Hipparkhos (astronom)
Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.[4][5] Det man vet om Hipparkhos' arbeider er overlevert via Klaudios Ptolemaios.[6]
| Hipparkhos | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Ἵππαρχος ca. 190 f.Kr.  Nikea (Bitynia)[1] | ||
| Død | ca. 120 f.Kr. Rhodos (antikkens Hellas, kildekvalitet: formodentlig) | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, geograf, naturviter | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Pergamon | ||
| Utmerkelser | International Space Hall of Fame (2004)[2][3] | ||
Det er hans fortjeneste at antikkens greske astronomi utviklet seg fra ren beskrivelse til en vitenskap. Han brakte babylonernes kunnskaper i astronomi til den greske verden; bl.a. introduserte han babylonernes inndeling av sirkelen i 360° i Europa.
Hipparkhos gjorde en presis beregning av årets lengde – 365 dager, 5 timer og 55 minutter. Han fant jevndøgn,[7] og han målte månedens lengde til 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 2,5 sekunder – et avvik på ett sekund fra det korrekte. Han beregnet avstanden til sola, og fant at den er kortest 4. januar og lengst på 4. juli. Til disse beregningene måtte han gjøre forbedringer innenfor trigonometrien.
Ved å studere babylonske registreringer av måneformørkelser fant han som den første en måte å beregne framtidige måneformørkelser. Han fant også at stjernenes posisjon endret seg over tid, og var dermed på sporet av de sykliske uregelmessighetene i jordbanen og jordaksens helling.
Hipparkhos' kanskje største fortjeneste er hans katalog med over 850 stjerner som er synlig med det blotte øye.[8][9] Han delte stjernene inn i seks klasser etter lysstyrke, med verdien 1 for de sterkeste og 6 for de svakeste. Klassifikasjonen brukes den dag i dag.