Max Weber
Maximilian Carl Emil Weber (uttales [maks ˈveːbɐ]) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.
Max Weber | |||
---|---|---|---|
Født | Maximilian Carl Emil Weber 21. apr. 1864[1][2][3][4] Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen)[5][6] | ||
Død | 14. juni 1920[1][2][3][4] (56 år) München (Weimarrepublikken)[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, jurist, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker | ||
Utdannet ved | |||
Doktorgrads- veileder | Levin Goldschmidt August Meitzen Rudolf von Gneist | ||
Ektefelle | Marianne Weber[8][9] | ||
Partner(e) | Mina Tobler[10] Else von Richthofen[10] | ||
Far | Max Weber senior | ||
Mor | Helene Weber | ||
Søsken | Alfred Weber Karl Weber | ||
Parti | Nationalsozialer Verein Deutsche Demokratische Partei Fortschrittliche Volkspartei | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Weimarrepublikken Det tyske keiserrike | ||
Gravlagt | Bergfriedhof[11] | ||
Medlem av | 6 oppføringer Det alltyske forbund German Sociological Association Bayerische Akademie der Wissenschaften (1919–) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1918) (ekstraordinær medlem)[12][13] Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1918–) (utanlandsk medlem)[12] Burschenschaft Allemannia Heidelberg (–1918) | ||
Arbeidssted | Ludwig-Maximilians-Universität München Albert-Ludwigs-Universität Universitetet i Heidelberg Universitetet i Wien | ||
Fagfelt | Religionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi | ||
Kjent for | 8 oppføringer Wirtschaft und Gesellschaft Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus Wissenschaft als Beruf Politics as a Vocation Wirtschaftsgeschichte The Religion of China The Religion of India Ancient Judaism | ||
Signatur | |||
Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.
Biografi
Max Weber ble født inn i en rik tysk middelsklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn og faren deres, Max Weber sr., var med i ledelsen til Det Nasjonalliberale Partiet. Hjemmet deres var hyppig besøkt av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet hadde han lest alle 40 verk av Goethe og flere andre større klassiske verker.
Han var gift med Marianne Weber.
Vitenskapelig gjerning
Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, og han virket da i Wien og München som professor.
Politiske holdninger
Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.[trenger referanse] Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland.[14]
Webers sosiologi
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Teori |
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
Forskningsmetoder |
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
Emner |
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
Begreper |
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.[15]
Spanskesyken
Han døde som offer av spanskesyken.
Kritikk av Weber
Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.[16]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[17]
Se også
Litteratur
- Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 1800–1950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7
- Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5)
- Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0
- Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937
- Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998
- Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2
- Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 [1] (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism").
- Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»
Utvalgte verker
- 1891–1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland
- 1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis
- 1904: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd ISBN 978-82-525-6209-5 Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus
- 1915–1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen
- 1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf tekst
- 1920: Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie
- 1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk)
- Verdi og handling – Fredrik Engelstad har skrevet innledning og gjort utvalg fra Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre ISBN 82-530-2017-1
- Makt og byråkrati – essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier utvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg ISBN 82-05-00776-4
Litteratur
- Sung Ho Kim: «Max Weber» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
Referanser
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Max Weber i BIBSYS
- http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/WeberMax/index.html
- Weber-Fibel
- Max Weber – Ausgewählte Schriften (Potsdamer Internet Ausgabe)
- Gallica "Wirtschaft und Gesellschaft" in zwei Bänden
- Biografie und Bibliografie Max Weber
- Webers Theorie, verständlich gemacht und interpretiert