Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.

Antall gårdsbruk og dyrket areal i Norge som drives etter prinsippene for økologisk landbruk har minket med ca 18 % i løpet av 2010-tallet.^[1] Per 2019 var 1850 av de 39 000 gårdsbruk i Norge denne driftsformen. Arealmessig utgjør det 410 000 daa ferdig omlagt jord (ca. 40 000 lå per 2019 i karens, dvs omlegging). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 4,2 %.^[2] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.^[3]

Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for naturmiljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.^[4] Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.^[5]^[6] Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.^[7]^[8]

Idébakgrunn

Økologisk landbruk bygger på et syn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).^[9]

Økologisk landbruk bygger på føre-var-prinsippet basert på påstander om at vi ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.^[10]

Godkjenning og merking

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Næringsstoffer

Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.^[11] Påstander om kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i at produksjonsformen oppfattes som mer miljøvennlig, samt at mange tror at sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler er høyere^[9]. Det er blitt påvist at økologisk dyrket mat inneholder mer antioksidanter, som plantenes immunforsvar er bygget opp av^[12]. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon.^[13]

Dyrevelferd

Økologiforskriften^[14] og Debio stiller visse krav som angår dyrevelferd, for eksempel maksimalt antall dyr per dekar.

Forskriften inkluderer også krav om at kalver til melkekyr skal ha minimum tre døgn med dieperiode sammen med kua. I konvensjonell gårdsdrift blir mor og kalv separert i løpet av første døgn^[15]. Studier av Veterinærinstituttet antyder at kalver som tilbringer de første dagene med mor får dobbelt så høy tilvekst i perioden som de som skilles innen et døgn, i tillegg til å lære seg å spise kraftfôr tidligere^[16].

Miljø og bærekraft

Tilhengerne av økologisk landbruk hevder gjerne at driften er mer miljøvennlig og bærekraftig enn konvensjonelt landbruk.^[17]^[18] For å få det store bildet må man imidlertid regne inn alle faktorer som påvirker miljøet. Naturlige plantevernmidler som er tillatt i økologisk landbruk er ikke nødvendigvis mindre toksiske enn syntetiske,^[19] og det kreves ofte større mengder av disse. For å få samme avling med økologisk landbruk kreves det større arealer enn ved konvensjonelt landbruk, noe som øker miljøbelastningen.^[20]^[21] Lavere holdbarhet på økologiske produkter og manglende betalingsvilje i befolkningen medfører også mer matsvinn,^[22] noe som ytterligere øker forskjellene i forholdet mellom konsumert produkt pr. areal. En global omlegging av alt landbruk til økologisk drift ville medføre en økning i klimagassutslipp,^[23] i tillegg til at verdens befolkning ikke kunne brødføs.^[24]