Joan Crawford

Joan Crawford (født Lucille Fay LeSueur 23. mars 1904 i San Antonio i Texas, død 10. mai 1977 i New York) var en amerikansk skuespillerinne. Karrieren hennes strakk seg fra stumfilmens dager til inn i 1970-årene.

Joan Crawford
FødtLucille Fay LeSueur
23. mars 1904Rediger på Wikidata
San Antonio[1]
Død10. mai 1977[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
New York[6]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
EktefelleDouglas Fairbanks (19291933)[7]
Franchot Tone (19351939)[8]
Phillip Terry (19421946)[8]
Alfred Steele (19551959)[8]
SøskenHal LeSueur
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for: Mildred Pierce)[9]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19251974
IMDbIMDb
Signatur
Joan Crawfords signatur

Tidlig liv

Crawfords foreldre var skilt og hun vokste opp i trange kår, med stefarens etternavn som Billie Cassin i Lawton i Oklahoma. Hun arbeidet blant annet som servitrise og butikkassistent innen hun begynte en beskjeden dansekarriere etter å ha vunnet en charlestonkonkurranse.

Crawford opptrådte på nattklubber i Detroit og Chicago. Hun debuterte som korpike på Broadway i revyen Innocent Eyes (1924). I 1925 signerte hun filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. Hun brukte fødenavnet sitt i de første filmene hun spilte i, før navnet Joan Crawford ble valgt etter en konkurranse i et filmmagasin.[10]

Filmskuespiller

Gjennombruddet kom med melodramaet Våre dansende døtre (1928).[11] Crawford klarte overgangen fra stumfilm til lydfilm og i 1930-årene spilte hun i filmer som Grand Hotel (1932), Den dansende venus (1933), Sadie McKee (1934), Sladderen går (1936) og Kvinner (1939). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for tittelrollen i dramafilmen Mildred Pierce (1945).

Joan Crawford ble nominert til Oscar for rolletolkningene sine i dramafilmen Besatt (1947) og thrilleren Skjer det i natt? (1952). Hun ble nominert til BAFTA for rolletolkningen sin i den psykologiske thrilleren Hva hendte med Baby Jane? (1962). Crawford fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960 og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award i 1970. I 1999 ble hun kåret til tidenes 10. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[12]

Privat

Crawford adopterte fem barn, men oppfostret bare fire, etter at den ene adoptivsønnen ble hentet igjen av sin biologiske mor. Etter Crawfords død skrev det eldste av de fire barna, Christina, boken Mommie Dearest (1978). I boken beskyldes Crawford for fysisk og psykisk mishandling av Christina og hennes bror Christopher.[13] Boken ble filmatisert i 1981, med Faye Dunaway i hovedrollen.

Filmografi

Stumfilmer (utvalg)

ÅrTittelRegissør
1925De fra varieteenEdmund Goulding
1926Tramp, Tramp, TrampFrank Capra
The BoobWilliam A. Wellman
ParisEdmund Goulding
1927Winners of the WildernessW.S. Van Dyke
The Taxi DancerHarry Millarde
Skogens helterJack Conway
Den ukjendteTod Browning
Den leende kavalerJack Conway
VaarfornemmelserEdward Sedgwick
West PointEdward Sedgwick
1928The Law of the RangeWilliam Nigh
Rose-MarieLucien Hubbard
Til SingaporeWilliam Nigh
Innenfor mureneWilliam Nigh
Våre dansende døtreHarry Beaumont
Dream of LoveFred Niblo
1929HertugenJames Cruze
Unge syndereJack Conway

Lydfilmer

ÅrTittelRegissør
1929Junglens sangJack Conway
1930Jernbanekongens datterMalcolm St. Clair
De bak diskenHarry Beaumont
BetaltSam Wood
1931En kvinnes triumfHarry Beaumont
Laughing SinnersHarry Beaumont
This Modern AgeNick Grinde
Uten vielsesattestClarence Brown
1932Grand HotellEdmund Goulding
Den siste nattClarence Brown
RegnLewis Milestone
1933Vi lever idagHoward Hawks
Den dansende venusRobert Z. Leonard
1934Sadie McKeeClarence Brown
Svermere i solenClarence Brown
Så er vi kvittW.S. Van Dyke
1935Ferdig med kvinnerEdward H. Griffith
Jeg lever mitt livW.S. Van Dyke
1936Sladderen gårClarence Brown
Kjærlighet på fartenW.S. Van Dyke
1937Den farlige Mrs. CheyneyRichard Boleslawski
En brud i rødtDorothy Arzner
MannequinFrank Borzage
1938The Shining HourFrank Borzage
1939Is-folliesReinhold Schunzel
KvinnerGeorge Cukor
1940Mennesker i driftFrank Borzage
Susan and GodGeorge Cukor
1941En kvinnes ansiktGeorge Cukor
When Ladies MeetRobert Z. Leonard
1942Alle kysset brudenAlexander Hall
Reunion in FranceJules Dassin
1943Den røde rosenRichard Thorpe
1944Hollywood CanteenDelmer Daves
1945Mildred PierceMichael Curtiz
1946HumoresqueJean Negulesco
1947BesattCurtis Bernhardt
Hennes privatlivOtto Preminger
1949Begjærets gateMichael Curtiz
Stjerneskudd i HollywoodDavid Butler
1950The Damned Don't CryVincent Sherman
Harriet Craigs løgnVincent Sherman
1951Goodbye My FancyVincent Sherman
1952This Woman Is DangerousFelix E. Feist
Skjer det i natt?David Miller
1953Det store jegCharles Walters
1954Johnny GuitarNicholas Ray
1955Huset ved strandenJoseph Pevney
VampyrenRanald MacDougall
1956Høstgule bladerRobert Aldrich
1957The Story of Esther CostelloDavid Miller
1959Det beste av altJean Negulesco
1962Hva hendte med Baby Jane?Robert Aldrich
1963Mennesker i grenselandHall Bartlett
1964Strait-JacketWilliam Castle

Bibliografi

  • Crawford, Joan (1962). A Portrait of Joan: The Autobiography of Joan Crawford (engelsk). Doubleday. ISBN 978-1-258-17238-1. 
  • Crawford, Joan (1971). My Way of Life (engelsk). Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-78568-0. 

Referanser

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: