Béla Bartók
Béla Viktor János Bartók (født 25. mars 1881 i Nagyszentmiklós, nåværende Sánnicolau Mare, Romania, død 26. september 1945 i New York) var en ungarsk komponist.
Béla Bartók | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mars 1881[1][2][3][4] Nagyszentmiklós, Østerrike-Ungarn | ||
Død | 26. sep. 1945[1][2][3][4] (64 år) New York[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Utdannet ved | Franz Liszt-akademiet (1899–1903)[7] Gymnasium Grösslingová | ||
Ektefelle | Ditta Pásztory-Bartók (1923–1945) Márta Ziegler (1909–1923) | ||
Far | Béla Bartók | ||
Mor | Paula Voit | ||
Barn | Péter Bartók Béla Bartók | ||
Nasjonalitet | Ungarn[8] USA (1945–)[9] | ||
Gravlagt | Ferncliff gravlund (1945–1988) Farkasréti gravlund (1988–) | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Kossuthprisen (1948) Grammy Trustees Award (1984) Ridder av Æreslegionen (1930)[10] | ||
Sjangre/ former | Opera, klassisk musikk | ||
Instrument | Piano | ||
IMDB | IMDb | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Bartóks far, Béla Bartók den eldre, var direktør for en landsbruksskole og spilte cello i et amatørorkester. Moren, Paula Bartók, født Voit, var lærerinne. Bartók hadde en yngre søster ved navn Elza (født 1885). Etter farens tidlige død i 1888 overtok moren oppdragelsen alene og gav Bartók hans første klaverundervisning. Fra 1893 fikk han musikk- og komposisjonsundervining i Bratislava. Fra 1899 studerte Bartók klaver og komposisjon i Budapest.
Musiker
Bartók var interessert i folkemusikk og viet en stor del av livet sitt til å studere den ungarske og rumenske musikktradisjonen. I løpet av levetiden samlet han og utga omtrent 2000 folkemelodier. Bartóks egen musikk hadde også sterk innflytelse fra harmonikk og spesielle rytmer hentet fra folkemusikken. Han var en religiøs fritenker og ble unitar i 1916, da han traff på unitarer mens han samlet folkemusikk i Transilvania. Hans sønn forble menighetsformann for en unitarisk kirke helt til sin død (Béla Bartók Unitarkirke i Budapest er oppkalt etter komponisten).
Bartóks tidlige verker var influert av romantikere, blant andre Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Senere verk var inspirert av franskmannen Claude Debussy.
Som mange andre i hans periode flyktet han fra nazismen og slo seg ned i USA i 1940.
Bartók fikk diagnosen leukemi, en form for kreft i 1944.
Han komponerte Solosonaten for fiolin for Yehudi Menuhin i 1944.
Utvalgte verker
Orkestermusikk
Kormusikk
Kammermusikk
- Sonate for to klaver og slagverk
- Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta
- Seks strykekvartetter
- Tre fiolinsonater
Piano
- Allegro barbaro (1911)
- Sonatine (1915)
- Rumenske folkedanser (1915)
- Sonate (1926)
- Mikrokosmos (1926, 1932–39)
Scenemusikk
Referanser
Eksterne lenker
- (hu) Offisielt nettsted
- (en) Béla Bartók – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Béla Bartók – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Béla Bartók på Internet Movie Database
- (no) Béla Bartók hos Sceneweb
- (sv) Béla Bartók i Svensk Filmdatabas
- (da) Béla Bartók på Filmdatabasen
- (da) Béla Bartók på danskefilm.dk
- (fr) Béla Bartók på Allociné
- (en) Béla Bartók på AllMovie
- (en) Béla Bartók hos Internet Broadway Database
- (en) Béla Bartók på Discogs
- (en) Béla Bartók på MusicBrainz
- (en) Béla Bartók på Spotify
- (en) Béla Bartók på AllMusic
- Bartok at Naxos Arkivert 19. august 2006 hos Wayback Machine.
- Bartók Béla Memorial House, Budapest Arkivert 12. september 2007 hos Wayback Machine.