Josip Broz Tito

Josip Broz Tito Јосип Броз Тито
Født	Josip Broz; 7. mai 1892; Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia)
Død	4. mai 1980 (87 år); Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)
Beskjeftigelse	Politiker, maskinarbeider, statsmann, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed
Utdannet ved	Den internasjonale Lenin-skolen
Ektefelle	Pelageya Belousova (1919–1936); Lucija Bauer (1936–1937); Herta Haas (1940–1943); Jovanka Broz (1952–1980) (forlover, bridesman)
Partner(e)	Elio
Barn	Žarko Broz; Mišo Broz
Parti	Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916); Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980) (avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitet	kongeriket Ungarn (1892–1918) (tema for: Østerrike-Ungarn); Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929); Kongeriket Jugoslavia (1929–1943); Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945); Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1980)
Gravlagt	Titos mausoleum
Medlem av	Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980) (æresmedlem); Makedonias akademi for vitenskap og kunst; Slovenias akademi for vitenskap og kunst; Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia
Utmerkelser	53 oppføringer Den nasjonale frigjøringsorden (1943); Frihetsordenen (1945); Seiersordenen (1945); Storkors av Æreslegionen (1956); Medaljen for seier og frihet 1945 (1946); Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950); Partisankorset (1946); Jawaharlal Nehrus pris (1971); Karl Marx-ordenen (1974); Karl Marx-ordenen (1977); Leninordenen (1972); Oktoberrevolusjonsordenen (1977); Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972); Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944); Stern der Völkerfreundschaft (1965); 1. klasse av Suvorovordenen (1944); Storkorset av Andeskondorordenen; Storkors av Stjerneordenen; Médaille militaire; Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden; Nilens orden; Nasjonalheltens orden; 1. klasse av Grunwald-korsets orden; Æresdoktor ved Universitet i Zagreb; Order the Red Banner; Krigskorset (1946); Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974); Storbånd av Krysantemumsordenen; Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969); Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester; Jugoslavias store stjernes orden; Storkors av Ordenen Virtuti Militari; Jugoslavias store stjernes orden; Stjerneordenen; Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964); Storkors av Ordenen Polonia Restituta; Order of the National Flag, 1st class (1977); Military Order of the White Lion (1946); Kjede av Den hvite løves orden (1946); Československá medaile za zásluhy I. stupně (1946); Řád Slovenského národního povstání (1946); San Marinos orden (1967); Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965); Serafimerordenen (1959); Ridder av Elefantordenen (1974); Den nassauske husorden av den gylne løve (1970); Storbånd av Leopoldsordenen (1970); Storkors av Den nederlandske løves orden (1970); Storkors av Frelserens orden; Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975); Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977); Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963); Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964)
	Jugoslavias president
	14. januar 1953–4. mai 1980
Forgjenger	Ivan Ribar
Etterfølger	Lazar Koliševski
	Jugoslavias statsminister
	29. november 1943–29. juni 1963
Forgjenger	Ivan Šubašić
Etterfølger	Petar Stambolić
	President for Jugoslavias kommunistforbund
	Mars 1939 - 4. mai 1980
Forgjenger	Milan Gorkić
Etterfølger	Stevan Doronjski
	Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
	1. september 1961 - 5. oktober 1964
Etterfølger	Gamal Abdel Nasser
	Signatur
	Josip Broz Tito på Commons

Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt ^hjelp•info) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.

Tidlige år

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen Kumrovec i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i området kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».

Andre verdenskrig

Artikkelen inngår i serien om Kommunisme


Retninger
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme
Nøkkelbegrep
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre
Marxist-leninistiske sosialiststater
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere
I Norge
NKP · AKP · Mot Dag
Personer
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.

Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.

Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».

Etterkrigstiden

Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.

I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.

Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.

I 1961 deltok han ved etableringen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.

Titos død

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i jugoslaviakrigene ett tiår senere.

Referanser

Litteratur

Milovan Đilas: Tito - En kritisk biografi (Tiden, 1982)

Se også

Eksterne lenker

(en) Josip Broz Tito – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Josip Broz Tito – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Josip Broz Tito på Internet Movie Database
(sv) Josip Broz Tito i Svensk Filmdatabas
(fr) Josip Broz Tito på Allociné
(en) Josip Broz Tito hos The Movie Database
(en) Josip Broz Tito på Discogs
(en) Josip Broz Tito på MusicBrainz
(en) Titoville

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

Search