Calabria
Calabria[a] er en administrativ region i sørlige Italia og utgjør «tåen» i Appenninerhalvøya da Den italienske halvøya ligner på en lang støvel. Hovedstaden er Catanzaro, men Reggio Calabria er den største byen i antall innbyggere og setet for det kalabrianske regionalrådet.
| Calabria | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Regione Calabria | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Status | Region | ||||
| Adm. senter | Catanzaro | ||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 10 15 221,9 km² | ||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 10 1 947 131[1] (2019) | ||||
| Bef.tetthet | 127,92 innb./km² | ||||
| Kommuner | 409 | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| President | Roberto Occhiuto (2021 –) | ||||
 Calabria 39°00′N 16°30′Ø | |||||
Calabria grenser i nord mot Basilicata, i øst og sør mot Det joniske hav og i vest mot Tyrrenhavet. Helt i sør ligger Sicilia på den andre siden av Messinastredet. Regionen dekker 15 080 km² og har en samlet befolkning på noe under 2 millioner mennesker.[trenger referanse]
I antikken var regionen kjent som Bruttium, som omfattet den sørlige delen av Puglia og halvøya Salento, også kjent som Italias hæl.
Administrativ inndeling
Calabria er delt i fire provinser og et storbyområde:
- Catanzaro (15,9% km²)
- Cosenza (44,1% km²)
- Crotone (11,4% km²)
- Reggio Calabria (21,1% km²)
- Vibo Valentia (7,6% km²)
Historie
Calabria er en av de eldste regioner i Italia. De første bosetninger som dannet landsbyer oppsto rundt 3 500 f.Kr.[2] Rundt 1 500 f.Kr. bosatte en oskisktalende, italisk stammer seg i regionen. To av disse stammene var enotriere (oversettes som «vinmakerne») og italierne (oppkalt etter Italos, den mytologiske stamfar). Den greske kontakten førte til at Calabria fikk navn etter stammen, og var den første regionen som ble kalt Italia.[3][4][5] Grekerne bosatte seg i stort antall langs kysten i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. og flere av deres bosetninger, inkluderte den første italienske byen, Rhégion (Reggio di Calabria) og deretter Sybaris, Kroton (Crotone), en bosetning som fikk mange olympiske mestre og hvor matematikeren Pythagoras senere bosatte seg, og Locri som var ble de ledende byene i Magna Graecia på 500- og 400-tallet f.Kr. Grekerne fikk et intellektuelt senter i Sybaris[6] og byen Kroton ble et senter for filosofi, vitenskap og medisin med hjelp fra Pythagoras og Alkmaion. Sybaris hadde «vinodukter» som var en rekke med rør som fraktet vin til borgernes hjem.[7][8] Locri ble kjent som byen hvor Zaleukos skapte den første vestlige greske lov.
Grekerne ble erobret på 200-tallet f.Kr. av omstreifende oskiske stammer fra nord, inkludert en gren med samnitere som ble kalt bruttiere. De underkastet de greske byene i Calabria og opprettet nye byer, inkluderte hovedstaden Consentia, som er dagens Cosenza.
Romerne erobret området etter innbitt motstand, muligens mer motstand enn hva romerne møtte fra andre italiske folk. Ved begynnelsen av romernes velde dannet regionen Regio III Lucania et Bruttii i romersk Italia. Etter at Alarik I, vestgoternes konge, herjet Roma i år 410 ble han syk av malaria og døde i Cosenza. Legender hevder at han hadde med seg Romas skatter som ble gravlagt under elven Busento.[9]
På 500-tallet kom nye grekere til området i form av bysantinere. De blomstret i området og byer som Stilo og Rossano fikk stor rikdom og status. I dag har disse byene fortsatt beholdt mye av sin bysantinske kulturarv med bysantinsk arkitektur i kirkene La Cattolica i Stilo og San Marco Evangelista i Rossano. Det hevdes at bysantinerne ga Calabria dets navn fra begrepet kalos-bruo i betydningen «fruktbar jord».[9]
Fra 800-tallet begynte arabiske muslimene i form av sarasenere å invadere kysten av Calabria i et forsøk å bryte ned den bysantinske kontrollen. Denne gruppen av arabere hadde allerede etablert seg på Sicilia som ble benyttet som base for herjingstokter mot det italienske fastlandet. Sarasenere klarte aldri å få fotfeste i Calabria, men kontrollerte og undertrykte flere landsbyer. I 918 ble Reggio erobret og det meste av befolkningen ble solgt til slaveri og elendighet på slavemarkedene i nordlige Afrika.[10]
Først på 1060-tallet greide normannerne under ledelse av Robert Guiscards bror Roger å stoppe arabernes videre framgang og etablere en tilstedeværelse i dette grenselandet og organiserte en myndighet langs bysantinske linjer. Den ble ledet av lokale greske magnater fra Calabria. Senere etablerte Roger det som kom til å bli kongedømmet Sicilia. De administrative inndelingene som ble opprettet i middelalderen ble opprettholdt fram til tidlig moderne tid: Calabria Citeriore (eller latinske Calabria) i den nordlige halvdel og Calabria Ulteriore (eller greske Calabria) i den sørlige halvdelen. Ved slutten av middelalderen snakket folk i store deler av Calabria fortsatt gresk som sitt morsmål.[11] På 1200-tallet reiste en fransk kronikør gjennom Calabria og hevdet at «bøndene i Calabria snakker ikke noe annet enn gresk.»[12] Ved 1400- og 1500-tallet hadde imidlertid gresk blitt fortrengt av latin gjennom prosessen av italienisering.[13] I dag kan de siste levninger av gresk bli hørt blant folk tilhørende grikofolket i Aspromontefjellene i sørlige Calabria.
Calabria er også hjem til en stor andel etniske albanere (Arbëreshë) som flyktet fra den ottomanske invasjonen av Balkan på 1400-tallet etter folkeheltens "Gjerg Kastrioti Skenderbeu" sin død. Akkurat som grikofolket, har Arbëreshëfolket bevart store deler av sin kultur og språket. Den dag i dag er det så mange som tretti albansktalende landsbyer i Calabria.[14]
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Calabria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Calabria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Calabrias historie, kultur, språk og slektsforskning
