Buzz Aldrin

Aldrin ble født i Glen Ridge i New Jersey,^[15][16] til Edwin Eugene Aldrin sr., en karrieresoldat, og hans hustru Marion (født Moon).^[17][18] Hans slektsbakgrunn er skotsk, svensk,^[19] og tysk. Etter å ha tatt eksamen fra videregående skole i Montclair i New Jersey i 1946,^[20] avslo han et fullt stipend til Massachusetts Institute of Technology og begynte isteden på militærskolen i West Point ved New York. Hans kallenavn «Buzz» har sin opprinnelse i barndommen: den yngste av hans to eldre søstre ga feil uttale på «brother» (bror) som «buzzer», og dette ble forkortet til Buzz. Aldrin gjorde det til sitt lovlige navn i 1988.^[21]

Buzz Aldrin tok eksamen som den tredje beste i sin klasse på West Point i 1951 og med en grad som Bachelor of Science i ingeniørvitenskap. Han ble utnevnt til sekondløytnant i det amerikanske flyvåpenet og tjenestegjorde som jetjagerpilot i løpet av Koreakrigen. Han fløy 55 krigstokt i jagerflyet F-86 Sabre og skjøt ned to Mikojan-Gurevitsj MiG-15. Utgaven av magasinet Life for 8. juni 1953 hadde fotoer tatt av Aldrin på hans kanoner av den ene russiske piloten som hoppet ut av sitt ødelagte fly.^[22]

Ved den påfølgende karrieren i krigen ble Aldrin innsatt som instruktør i luftartilleri ved flybasen Nellis i Nevada og deretter til assistere rektor ved fakultetet til det amerikanske flyvåpenets akademi som da nylig var kommet i gang i 1955. Han fløy F-100 Super Sabre som flykommandant ved flybasen Bitburg i Vest-Tyskland i 22. flyskvadron. I 1963 tok Aldrin sin D.Sc., en høyere doktorgrad, i astronautikk fra Massachusetts Institute of Technology. Hans eksamensavhandling var «Line-of-sight guidance techniques for manned orbital rendezvous»,^[23] hvor han i dedikasjonen skrev at «I håpene at dette arbeidet på et vis kan bidra til deres utforskning av verdensrommet, er det dedikert til mannskapet til dette landets president og framtidige bemannede romprogrammer. Om bare jeg kunne bli med dem i deres spennende bestrebelser.» Ved fullførelsen av sin doktorgrad ble han overført til Gemini Target Office for romfartsavdelingen i Los Angeles før han ble utvalgt som en astronaut. Hans første søknad for å bli astronaut ble avslått på grunnlag av at han aldri hadde vært testpilot, men forutsetningen ble fjernet og han søkte på nytt og ble akseptert inn i den tredje astronautklassen.

Aldrin ble plukket som en del av den tredje gruppen av NASA-astronauter som ble utvalgt i oktober 1963. Etter at dødsfallene til det opprinnelige hovedmannskapet til Gemini 9, Elliot See og Charles Bassett, ble Aldrin og Jim Lovell fremmet som støttemannskap for oppdraget. Hovedmålet var det reviderte oppdraget (Gemini 9A) var å møtes og dokke med et målfartøy, men da dette feilet, improviserte Aldrin en effektiv øvelse for fartøyet til å ha en samkjøring i verdensrommet. Han ble bekreftet som pilot på Gemini 12, det siste Gemini-oppdraget og den siste sjansen til prøve metoder for romvandring. Aldrin satte en rekord for romvandring og demonstrerte at astronauter kunne arbeide utenfor romfartøyet.

Den 21. juli 1969 ble han den andre astronauten som spaserte på Månen, opprettholdt sin rekord med total romvandringstid inntil denne ble overgått ved Apollo 14. Det har vært mye spekulasjon om Aldrins ønske om å være den aller første til å gå på Månen.^[24] I henhold til ulike redegjørelser fra NASA, hadde han opprinnelig blitt foreslått som den første til å gå på Månens overflate, men på grunn av plasseringen til astronautene i den kompakte månelandingsmodulen, var det enklere for kommandanten Neil Armstrong å forlate månefartøyet først.

Aldrin, som tilhørte den amerikanske presbyterianske kirke, var den første personen som holdt en religiøs seremoni på Månen. Etter å ha landet på Månen sendte han følgende beskjed tilbake til Jorden med radio: «Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å be alle som hører på, enhver og hvor enn de måtte være, om å ta en pause for øyeblikket og kontemplere over hendelsene de siste få timene, og å vise sin takknemlighet på hans eller hennes egen måte.»^[25] Han tok nattverd på Månens overflate,^[26] men holdt det hemmelig grunnet et søksmål fra den ateistiske aktivisten Madalyn Murray O'Hair grunnet høytlesningen fra Første Mosebok om bord på Apollo 8.^[27] Aldrin, som er eldste i kirken, benyttet et nattverdsutstyr gitt til ham og uttalte ordene benyttet av sin presbyterianske prest Dean Woodruff.^[28][29]

• Gemini 12 – Siste ferden i Gemini-programmet
• Apollo 11 – De første menneskene på Månen

EVA

• Gemini 12 – Tre romvandringer
  • 12. nov 1966: 2 timer, 29 minutter
  • 13. nov 1966: 2 timer, 6 minutter
  • 14. nov 1966: 55 minutter
• Apollo 11 – Aller første månevandring
  • 21. juli 1969: 2 timer, 31 minutter 40 sekunder

• 
  Buzz Aldrin inne i månelandingsfarkosten.
• 
  Aldrins fotavtrykk på månen.
• 
  Aldrin ved foten til Lunar Module på månen.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Buzz Aldrin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Buzz Aldrin på Internet Movie Database
• (en) Buzz Aldrin hos The Movie Database
• (en) Buzz Aldrin hos Behind The Voice Actors
• (en) Buzz Aldrin på Twitter
• (en) Buzz Aldrin på Facebook
• Buzz Aldrin på Instagram
• Buzz Aldrin på Reddit