GLONASS
GLONASS (russisk: ГЛОНАСС; IPA: [ɡlɐˈnas]), akronym for Globalnaja navigatsionnaja sputnikovaja sistema, «Globalt navigasjonssatellittsystem») er et russisk satellittnavigasjonssystem. Opprinnelig var systemet fullstendig operativt med global dekning i 1995, ett år etter amerikanske NAVSTAR GPS, men på slutten av 1990-tallet manglet det penger til å erstatte satellitter som måtte pensjoneres, og systemet ble kraftig redusert. Først i 2011 var systemet igjen fullstendig operativt, og da med mer moderne satellitter og høyere presisjon.[1] GLONASS-systemet brukes til såvel alminnelig terreng-posisjonering som til nøyaktig landmålingsposisjonering.
Historie
Utviklingen av GLONASS startet i Sovjetunionen i 1976. Den første satellitten ble skutt opp 12. oktober 1982, og ved Sovjetunionens fall i 1991 var det skutt opp totalt 43 GLONASS-relaterte satellitter pluss fem test-satellitter. Tolv satellitter var operative, men det trengtes 18 for dekning av hele Russland og 24 for global dekning. I 1995 var de 24 satellittene på plass, noe som brakte presisjonsnivået opp på nivå med det amerikanske GPS-systemet, som var ferdigstilt ett år tidligere.[2] Men førstegenerasjonssatellittene hadde kort levetid, og landets økonomiske problemer på 1990-tallet medførte så store kutt i bevilgningene til romfartsprogrammet at nye satellitter ikke kunne skytes opp. På det verste, i 2001, var det bare seks operative satellitter igjen. Samme år ble det imidlertid vedtatt en plan for å få systemet på full fote igjen, og systemet ble overført fra Forsvarsdepartementet til den sivile romfartsorganisasjonen Roskosmos.[3]
Oppskytning av andregenerasjonssatellitten GLONASS-M startet 1. desember 2001. Etter ti år markerte oppskytningen fra Plesetsk kosmodrom 3. oktober 2011 at systemet igjen var fullstendig operativt med 24 satellitter og global dekning.[1].Det opprinnelige GLONASS-systemet hadde to ulike signaler for militær og sivil bruk, med henholdsvis 10 og 20 m nøyaktighet. Den 18. mai 2007 ble også de tidligere militære signalene fritt tilgjengelig for sivil bruk.[4]
Den første tredjegenerasjonssatellitten, kalt GLONASS-K, ble skutt opp 26. februar 2011 fra Plesetsk kosmodrom.[5]
Systemet
Satellittene befinner seg i en sirkulær jordbane i 19 100 km høyde med 64,8 graders inklinasjon og omløpstid på 11 timer og 15 minutter.[7][8] Banen gjør systemet spesielt godt egnet for posisjonering ved høye breddegrader (nord eller sør), der det kan være vanskelig å få gode GPS-signaler.[3][9] Konstellasjonen opererer i tre orbitalplan, hvor det i hvert plan er åtte satellitter med lik avstand mellom seg.[8] 24 operative satellitter er nødvendig for global dekning, mens 18 satellitter holder for å dekke Russland. Som i andre satellittnavigasjonssystemer må en mottaker være innenfor rekkevidde av fire satellitter for å kunne posisjonere seg. Tre satellitter trengs for trilaterasjon, og den fjerde for å synkronisere mottakerens klokke med satellittene.[7]
Kommersiell bruk
Selv om GLONASS nå har global dekningsgrad, er bruken av GLONASS-signaler i kommersielle produkter foreløpig liten i forhold til det amerikanske GPS-systemet. For å bøte på situasjonen, annonserte Sergei Ivanov i august 2010 at Russland innfører 25 % importskatt på alle GPS-produkter som ikke også støtter GLONASS.[10]
I løpet av 2011 meldte ST-Ericsson[11], Broadcom[12] og Qualcomm[trenger referanse] at de var klare til å levere brikkesett som støtter både GPS og GLONASS. I april 2011 ble Sveriges Swepos det første utenlandske selskapet til å ta i bruk GLONASS.[13] I oktober 2011 fikk Garmin eTrex-linjen støtte for GLONASS.[14] I løpet av 2011 og 2012 fikk mange smarttelefoner støtte for GLONASS, blant andre Samsung Galaxy S3, Samsung Galaxy Note og Note II, Sony Ericssons Xperia[15] og Apples iPhone 4S, iPad 3.[16][17], Motorola Razr (flere modeller), Nokia Lumina 820 og 920 og LG Optimus 4X.
Referanser
Eksterne lenker
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) GLONASS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nyheter GLONASS
