Gammelsyrisk

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.[2] ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,[3] det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.

Gammelsyrisk
ܠܫܢܐ ܣܘܪܝܝܐ, Leššānā Suryāyā
Brukt iTyrkia[1]
RegionDen fruktbare halvmåne, Mesopotamia (oldtidens Irak), Kerala, nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia, nordvestlige Iran, Libanon, østlige Arabia
Lingvistisk
klassifikasjon
Afroasiatisk
Semittisk
Sentralsemittisk
Nordvestsemittisk
Arameisk
Østarameisk
Gammelsyrisk
SkriftsystemSyrisk alfabet
Språkkoder
ISO 639-2syr
ISO 639-3syr
Glottologclas1252

Gammelsyrisk blomstret fra 300- til 700-tallet e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av middelalderen ble det gradvis redusert til liturgisk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.[4][5] Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.

Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabetet, en videreutvikling av det arameiske alfabetet.

Skriftsystem

Spredningen av gammelsyrisk språk i Midtøsten og Asia: selv om gammelsyrisk var en gang et betydelig språk i den fruktbare halvmåne, er det i dag begrenset til mindre områder som Ninevesletten, Tur Abdin, Qamishli og rundt den syriske byen Ma'loula.

Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.

LydverdiIsolertSist, midt i, først
ʔܐܐ ـܐ ـܐ
b, ḇܒܒـ ـܒـ ـܒ
g, ḡܓܓـ ـܓـ ـܓ
d, ḏܕܕ ـܕ ـܕ
hܗܗ ـܗ ـܗ
wܘܘ ـܘ ـܘ
zܙܙ ـܙ ـܙ
ܚܚـ ـܚـ ـܚ
ܛܛـ ـܛـ ـܛ
yܝܝـ ـܝـ ـܝ
k, ḵܟܟـ ـܟـ ـܟ
lܠܠـ ـܠـ ـܠ
mܡܡـ ـܡـ ـܡ
nܢܢـ ـܢـ ـܢ
sܣܣـ ـܣـ ـܣ
ʕܥܥـ ـܥـ ـܥ
p, p̄ܦܦـ ـܦـ ـܦ
ܨܨ ـܨ ـܨ
qܩܩـ ـܩـ ـܩ
rܪܪ ـܪ ـܪ
šܫܫـ ـܫـ ـܫ
t, ṯܬܬ ـܬ ـܬ


Grammatikk

Verb

Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).

Konjugasjoner

Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).

√qrs “to become dried up” a-o

Peal

Ethpeel

Suffikskonjugasjon

Prefikskonjugasjon

Suffikskonjugasjon

Prefikskonjugasjon

Sg

3

m

ܩܪܣ

qras

ܢܩܪܘܣ

neqros

ܐܬܩܩܣ

eṯqres

ܢܬܩܩܣ

neṯqres



f

ܩܪܣܬ

qersaṯ

ܬܩܪܘܣ

teqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqarsaṯ

ܬܬܩܩܣ

teṯqres


2

m

ܩܪܣܬ

qrast

ܬܩܪܘܣ

teqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqrest

ܬܬܩܩܣ

teṯqres



f

ܩܪܣܬܝ

qrast

ܬܩܪܣܝܢ

teqrsin

ܐܬܩܩܣܬܝ

eṯqrest

ܬܬܩܩܣܝܢ

teṯqarsin


1

c

ܩܪܣܬ

qerseṯ

ܬܩܪܘܣ

ᵓeqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqarseṯ

ܐܬܩܩܣ

ᵓeṯqres

Ps

3

m

ܩܪܣܘ

qras

ܢܩܪܣܘܢ

neqrsun

ܐܬܩܩܣܘ

eṯqres

ܢܬܩܩܣܘܢ

neṯqarsun



f

ܩܪܣ

qras

ܢܩܪܣܢ

neqrsān

ܐܬܩܩܣ

eṯqres

ܢܬܩܩܣܢ

neṯqarsān


2

m

ܩܪܣܬܘܢ

qraston

ܬܩܪܣܘܢ

teqrsun

ܐܬܩܩܣܬܘܢ

eṯqreston

ܬܬܩܩܣܘܢ

teṯqarsun



f

ܩܪܣܬܝܢ

qrastēn

ܬܩܪܣܢ

teqrsān

ܐܬܩܩܣܬܝܢ

eṯqrestēn

ܬܬܩܩܣܢ

teṯqarsān


1

c

ܩܪܣܢ

qrasn

ܢܩܪܘܣ

neqros

ܐܬܩܩܣܢ

eṯqresn

ܢܬܩܩܣܢ

neṯqres

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker