Pitesamisk

samisk språk
(Omdirigert frå Pitesamisk språk)

Pitesamisk eller arjeplogsamisk er eit samisk språk i den uralske språkfamilien. Dei få talarane som er att bur hovudsakleg i Sverige, kring og sør for Pite älv på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur; og det bur òg nokre få i Salten på norsk side.

Pitesamisk
bidumsámegiella
KlassifiseringUralsk
 samisk
Bruk
Tala iNoreg, Sverige
OmrådeNordland, Norrland
Pitesamisktalande i altca. 25–50[1]
RangeringIkkje topp-100
Skriftsystemlatinsk alfabet
Språkkodar
ISO 639-3sje
Tospråkleg vegskilt ved Árjepluovve (pitesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne, 2008
Pitesamisk-svensk ordbok fra 2016

I Sverige bur 30-40 talarar.[2] I Noreg har det vorte hevda at dei «siste som hadde pitesamisk som morsmål» skal ha døydd på 1950-talet,[3] men pitesamiske språkbrukarar i Fauske kommune vart refererte til i kjelder frå tidleg i 2000-åra, [4] og framleis i dag finst nokre få morsmålstalarar i Fauske kommune.[5]

Utbreiing

Språkområdet er på nordsida av Arvidsjaur og Arjeplog, langs Pite älv.[2] Det norske språkområdet er avgrensa «av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfattar Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner.»[6]

I Bodø driv det pitesamiske senteret Duaddara ráfe med arbeid for å revitalisera pitesamisk språk og kultur.[6] På 2010-talet byrja nokre nordmenn få opplæring i språket.[2]

Grammatikk

Fonologi (lydlære)

Vokalar

Pitesamisk har i følgje Lehtiranta 1992 s. 74 det klassiske 5-vokalsystemenet (hos Lehtiranta notert som i, u, e, å, a):

 fremremidtrebakre
lukkai u
halvopenɛ ɔ
open ɑ 

I tillegg har pitesamisk fire lange vokalar, to av dei er diftongert (hos Lehtiranta notert som ie, uo, aa, åå):

 fremremidtrebakre
lukka 
halvopen  ɔ:
open ɑ: 

Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlege trekket stadieveksling og det sørlege trekket omlyd i større eller mindre grad.

Stadieveksling

Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon (såkalla stadieveksling) etter visse grammatiske reglar:

nom.sg. guolle, ‘fisk’; akk.pl. guolijt ~ gulijt, ‘fiskane’

(Det same trekket finn vi att i den sørlege naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Omlyd

Sørlege dialektar av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ei matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[7] Vi kan oppsummere dette med å seie at:

  • dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
  • dei høge endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
  • ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.

I tabellform får vi da:

Lang rotvokalKort rotvokalEndingsvokal
áieuoååaiuo 
IIII–IIIIII–II      
áäieuauoååaiuåá a å o
e
äeuiui ij u uj

Merk at denne matrisa, som byggjer på Peter Steggo si matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.

Omlyd i norsk pitesamisk

Senking ved st. III

I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.

Heving føre -i og -u

Qvigstad har:

Suličælbmau-iSulitjelmaFauske kommune

Vokalsystem

Morfologi (formlære)

Pitesamisk har ni ulike kasus, nominativ, akkusativ og genitiv, dei lokale illativ (‘inn i’), inessiv (‘inni’) og elativ (‘ut av’), og dei ikkje-lokale adverbiale komitativ (‘med’), essiv (‘som’) og abessiv (‘utan’). Kasusbøyinga går fram av paradigmet for juällge ‘fot’, räjjdo ‘arbeidsreidskap’ og namma ‘namn’:

Kasus-ie (sg)-ie (pl)-uo (sg)-uo (pl)-a (sg)-a (pl)
Nomjuällgejuolgeräjjdoriejdonammanama
Akkjuolgevjulgijtriejdovriejduojtnamavnamajt
Genjuolgejulgijriejdoriejdojnamanamaj
Illjuallgájjulgijdarejdujriejdojdanammajnamajda
Inejuolgenjulgijnriejdonriejduojnnamannamajn
Elajuolgestjulgijstriejdostriejduojstnamastnamajst
Komjulgijn(a)julgijrejdujn(a)riejdojnamajn(a)namaj
Essjuällgenräjjdonnamman
Abejuolgedakriejdodaknamadak

Som det går fram av paradigmet, har pitesamisk stadieveksling og omlyd. Omlyden er mindre gjennomført lengst nord.

Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar, to tempora, tre tal og fire modi. Nektingsverbet blir bøygd i tempus.

Skriftspråk

I 2014 kom A grammar of Pite Saami av Joshua Wilbur,[8] 2015 kom Pitesamisk grammatik av Ann-Charlotte Sjaggo[9] og i 2016 Pitesamisk ordbok, frå skriftserien Samica.[2] Det offisielle skriftspråket som pitesamisk har hatt siden 2019.[10][11] byggjer på desse tidligere arbeid om pitesamisk grammatikk, ordforråd og ortografi.

Kjelder

Fotnotar

Bibliografi

Litteratur

  • Halász Ignácz: Lapponica, 1, Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark : gesammelt und zum Teil mit ungarischer Übersetzung, sowie einem lappisch-ungarisch und deutschen Glossar. Budapest : [s.n.], 1885. [Separatabdruck aus B. 19, der von der Ungar. Akademie d. w. herausgegebenen Zeitschrift “Nyelvtudományi közlemények”
  • Halász Ignácz (1893). Svéd-lapp nyelv, 5, A Pite-lappmark Arjepluogi egyházkerületéből. Budapest: Kiadja a Magyar Tudományos Akadémia. 
  • Halász Ignácz (1896). Svéd-lapp nyelv. VI. Pite lappmarki szótár és nyelvtan rövid karesuandói lapp szójegyzékkel. (PDF). Budapest: Kiadja a Magyar Tudományos Akadémia. 
  • Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1926, ISSN 0355-0230.
  • Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1992, ISBN 951-9403-55-8.
  • Ruong, Israel: Lappische Verbalableitung dargestellt auf Grundlage des Pitelappischen. (Uppsala universitets årsskrift; 1943:10)
  • Wilbur, Joshua (red.), 2016. Pitesamisk ordbok : samt stavningsregler, Samica 2. Freiburg: Universität Freiburg.
  • Wilbur, Joshua 2014: A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.

Bakgrunnsstoff