Danmarks kulturkanon
Danmarks kulturkanon (eller bare Kulturkanonen) er en liste med 108 kunstverker. Listen ble utviklet fra 2005–2006 som et statlig initiert forsøk på en kanondannelse av essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv.
Kulturkanonen ble lansert av daværende kulturminister Brian Mikkelsen høsten 2004. Senere satte Kulturministeriet ned syv såkalte kanonutvalg, bestående av i alt 35 medlemmer, som i april 2005 startet arbeidet med å velge ut hovedverker i den danske kulturarven. Formann for de syv utvalgene under ett ble professor Jørn Lund. Verkene ble valgt innenfor kategoriene arkitektur, design, billedkunst, teater, litteratur, film og musikk. Dessuten ble det utarbeidet en særlig kanon for barnekultur. Kulturkanonens endelige innhold ble publisert 24. januar 2006[1] og er nedenfor anført etter de forskjellige kategoriene.
Kulturkanonen er ment å være en introduksjon til den danske kulturarven og utgangspunkt for videre lesing og debatt. Som oppfølger til selve kanonen ga Kulturministeriet ut boken Kulturkanon skrevet av Mette Viking og Erik Høvring[2][3] senere samme år. Kulturkanonen fikk også eget nettsted.
Prosessen med utvelgelsen av kanonen og det endelige innholdet fikk kritikk fra flere hold og en rekke alternative kanoner er blitt foreslått, dels innenfor de åtte offisielle kategoriene, dels på områder som ikke er med i Kulturkanonen. Også flere av dem som ble utpekt til en del av kulturkanonen, har tatt avstand fra den.[4] Kulturminister Brian Mikkelsen ble sterkt kritisert for å ha blandet sin egen politiske kultur- og verdikamp sammen med kulturkanonen på De Konservatives landsmøte.[5] Brian Mikkelsen beklaget senere uttalelsen, men gjentok etterpå sammenblandingen, noe som møtte gjentatt kritikk fra enkelte av kanonutvalgenes medlemmer.
Arkitektur
I utvelgelsen av verker til kanonen for arkitektur lå kravet om at Kanonutvalget skulle velge 12 verker og utvalget av verker skulle inneholde både bygningskunst og landskapskunst. Utvalget hadde mange diskusjoner om kriteriene for utvelgelse og satte opp noen definisjoner.
De to viktigste utvelgelseskriteriene var: «...arkitektonisk kvalitet, værkets egen syntese og værkets samfundsmæssige betydning og kraft, herunder værket som repræsentant for et værdisæt i dansk arkitektur.»
Begrepet «dansk arkitektur» ble definert som bygningsverk i Danmark tegnet av en eller flere danske eller utenlandske arkitekter og/eller verk i utlandet tegnet av danske arkitekter.
Kanonutvalget besto av: Arkitekt Lone Wiggers (formann), arkitekt, professor Carsten Juel-Christiansen, dr.agro., professor Malene Hauxner, arkitekt Lars Juel Thiis, direktør og arkitekt Kent Martinussen.[6]
| Bygning | Sted | År | Arkitekt | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Hover kirke | Hover Sogn, Jylland | 12. århundre | Ukjent |  |
| Glorup herregård | Svindinge Sogn, Nyborg, Fyn | 12. århundre bygget om 1742—1743 1762—1765 og 1773—1775 | Philip de Lange, Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin |  |
| Frederiksstaden | København | 1749—1771 | Nicolai Eigtved |  |
| Vor Frue kirke | København | 1811—1829 | C.F. Hansen |  |
| Dyrehaven | Klampenborg, Sjælland | 1846 | Rudolph Rothe |  |
| Lægeforeningens boliger—Brumleby | Østerbro, København | 1854—1856 | Michael Gottlieb Bindesbøll og Vilhelm Klein |  |
| Mariebjerg kirkegård | Gentofte, Sjælland | 1925—1935 | G.N. Brandt |  |
| Aarhus Universitet | Aarhus | 1931 | Kay Fisker, C.F. Møller, Povl Stegmann og C.Th. Sørensen |  |
| Aarhus rådhus | Aarhus | 1937—1942 | Arne Jacobsen og Erik Møller |  |
| Fingerplanen | København | 1947 | Peter Bredsdorff |  |
| Operahuset i Sydney | Sydney | 1957—1973 | Jørn Utzon |  |
| Østbroen, Storebælt | Sjælland og Fyn | 1991—1998 | Dissing+Weitling |  |
Billedkunst
Kanonutvalget for billedkunst satte som et kriterium for at et verk skulle være kanonisk at kunstnerens livsverk måtte være avsluttet. Et annet moment de var enige om, var at bare de verkene skulle være med som en av utvalgsmedlemmene brant for. På denne måten ble det i første omgang konsensus om syv verker. Hver av utvalgets fem medlemmer kunne deretter velge et verk hver.
Kanonutvalget besto av: Billedhugger, professor Hein Heinsen (formann), direktør Hans Edvard Nørregård-Nielsen, kunsthistoriker Bente Scavenius, billedkunstner, professor Bjørn Nørgaard, billedkunstner og forfatter Sophia Kalkau.[7]
Design og kunsthåndverk
Kanonutvalget for design og kunsthåndverk plukket ut 12 verker. Dette er verker utvalget mente var relevante i den tiden de ble skapt, samt at de har bruks- og erkjennelsesverdi fremdeles. Verkene er også vesentlige i et internasjonalt perspektiv.
Kanonutvalget besto av: Arkitekt og lektor Merete Ahnfeldt-Mollerup (formann), designer og keramiker Erik Magnussen, designer Astrid Krogh, keramiker Ursula Munch-Petersen, designer Louise Campbell.[8]
| Verk | Skaper | År | Bilde |
|---|---|---|---|
| Vikingskipet Skuldelev 2 | Ukjent | ca. 1042 |  |
| Flora Danica (bokverket) og «Flora Danica» (serviset) | Georg Christian Oeder (bokverket), Johann Christoph Bayer (dekoren av serviset), med flere kunstnere | 1761—1883 |  |
| Thorvald Bindesbølls livsverk | 1846—1908 |  | |
| Knud V. Engelhardts livsverk | 1882—1931 |  | |
| Marie Gudme Leths livsverk | 1895—1997 | ||
| PHs skjermsystem | Poul Henningsen | 1925— utvikles stadig |  |
| Teservise | Gertrud Vasegaard | 1956 | |
| Gedser forsøksmølle | Johannes Juul | 1957 |  |
| Pantonstolen | Verner Panton | 1960 |  |
| Polyetherstolen | Gunnar Aagaard Andersen | 1964 | |
| Kevihjulet | Jørgen Rasmussen | 1965 |  |
| Fiberline fasadesystem | Fiberline Composites og Schmidt Hammer Lassen | 2006 | |
Film
Kanonutvalget for film har i utvelgelsen av filmer valgt å fokusere på filmer utvalget mener speiler den danske virkeligheten og at de har danske skuespillere. Utvalget har allikevel tatt med filmen Sult, som foregår i Oslo og hvor skuespilleren er svensk.
Kanonutvalget besto av: Filminstruktør Susanne Bier (formann), kunstnerisk leder Vinca Wiedemann, direktør Tivi Magnusson, forfatter og anmelder Ole Michelsen, programsjef Jacob Neiiendam.[9]
_by_Erling_Mandelmann.jpg)
Litteratur
Kanonutvalget for litteratur sier i sin begrunnelse at de har valgt verker som har vist seg å inneholde kvalitet også over tid og «På den baggrund opfatter vi alle de valgte værker som væsentlige bidrag både til dansk litteratur og til dansk kultur i bredere forstand. De er resultater af en original og dristig kunstnerisk indsats, som også er værdifulde. De er værd at bevare for eftertiden, fordi de giver referencepunkter i et moderne globaliseret vidensamfund.»[10]
Kanonutvalget besto av: Professor Finn Hauberg Mortensen (formann), professor Erik A. Nielsen, forfatter Mette Winge, forfatter Claes Kastholm Hansen, forfatter Jens Christian Grøndahl.
.jpg)
_by_Erling_Mandelmann.jpg)
Musikk
Kanonutvalget for musikk sier i sin begrunnelse at de har lagt vekt på spennvidden innen dansk musikk og at de vil sette fokus på verkene fremfor den enkelte kunstners biografi. Utvalget presenterer to lister; en med partiturmusikk og en med populærmusikk og sier: «Fra Weyses Morgen- og aftensange over Carl Nielsen, Rued Langgaard og guldalderjazz til ‘Dansevise’, Kim Larsen og TV-2. Derfor præsenterer udvalget to lister, én med populærmusik og én med partiturmusik. De to lister skal dog alligevel opfattes som en samlet helhed. Uden Carl Nielsen ingen Kim Larsen og så fremdeles.»[11]
Kanonutvalget besto av: Kor- og orkestersjef Per Erik Veng (formann), forfatter Jørgen I. Jensen, redaksjonssjef Torben Bille, forskningsbibliotekar og forfatter Inger Sørensen, musiker og forfatter Henrik Marstal.
Kunstmusikk
| Komponist/tekstforfatter | Verk | År | Bilde |
|---|---|---|---|
| F.L.Æ. Kunzen | Holger Danske | 1789 |  |
| C.E.F. Weyse | Otte Morgensange og Syv Aftensange | 1837 og 1838 |  |
| H.C. Lumbye | Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop | 1844, 1845 og 1847 |  |
| Niels W. Gade | «Elverskud» | 1854 |  |
| J.P.E. Hartmann | Vølvens Spaadom | 1872 |  |
| Peter Heise | «Drot og marsk» | 1878 |  |
| Carl Nielsen | Maskarade | 1906 |  |
| Carl Nielsen | Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige | 1916 | |
| Rued Langgaard | Antikrist | 1923 |  |
| Per Nørgård | Symfoni nr. 3 | 1976 | |
| Pelle Gudmundsen-Holmgreen | Symfoni-Antifoni | 1978 | |
| Høyskolesanger–Sangantologi | |||
| C.E.F. Weyse (1826) Tekst: N.F.S. Grundtvig | «Den signede dag med fryd vi ser» | 1826 | |
| Folkemelodi, tekst folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig | «Det var en lørdag aften» | 1849 |  |
| Folkemelodi og tekst fra Mariagerområdet. | «En yndig og frydefuld sommertid» | Trykket i A.P. Berggreens Danske folkesange 1869 | |
| Melodi Carl Nielsen og tekst Ludvig Holstein | «Vi sletternes sønner» | Melodi 1906, tekst 1903 | |
| Melodi Carl Nielsen og tekst Jeppe Aakjær | «Jens Vejmand» | Melodi 1907, tekst 1905 | |
| Melodi Thomas Laub og tekst St.St. Blicher | «Det er hvidt herude» | Melodi 1914, tekst 1838 | |
| Melodi Oluf Ring og tekst Thøger Larsen | «Danmark, nu blunder den lyse nat» | Melodi 1922, tekst 1914 | |
| Melodi Poul Schierbeck og tekst H.C. Andersen | «I Danmark er jeg født» | Melodi 1926, tekst 1850 | |
| Melodi Thorvald Aagaard og tekst L.C. Nielsen | «Jeg ser de bøgelyse øer» | Melodi 1931, tekst 1901 | |
| Melodi Otto Mortensen og tekst Helge Rode | «Du gav os de blomster, som lyste imod os» | Melodi 1939, tekst 1921 | |
| Melodi Otto Mortensen og tekst Alex Garff | «Septembers himmel er så blå» | Melodi og tekst 1949 | |
| Melodi P.E. Lange-Müller /Shu-Bi-Dua og tekst Holger Drachmann | «Vi elsker vort land» | Melodi 1887 og 1980, tekst 1885 |
Populærmusikk
| Komponist/tekstforfatter | Verk | År | Bilde |
|---|---|---|---|
| Kai Normann Andersen | Et utvalg av 12 sanger : «Musens sang», «Den allersidste dans», «Pige træd varsomt», «Å hvor jeg, ih, hvor jeg, uh hvor jeg vil», «I dit korte liv», «Man binder os på mund og hånd», «Alle går rundt og forelsker sig», «Gå ud og gå en tur», «Glemmer du», «Titte til hinanden», «Drømmeland» og «Gå med i lunden» | 1925—1959 | |
| Dansk Guldalderjazz | Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 | 1940—1949 | |
| Savage Rose | The Savage Rose | 1968 | |
| Kim Larsen | Værsgo | 1973 |  |
| Benny Andersen og Povl Dissing | Svantes Viser | 1973 |  |
| Gasolin' | Live sådan | 1976 | |
| Kliché | Supertanker | 1980 | |
| C.V. Jørgensen | Tidens Tern | 1980 |  |
| Sebastian | Stjerne til støv | 1981 | .jpg) |
| Palle Mikkelborg med Miles Davis | Aura | 1984/1985 | |
| tv·2 | Nærmest lykkelig | 1988 | |
| Evergreens (sangantologi) | |||
| Sven Gyldmark/Poeten | «Solitudevej» - Sunget av Elga Olga Svendsen. | Fra Cirkusrevyen 1953 | |
| Sven Gyldmark & Erik Leth | «Er du dus med himlens fugle» - Sunget av Poul Reichhardt. | Fra filmen Vagabonderne på Bakkegården 1958 | |
| Vidar Sandbeck & Peter Mynte - single | «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» Sunget av Raquel Rastenni. | 1960 | |
| Bjarne Hoyer & Ida From | «To lys på et bord» - Sunget av Otto Brandenburg | Fra Dansk Melodi Grand Prix 1960 | |
| Otto Helge Francker & Sejr Volmer-Sørensen | «Dansevise» - Fremført av Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann. | Fra Dansk Melodi Grand Prix 1963 | |
