Dnipro (by)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́) er en sentral industriby i Ukraina og administrasjonssentrum for Dnipropetrovsk oblast. Med rundt én million innbyggere er den Ukrainas fjerde største by.
| Dnipro | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Ukraina | ||||
| Oblast |  Dnipropetrovsk oblast | ||||
| Grunnlagt | 1776 | ||||
| Oppkalt etter | Dnipro | ||||
| Postnummer | 49000 | ||||
| Retningsnummer | 0562 | ||||
| Areal | 405 km² | ||||
| Befolkning | 968 502[1] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 2 391,36 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 155 meter | ||||
| Bystatus | 1778 | ||||
| Nettside | dniprorada | ||||
Posisjonskart   Dnipro Dnipro (Ukraina) | |||||
 Dnipro 48°28′03″N 35°02′24″Ø | |||||
Byen ble opprinnelig grunnlagt av fyrst Grigorij Potjomkin i 1787. Den ligger sørøst for hovedstaden Kyiv ved elven Dnipro, og er derfor en viktig innlandshavn. Byen har hatt en rekke navn opp gjennom historien, fra 1926 til 2016 het den Dnipropetrovsk (ukrainsk: Дніпропетровськ; russisk: Днепропетро́вск – Dnepropetrovsk).[2]
Byen har et velutviklet offentlig transportsystem med blant annet en egen metro.
Krigen i Ukraina
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Dnipro internasjonale lufthavn ødelagt under russiske angrep 15. mars og 10. april.[3]
Myndighetene i Dnipro hevdet 13. april 2022 å ha 1500 døde russiske soldater liggende i likhus.[4]
Togstasjonen Chaplyne i byen var 25. august 2022 målet for et russisk missilangrep.[5]
Historie
Dnipro ble grunnlagt i 1787 av fyrst Grigorij Potjomkin, da under navnet Jekaterinoslav (russisk: Екатериносла́в; ukrainsk: Катеринослав – Katerynoslav), som en hyllest til sin de facto ektefelle og med-regent i Russland, keiserinne Katarina den store.
Byen skulle være midtpunkt for de områdene som var blitt erobret av de ukrainske kosakker, som i 1775 hadde underkastet seg etter erobringen av deres hovedsete Zaporozka Sitsj, og av Det osmanske rike, i den russisk-tyrkiske krig 1768–1774.
William Hastie fra Skottland var mannen bak den byplanen for Jekaterinoslav som ble godkjent i 1817 og som ble fulgt gjennom hele 1800-tallet. Byen vokste kraftig etter at Dneprogesdammen ble bygd i 1932. Under andre verdenskrig var byen administrasjonssete for Generalbezirk Dnjepropetrowsk, som var et av seks distrikter i Reichskommissariat Ukraine.
Dnipropetrovsk var i den påfølgende sovjettiden en av de viktigste forskningsentrene for utvikling av kjernefysiske våpen og i romprogrammet. Byen er hjemstedet til Juzjmasj, en viktig utvikler og produsert av romfarts- og ballistiske raketter. Den var i likhet med Sevastopol en såkalt lukket by fram til 1990-tallet, som ingen utlendinger fikk adgang til uten offisiell tillatelse.
Næringsliv
Dnipro er en av Ukrainas største industribyer, med en omfattende jern- og stålindustri som baseres på jernmalm fra Kryvyj Rih, mangan fra Nikopol, kull fra Donetsbassenget og elektrisk kraft fra de mange kraftstasjonene i elva Dnipro. Byen har også produksjon av platestål, rørstål, stålvaier m.m., som utgjør grunnlaget for en betydelig mekanisk industri som produserer lokomotiv, jordbruksmaskiner, gruvemaskiner og annen tung utrustning.
Øvrig industri omfatter blant annet produksjon av kjemikalier, bildekk, farge, sement, tekstiler, sko og næringsmidler.
I Dnipro finnes et universitet som ble grunnlagt i 1918, og mange tekniske skoler.
Religion
De fleste innbyggerne er ortodokse kristne. Svært mange av jødene derfra er utvandret til Vesten eller til Israel, men de som er blitt igjen i byen, er med på å sette sitt preg der. Dessuten har byen en muslimsk minoritet, som for det meste består av krimtatarer.
Byen har dessuten både latinske og bysantinske katolikker.
Klima
Innen Köppen–Geiger klimaklassifisering har Dnipro et fuktig kontinentalklima (Dfa/Dfb).[6] Snøfall er mer vanlig i bergene enn i de delene av byen som ligger lavere. Byen har fire distinkte årstider: en kald, snøfylt vinter; en varm sommer og to relativ våte overgangsesonger.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Befolkning
I byen med sine 986 887 innbyggere (1. november 2015)[8]) bodde en bortimot en tredjedel av de 3 258 705 innbyggerne i Dnipropetrovsk oblast (1. november 2015[8]) og ca. 2,3 prosent av den samlede ukrainske befolkningen på 42 854 106 (1. mai 2015[9]). Den dermed den fjerde største byen i landet.Befolkningsutviklingen var som følger:
| År | Innbyggere |
|---|---|
| 1782 | 2194[10] |
| 1800 | 6389[11] |
| 1804 | 6389[12] |
| 1825 | 8412[12][11] |
| 1853 | 13011[12] |
| 1862 | 19.515[11] |
| 1865 | 22.816[10][12] |
| 1885 | 46 876[11] |
| 1887* | 48 000[10][12] |
| 1897 | 112 839[13][14] – 121.216[10][12][11] |
| 1910 | 232 500[12] |
| 1911 | 215 000[11] |
| 1920 | 189 000[11] |
| År | Innbyggere |
|---|---|
| 1923 | 126 462[14] – 159 000[12] |
| 1926 | 187 570[14] – 237 000[12] |
| 1932 | 320.000[11] |
| 1939 | 501 000[12] – 526 998[14] |
| 1943 | 280 000[15] |
| 1959* | 661 547[12][14][16] |
| 1967 | 816 000[12] |
| 1970 | 862 100[14][17] – 904.000[12] |
| 1975 | 1 000 000[11] |
| 1976 | ~1 000 000[12] |
| 1979* | 1 066 016[12][14][18] |
| 1989* | 1 177 897[12][12][14][19] |
| 1991 | 1 203 000[12] |
| 1993 | 1 185 000[12] |
| 1996 | 1 161 000[12] |
| 1998 | 1 137 000[12] |
| År | Innbyggere |
|---|---|
| 2001 | 1 065 008[20] – 1.084.000[12] |
| 2003 | 1 065 000[12] |
| 2006 | 1 044 000[12] |
| 2008 | 1 028 000[12] |
| 1. januar 2010 | 1 013 514[21] |
| 1. januar 2011 | 1 007 210[22] |
| 1. januar 2012 | 1 001 962[23] |
| 1. januar 2013 | 1.000.100[24] |
| 1. januar 2014 | 995.500[25] |
| 1. januar 2015 | 992 200[26] |
| 1. november 2015 | 986 887[8] |
Klima
Innen Köppen–Geiger klimaklassifisering har Dnipro et fuktig kontinentalklima (Dfa/Dfb).[6] Snøfall er mer vanlig i bergene enn i de delene av byen som ligger lavere. Byen har fire distinkte årstider: en kald, snøfylt vinter; en varm sommer og to relativ våte overgangsesonger.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
Eksterne lenker
- (uk) Offisielt nettsted
- (en) Dnipro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Дніпро – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
