Ribbeina (Latin: Costa) betegner de bueformede ben som omkranser, og sammen med brystbenet utgjør brystkassen (latin: thorax). Hos menneske finner man totalt 24 ribben, 12 på hver side, med mulighet for variasjon, i det noen mennesker har et par fler eller færre. Hos de fleste dyr (vertebrata) beskytter ribbena lunger, hjerte og andre indre organer. For noen dyr utgjør ribbena beskyttelse og støtte for hele kroppen (slanger), mens andre dyr har begrenset beskyttelse pga. mindre antall.
Røntgenbilde av menneskebrystkasse, med navn på ribbeina.
Mennesker av begge kjønn har vanligvis 12 par ribben. Unntak i begge retninger er kjent. De syv øverste er festet til både ryggradsknokler (thorax-delen av ryggraden) og brystben. De tre neste parene benevnes falske, siden de bare er løselig hengslet til brystbenet, mens de to siste kalles flytende, og ender løselig nær brystbenet.
Brysthulen er skilt fra magen ved mellomgolvet, som er en muskel som kontrollerer pusten ved å trekke seg rytmisk sammen og utvide seg.
Hos pattedyr ser man ribbena som en del av brystkassen. Fosterutviklingen viser imidlertid anlegg til ribbein langs nesten hele ryggraden før de tilbakedannes.
Noen reptiler har ribben nesten helt fra hode til slutten av bukhulen. Denne ordningen har de felles med fisk.
Skilpadder har fått sine ribbein og ryggsøyle omdannet til et skjold, der brystbeinet utgjør bukskjoldet.
Noen fiskearter har mere enn ett ribbein festet til hvert ledd i ryggsøylen. Den mest kjente arten her er sild. Ikke alle fiskearter har samme ordningen.
I Bibelens skapelsesberetning inngår at Eva ble skapt av ett av Adams ribben. Siden en ikke kan se noen mangel av ribben hos dagens hannkjønn, kan en fastslå med stor sikkerhet at mankoen ikke har vært arvelig.
