Diaspora

Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø»^[1][2]) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.

Opprinnelig var det den greske bibeloversettelsen av Septuagintas betegnelse for jøder utenfor Israels land, og blitt en generell betegnelse for en gruppe i et trossamfunn som bor spredt i land med en annen religion, men benyttes særlig om jøder.^[1][2] Begrepet har kommet til å referere til historiske storstilt utvandring og spredning av folk med felles røtter, særskilt forflytninger som i sitt vesen er ufrivillig, som forvisningen av jøder fra Midtøsten, den afrikanske transatlantiske slavehandelen, eller det århundrelange forvisningen av messenianere under spartanernes styre.^[3]

Nyere forskning har skilt mellom ulike former for diaspora, basert på dets årsaker som eksempelvis imperialisme, handel eller arbeidsutvandring, eller ved en form for sosial sammenheng innenfor det diasporiske samfunn, og dets bånd til forfedrenes land. En del samfunn i diaspora har opprettholdt sterke bånd med deres hjemland. Andre kvaliteter som kan være typiske for mange samfunn i diaspora er forestillingen om en gang å reise tilbake, forholdet til andre felles samfunn i diaspora, og mangelen på full assimilasjon og tilpasning med vertslandet.^[3]