| Bent Fabricius-Bjerre & Klaus Rifbjerg | «Duerne flyver» - Sunget av Cæsar. | Fra filmen Jeg er sgu min egen 1967 | |
| John Mogensen | «Så længe jeg lever» - Sunget av John Mogensen. | Single 1970, også på albumet John Mogensen: John 1973 | |
| Anne Linnet/Anne Linnet | «Smuk og dejlig» fremført av Shit & Chanel. | Fra albumet Shit & Chanel, 1975 |  |
| Peter A.G. Nielsen/Gnags | «Under Bøgen» - Fremført av Gnags. | Fra albumet Er du hjemme i aften, 1977 |  |
| Shu-bi-dua | «Danmark» - Fremført av Shu-bi-dua. | Fra Shu-bi-dua 78'eren, 1978 | |
| Frans Bak & Per Nielsen | «Danse i måneskin» - Fremført av Trine Dyrholm & Moonlighters. | Fra Dansk Melodi Grand Prix, 1987 | |
| Lars Lilholt | «Kald det kærlighed» - Fremført av Lars Lilholt Band. | Fra Lars Lilholt Band: Portland, 1986 |  |
Scenekunst
Kanonutvalget for scenekunst sier i sin begrunnelse at de har kommet frem til utvalget ved å plukke ut verker de anser representerer noe nytt i sin samtid: «Værket skal repræsentere et nybrud, skal fortælle en medrivende, fællesmenneskelig historie, der rækker ud over sin tid. Det skal kunne udfordre publikum og teaterfolk af i dag, have vist sig holdbart i virkelighedens verden og repræsentere et unikt håndværk. Det skal kunne spilles i dag og give mening for dem, der vil fortælle historien, men først og fremmest for det publikum, der skal modtage og bruge det.»[12]
Kanonutvalget besto av: Teatersjef Flemming Enevold (formann), sjefdramaturg Karen-Maria Bille, dramatiker Jokum Rohde, skuespiller Sonja Richter, forfatter og anmelder Erik Aschengreen.
| Skaper | Verk | År | Bilde |
|---|---|---|---|
| Ludvig Holberg | Jeppe på Bjerget | 1722 |  |
| Adam Oehlenschläger | Aladdin, eller Den forunderlige Lampe | 1805 |  |
| August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold | Sylfiden | 1836 |  |
| Henri Nathansen | Indenfor Murene | 1912 |  |
| Kaj Munk | Ordet | 1932 |  |
| Kjeld Abell | Anna Sophie Hedvig | 1939 | |
| 4 revynumre: | «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel, 1940), «Skolekammerater» (Kellerdirk, 1956), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth, 1957), «Fingernummeret» (Dirch Passer, 1974) | 1940, 1956, 1957 og 1974 | |
| Harald Lander og Knudåge Riisager | Etudes | 1948 | |
| Flemming Flindt og Georges Delerue | Enetime | 1963 | |
| Solvognen | Julemandshæren | 1974 | |
| Sort Sol | Sort Sol live, Carlton og Wurst | 1986—1987 | |
| Jess Ørnsbo | Majonæse | 1988 |
Barnekanon
Utvalget oppsto spontant under arbeidet med de øvrige kanonområdene. Det er derfor ikke noe selvstendig utvalg, men alle øvrige utvalg har kommet med forslag.
Kulturministeriets kulturkanon vakte sterk debatt da kanonen kom i 2006; enkelte av kanonutvalgsmedlemmene truet med å trekke seg og flere av de som er utpekt som personer med verk i kanonen ga klart uttrykk for at de ikke ville stå på listen.
Mette Viking og Erik Høvrings bok Kulturkanon ble delt ut til alle danske skoler sammen med instruksjon om hvordan nettsiden kunne brukes som en inngang til dansk kunst og kultur.
To år etter at Kulturkanonen ble lansert kunne man vanskelig se at den hadde hatt særlig innflytelse og den hadde heller ikke vært benyttet i skoleundervisningen, slik Kulturministeriet hadde håpet.[13]
- Se også
- Torben Weinreich – som har angitt en alternativ kanon for barnelitteratur.
Referanser
Eksterne lenker
- Den offisielle hjemmeside for Kulturkanonen med bl.a. filmklipp
- Kulturministeriets hjemmeside
- Kulturkanonen (fil i PDF-format)
- Berlingske Tidendes Kulturkanon
- Berlingske Kulturkanon (fil i PDF-format)
- DRs folkelige kanonprosjekt
- Kulturministeriet om eliteidrettens kanon
- Kulturkanon.dk
- Kulturkanon på Det Kongelige Bibliotek: Litteratur, musikk, scenekunst