André Gide
André Gide (født 22. november 1869 i Paris, død 19. februar 1951 samme sted) var en fransk forfatter og mottok Nobelprisen i litteratur i 1947. Hans karrière strekker seg fra begynnelsen av symbolistbevegelsen, over den gryende antikolonialismen på 1920-tallet og frem til etterkrigstiden.
| André Gide | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | André Paul Guillaume Gide 22. nov. 1869[1][2][3][4]  Paris (Det andre franske keiserdømme)[5][4] | ||
| Død | 19. feb. 1951[1][2][6][3] (81 år) Paris (Den fjerde franske republikk)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, filmprodusent, essayist, dramatiker,[8] romanforfatter, dagbokskriver, reiseforfatter, oversetter,[9] selvbiograf, skribent,[8] prosaforfatter, manusforfatter | ||
| Utdannet ved | Lycée Henri IV École alsacienne | ||
| Ektefelle | Madeleine Gide (–1938) | ||
| Far | Paul Gide | ||
| Mor | Juliette Gide | ||
| Barn | Catherine Gide | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière de Cuverville[10] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[11][12] | ||
| Medlem av | Décades de Pontigny comité de lecture des éditions Gallimard (1938–1939) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1947)[13][14] Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1949) Goethe-medaljen for kunst og vitenskap | ||
| Sjanger | Roman, prosa, dramaturgi | ||
| Notable verk | The Immoralist, Den trange port, La Symphonie Pastorale, The Counterfeiters, Corydon, The Fruits of the Earth, Les Caves du Vatican, Si le grain ne meurt, Travels in the Congo, Retour de L'U.R.S.S., Q1216094, La Séquestrée de Poitiers, Q3201527, Q3226237 | ||
| Påvirket av | Henry Fielding, Johann Wolfgang von Goethe, Victor Hugo, Fjodor Dostojevskij, Stéphane Mallarmé, Friedrich Nietzsche, Joris-Karl Huysmans, Rabindranath Tagore, Roger Martin du Gard, Oscar Wilde | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1947 |
Liv og virke
Bakgrunn
André Gide vokste opp i Paris som eneste barn av en velstående kalvinistisk familie. Faren var professor i rettsvitenskap og kom fra borgerskapet i den sørfranske småbyen Uzès, moren kom fra storborgerskapet i Rouen. Faren døde da André var elleve år. Rett nok utløste ikke dette noen nød, men det forsterket det sterke puritanske drag i oppdragelsen som moren stod for.
Han ble ansett som et vanskelig barn, med hyppige skifter mellom skoler og privatlærere. Han led av nervekriser allerede i førpuberteten.
Gide kunne imidlertid fullføre skolegangen i 1890 fra tradisjonsgymnasiet Henri IV, der han var blitt venner med blant andre den senere forfatter Pierre Louÿs og den senere sosialistiske politikeren Léon Blum.
Under et lenge besøk i Rouen i 1882 innledet han et forhold med sin nesten tre år eldre kusine Madeleine Rondeaux, som han i 1890 mente seg stilltiende forlovet med. Men hun unndro seg disse ekteskapsplanene, trolig under påtrykk fra mødrene til begge parter.
Forfatter
Gides religiøse oppdragelse er med på å forklare den spenning mellom asketisme og livsbejaelse som ble et grunntrekk for hans litterære produksjon. Han debuterte anonymt i 1891 med Les cahiers d'André Walter, der han, likesom i et par noveller, La tentative amoreuse ou le traité du vain désir og Le voyage d'Urien røper en sterk påvirkning fra Stéphane Mallarmé og symbolismen.
Etter en helsereise til Tunis gjort tok Gide med Paludes (1895) farvel av sitt symbolistiske forfatterskap, og hevdet heretter formens betydning. I Les nourritures terrestres (1897) fremhever han, etter påvirkning fra Friedrich Nietzsche, de underbevisste drifter som kunstens fremste kilde, noe som kom til å vekke stor oppstandelse blant de symbolistiske forfatterne.
Gide er like kjent for sine romaner som for sine selvbiografiske verker. Han viste fram konfliktene og til sist forsoningen mellom to sider av sin personlighet, som hadde blitt adskilt av sneversynt utdannelse og sosial moralisme. Hans verker kan bli sett på som en undersøkelse av frihet og myndighet i møte med moralistiske og puritanske restriksjoner, og fløt rundt sine jevnlige anstrengelser i å oppnå intellektuell ærlighet. Hans selvutleverende tekster reflekterer hans søken etter en helhet i egen personlighet, selv i hans sammensatte seksualitet, uten å miste verdier. Hans politiske aktivitet er orientert av den samme etos, som antydet av hans tilbakevisning av kommunismen etter et besøk i Sovjetunionen i 1936.
Hans selvbiografi fra 1946 og dagbøkene (utgitt 1939, 1942 og 1950) gir innblikk i Andrés kompliserte personlighet. I 1895 inngikk han et konvensjonelt ekteskap med sin kusine Madeleine Rondeaux. André Gide var homofil av legning, og ekteskapet ble aldri fullbyrdet.[15]
Bibliografi (utvalg)
Romaner (norske titler)
- (1902) – L'immoraliste (Den umoralske)
- (1909) – La porte étroite (Den trange port)
- (1919) – La symphonie pastorale (Hyrden)
- (1925) – Les faux-monnayeurs (Falskmyntnerne)
Referanser
Eksterne lenker
- (en) André Gide – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Gide – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Gide på Internet Movie Database
- (en) André Gide hos The Movie Database
- (en) André Gide hos Internet Broadway Database
- (en) André Gide på Discogs
- (en) André Gide på MusicBrainz
- (fr) Catherine Gide Foundation, redigert av Catherine Gide, hans datter
- (en) Verker av André Gide i Prosjekt Gutenberg
- (en) Center for Gidian Studies
- (fr) Amis d'André Gide
- (en) Nobelprisen i litteratur 1947 hos Nobelprize.org
- (en) André Gide hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1947