Løvetannslekta
Løvetannslekta (Taraxacum) en slekt i kurvplantefamilien med meget karakteristisk utseende: fra en bladrosett stiger det opp en eller flere hule stengler med en stor kurv av gule tungekroner. Løvetann opptrer ofte som ugress i plener og enger og kan være vanskelig å fjerne.
| Løvetannslekta | |||
|---|---|---|---|
 Nærbilde av en løvetannkorg | |||
| Nomenklatur | |||
| Taraxacum F.H.Wigg., 1780 | |||
| Populærnavn | |||
| løvetanner | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Cichorioideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2363[1] | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tempererte områder i Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Frøene sprer seg lett i luften og røttene er så seiglivede at den minste bit av en rot kan vokse ut til en ny plante. De fleste taksa i denne slekta danner frø uten befruktning, apomiksis. Dette betyr at mutasjoner kan gi opphav til nye «linjer» av planter som har litt andre egenskaper og siden individene kun sjelden krysser seg med hverandre vil disse linjene kunne opprettholdes over tid. Disse atskilte linjene kalles ofte småarter for å skille dem fra «vanlige» arter.
Klassifikasjon
Friedrich Heinrich Wiggers beskrev løvetannslekten i 1780 i boken Primitiae Florae Holsaticae.[2] Denne botaniske beskrivelsen regnes som gyldig av taksonomer ifølge den taksonomiske databasen Catalogue of Life.[3] Klassifikasjonen av løvetann er gjenstand for mye forskning, og det er ofte vanskelig å skille mellom småartene. Det er blitt utskilt mange hundre arter, over 500 i det nordlige Europa.[4] I Norge regner man med omkring 370 arter i fjorten grupper, eller seksjoner.[4] Av disse er det mange som ikke er funnet utenfor Norge og Norden. Et særlig eksempel er dovreløvetann (Taraxacum dovrense (Dahlst.) Dahlst.) i seksjonen arktisløvetann-gruppa.[5] Under er en liste over de nevnte seksjonene.
- arktisløvetann-gruppa, (Arctica)
- atlanterhavsløvetann-gruppa, (Spectabilia)
- engløvetann-gruppa, (Hamata)
- fjelløvetann-gruppa, (Taraxacum)
- flekkløvetann-gruppa, (Naevosa)
- hornløvetann-gruppa, (Borealia)
- kystløvetann-gruppa, (Obliqua)
- myrløvetann-gruppa, (Celtica)
- nordlandsløvetann-gruppa, (Boreigena)
- nordløvetann-gruppa, (Borea)
- sandløvetann-gruppa, (Erythrosperma)
- sumpløvetann-gruppa, (Palustria)
- taggløvetann-gruppa, (Macrodonta)
- ugressløvetann-gruppa, (Ruderalia)
Det finnes flere andre slike grupper i Europa, for eksempel T. sect. Antarctica og beiteløvetann-gruppa (T. sect. Celtica). Totalt er det omtrent 29 seksjoner av slekten verden over, med stor variasjon i plantens form og utseende.[6] Den vi vanligvis forbinder med ugress i enger, hager og plener er i de fleste tilfeller knyttet til ugressløvetann-gruppa.
Fordi blomstene åpner seg klokka fem om morgenen, og lukker seg om kvelden, blir løvetann kalt «gjeterklokke».
Rødlistede arter
I Norsk rødliste for arter publisert i 2022 er følgende arter i løvetannslekten rødlistet.[7] Taggløvetann (T. acromaurum) og vågåløvetann (T. aleurophorum) er nær truet. I kategorien sårbar finnes hornløvetann (T. cornutum) og praktløvetann (T. hjeltii).
De artene som er vurdert som sterkt truet er aursundløvetann (T. crocodes), dovreløvetann (T. dovrense), finnmarksløvetann (T. norvegicum) og lapplandsløvetann (T. tornense).
Bruk
Unge blad kan brukes som salat, og røttene har vært brukt som en erstatning for kaffe. Blomstene kan brukes til vinlegging. Saften fra røttene på løvetannen kan fint brukes som et kosmetisk hudvann. Så vel som at de moste bladene fra løvetannen trygt kan brukes som en ansiktmaske mot uren hud. Løvetannbladene kan utmerket godt også brukes til te.
I Russland begynte dyrkingen av en art i løvetannslekta (T. kok-saghyz) i stor skala etter at den ble oppdaget i Kasakhstan omkring 1931. Denne artens røtter inneholder mer naturlig gummi enn andre arter i løvetannslekta. USA og Tyskland begynte også å dyrke denne arten i samme hensikt under den andre verdenskrig. Etter krigen ble tilgangen på naturlig gummi så god at dyrkingen avtok igjen. Interessen er nylig begynt å øke igjen.[8] Continental og «Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology (IME)» ved universitetet i Münster arbeider sammen på et prosjekt kalt «Taraxagum» som startet opp i 2013. Prosjektet tar sikte på å bruke gummi utvunnet av løvetann som en viktig bestanddel i bildekk.[9] Dette prosjektet førte til en pris på «GreenTec Awards» i 2014 etter å ha blitt nominert i en av de fjorten kategoriene.[10] Den viltvoksende løvetannen gir i utgangspunktet ikke en stabil nok tilgang på gummi til å bruke i industriell produksjon, men det utvikles en egen sort ved prosjektet.[11]
Galleri
Løvetann (fra Koehler's Medicinal-Plants, 1887)
Løvetann fra tysk flora (1885)
Løvetann
Løvetann
Eng med løvetann
Løvetann
Løvetann med frø
frø fra løvetann
Litteratur
- Friedrich Heinrich Wiggers; Georg Heinrich Weber. Primitiae florae Holsaticae (latin). s. 56, 67.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) løvetannslekta i Encyclopedia of Life
- (en) løvetannslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) løvetannslekta hos Artsdatabanken
- (sv) løvetannslekta hos Dyntaxa
- (en) løvetannslekta hos ITIS
- (en) løvetannslekta hos NCBI
- (en) løvetannslekta hos The International Plant Names Index
- (en) løvetannslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Taraxacum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Taraxacum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Taraxacum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir løvetannslekta som «spiselig».
- (en) Løvetann - Photos
