Ehud Olmert

Ehud Olmert er født i Israel av harbinrussiske jødiske foreldre, og er uteksaminert fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem med eksamener i psykologi, filosofi og jus. Han har tidligere vært en suksessrik advokat med egen advokatpraksis i Israel.

Olmert ble første gang valgt til Knesset i 1973 i en alder av 28 år og ble gjenvalgt 7 ganger på rad. Han har tjent som minoritetsminister (1988–90) og som helseminister (1990–92). I årene 1981–88 var han medlem av Utenriks- og sikkerhetskomiteen, og han har også tjent i Finans, Utdanning og Forsvarsbudsjett-komiteene.

Fra 1993 til 2003 har Ehud Olmert jobbet to perioder som bystyreleder i Jerusalem. I denne tiden viet han seg til å begynne og deretter utvikle store prosjekter i byen: utviklingen og forbedringen av utdannelsessystemet og utviklingen av vei infrastruktur. Han har også vært selve spydspissen for utviklingen av et light rail-system i Jerusalem og investeringen av millioner av shekels i utviklingen av offentlig transport i byen.

Ehud Olmert ble valgt som medlem av det 16. Knesset i januar 2003. Han jobbet som sjef for valgkampanjen til Likud-partiet i valget og følgelig som sjefsforhandler i koalisjonsforhandlingene. Fra 2003–04 var han også kommunikasjonsminister.

Olmert ble utnevnt til fungerende finansminister 7. august 2005, etter at Benjamin Netanyahu hadde gått av i protest mot Israels planlagte tilbaketrekning fra Gazastripen.^[2] Olmert, som opprinnelig har motsatt seg tilbaketrekking fra land som ble tatt under seksdagerskrigen i 1967, og som har stemt mot Camp David-forhandlingene i 1978, er en høylytt tilhenger av tilbaketrekkingen fra Gaza.

Jeg stemte mot Menachem Begin. Jeg sa til ham at det var et historisk feilgrep, hvor vanskelig det ville bli, og så videre og så videre. Nå er jeg lei meg for at han ikke lenger er i live så jeg offentlig kan anerkjenne hans visdom og mitt feilgrep. Han hadde rett, og jeg tok feil. Gudskjelov at vi trakk oss ut av Sinai.

Olmert etter sin utnevnelse^[3]

Som barn var Olmert medlem i ungdomsorganisasjonen Beitar. Han opplevde også at foreldrene hans ofte ble svartelistet og diskriminert på grunn av deres tilknytning til opposisjonen til det dominerende partiet Mapai. Dette ble imidlertid i 1970-årene mindre skadelig for hans karriere enn det var på 1950-tallet, og Olmert lyktes i å starte et fremgangsrikt advokatselskap i Jerusalem.

Etter krigen mot Hizbollah sommeren 2006 ble Olmert kraftig kritisert for sin håndtering av krigen. Til tross for en kraftig massiv militær innsats mot Hizbollah i Libanon holdt rakettene frem med å regne ned over Nord- Israel, og den israelske Winograd-kommitteen konkluderte senere med at krigen ikke bragte noen klar militær seier. Flere krevde Olmerts avgang rett etter at krigen var over. Israelske kommentatorer hevder at det var håndteringen av krigen som la grunnlaget for statsministerens fall.^[4] Operasjon Endre kurs 11, og spesielt Slaget om Wadi Saluki, førte til massiv kritikk mot statsministeren. Anklagene hadde sin grobunn i at operasjonen ble ansett som et unødvendig og dårlig planlagt alternativ, og at mange israelske soldater døde som følge av en inkompetent og rotete ledelse. Endre kurs 11 ble kritisert som et panisk og kostbart siste forsøk på å vinne krigen før FNs våpenhvile trådte i kraft.^[5] Olmert avviste anklagene om at krigen var mislykket, og hevdet at Israel oppnådde sine politiske målsetninger med kampanjen mot Hizbollah. Han hevdet også at den avsluttende offensiven var et vellykket middel som bidrog til bedre våpenhvilebetingelser.^[6] USAs daværende president George W. Bush støttet offentlig Olmerts versjon,^[7] men rygget noe i memoarene han utgav i 2010.^[8]

I et rettslig avhør i mai 2008 forklarte den amerikanske finansmannen Morris Talansky hvorledes han under en periode på femten år hadde forsynt Olmert med hundretusener av dollars.^[9] Pengene skal han ha anvendt på dyre reiser og varer til seg selv.^[4]

I en TV-tale 30. juli 2008 opplyste Olmert at han trakk seg som leder for partiet Kadima på grunn av alvorlige korrupsjonsanklager.

I 2015 ble Olmert tiltalt for å ha mottatt bestikkelser, og i 2014 ble han dømt til seks års fengsel for to tilfeller av korrupsjon. Dommen ble siden redusert til halvannet år, og hans begynte å sone dommen i februar 2016.^[10][11]

På tampen av sin karriere uttalte Ehud Olmert at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble okkupert i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Med denne uttalelsen gikk han lengre i å tilby fred enn han noen gang hadde gjort før. Riyad al-Malki, som er palestinsk utenriksminister, sa at hadde ønsket at Ehud Olmert hadde kommet med dette ønsket før enn like før han trakk seg som statsminister.

Som Israels statsminister gav Ehud Olmert ordre om bakkeinvasjon av Gaza-stripen lørdag 3. januar 2009 etter luftangrep. Personell fra Røde Kors og internasjonale journalister ble av Israel nektet innreise til Gaza-stripen. Før bakkeoperasjonen startet, var fire israelere og minst 446 palestinere drept i luftangrep.^[12]

Olmert er gift og har fire barn. Han har i flere tiår vært en iherdig tilhenger av og arbeidet for fotballklubben Beitar Jerusalem.

• (engelsk) BBC News: Profile: Ehud Olmert
• (engelsk) Om Olmert relasjoner med Shimon Peres^{[død lenke]}
• VG.no: Olmert: - Vi bør trekke oss ut av okkupert land