Nguyễn-dynastiet

Tidligere hadde kontrollen over Vietnam vært delt mellom Tây Sơn-dynastiet, med hovedsete i Hanoi, og Nguyen-dynastiet med hovedsete i Hue. Nguyen-dynastiet overtok kontrollen over hele landet i 1802 da keiser Gia Long med utgangspunkt i sitt støttepunkt i Saigon slo Tay Son-dynastiet.

Det var under Gia Longs styret at landet fikk benevnelsen Việt Nam (越南), men fra keiser Minh Mệnhs tid, ble landet benevnt Đại Nam (大南).

Nguyễn-riket omfattet også dagens Kambodsja, som var et protektorat, samt Laos. Nguyễn-keiserne var franskvennlige og søkte fransk beskyttelse mot de utenlandske kreftene som søkte innflytelse i landet.

Dette er således den historiske bakgrunnen for at den katolske kirke har stått så sterkt i landet.

Akkurat som situasjonen var i Kina under Qing-dynastiet, var det i Vietnam en rekke utenlandske krefter som søkte innflytelse.

Til slutt ble landet gjennom Saigontraktaten delt i tre, hvor Cochinkina ble en fransk koloni, mens Annam og Tonkin ble protektorater med selvstendighet bare på papiret.

Keiserdømmet opphørte formelt 25. august 1945 da keiser Bảo Đại abdiserte fra tronen og overførte makten til Viet Minh, etter et keiserstyre som hadde vart i 143 år. Keiseren tilbød seg å fortsette som rådgiver for de nye makthaverne, et forhold som varte i ett år.

Etter den kommunistiske maktovertakelsen ble den gamle keiserfamilien forfulgt, og de fleste søkte tilflukt i utlandet eller endret identitet. I dag er det vanskelig å identifisere hvem som tilhører denne adelsslekten.

Etter Bao Dais død 30. juli 1997, overtok kronprins Bao Long (vietnamesisk: Bảo Long) som leder for Vietnams keiserlige hus.

Ved hans død 28. juli 2007 gikk oppgaven som leder for Nguyen-dynastiet videre til broren, prins Bảo Thắng.

Noter:

• Numrene angir i hvilken rekkefølge de var keisere
• Årene angir regjeringsår.

• (en) Nguyễn dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons