Ny-Nederland

Ny-Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland; latin: Nova Belgica eller Novum Belgium) var en provins som lå på Nord-Amerikas østkyst på 1600-tallet, og som tilhørte kolonimakten De forente Nederlandene. Koloniet ble overtatt av britene og dens største bosetning Ny-Amsterdam, utviklet seg senere til New York city.

I provinsen fantes en svensk koloni – Nye Sverige – som ikke var blitt anerkjent av nederlandske myndigheter; den svenske kolonien ble erobret i 1655 og besto av opptil 200 personer.

Historie

Området hadde urbefolkning.

Cirka år 1613 ble den første nederlandske bosetningen grunnlagt, bestående av små hytter bygget av mannskapet fra «Tijger» (tiger), et nederlandsk skip som tok fyr da det seilte på Nordfloden.^[2]

I 1621 ble Det nederlandske vestindiske kompani (WIC) stiftet.^[3]

I mai 1624 gikk bosettere i land på det de kalte Noten Eylandt, nåtidens Governors Island rett ved siden av Manhattan. Bosetterne ble ledet av Cornelius Jacobsen May og var på rundt 30 familier.

Fra 1645 grunnla nederlenderne seks landsbyer der hvor nåtidens Brooklyn ligger: Brooklyn – nåtidens Brooklyn Heights; Gravesend, Flatlands, Flatbush, Ny-Utrecht og Bushwick. Nederlenderne ga tillatelse til en engelsk bosetning i Hempstead i 1644, men etter kontroverser om grenser, ble de engelske bosetterne drevet bort fra Oyster Bay-området.

I 1653 ble Ny-Amsterdam tildelt city government rights; dette skjedde til dels fordi Adriaen Van der Donck klagde til Staten Generaal – organet som styrte Nederland; klagen gjaldt hvordan innbyggerne av Ny-Nederland ble behandlet.^[4]

I 1654 mistet Nederland en koloni i Brasil. Kolonister ble oppmuntret til å emigrere nordover, og nordamerikanske kolonier ble mer interessant for noen investorer.

I 1655 ble nye lover innført: bosettere i provinsen måtte bygge stokkader,^[5] der bosetterne kunne trekke seg tilbake (til) hvis de ble angrepet. Den største stokkaden ble anlagt i Wiltwyck i nåtidens Rondout i New York.

I august 1664 gikk en engelsk invasjonsstyrke i land på nåtidens Long Island. I forbindelsen med landgangen (i Gravesend-bukta) ble Long Island erklært å være engelsk territorium. Mindre enn to uker senere ble Ny-Amsterdam overgitt av Pieter Stuyvesant.^[6]

Fort Amsterdam ble overlatt engelsk kontroll i 1664 og det ble formalisert i 1667 og bidro til den andre anglo-nederlandske krig. I 1673 tok nederlenderne tilbake området, men ga det fra seg i forbindelse med Westminster-traktaten i 1674 som avsluttet den tredje anglo-nederlandske krig.

Administrasjon

Kolonien ble administrert av en guvernør, og det fantes et rådgivende organ som ga guvernøren råd – Rådet av ni menn (som hadde etterfulgt et råd med tolv- og et råd med åtte menn).^[7]

Fra 1629 tillot WIC opprettelsen av patroonschap – et privat landbruksfellesskap.^[8] En patroon var enten en investor – eller en gruppe av investorer.^[9] Ni år etter at det første patroonschap ble stiftet, var det bare én som besto.^[10]

Den første patroon for Rensselaerswijck besøkte aldri Ny-Nederland.^[8]

Demografi

Estimater på folketallet uten at urbefolkningen er medregnet:

1628: 270
1630: 300
1640: 500
1650: 800 ^[11]-1.000 ^[12]
1664: 9.000 ^[13]

Næringsliv

WIC importerte afrikanske slaver for å rydde skog, bygge veier, hus og offentlige bygninger, og for å dyrke mat. Arbeid utført av firma-eide slaver bidro vesentlig til at landbruket vokste, slik at hvite innvandrere hadde insentiver til å gå fra fangst av pelsdyr til landbruk.^[14] Hvete og saltet fisk ble fraktet (av WIC) fra nåtidens Hudson River Valley til å fø slaver ved nederlandske utposter i vest-Karibia, slik at storparten av de dyrkbare arealene der kunne nyttes til å dyrke verdifulle sukkerrør.^[15]

Steder grunnlagt fram til 1674

(Ca. 1629) Fort Orange og Castle Eylandt

Elvenavn

Provinsens tre største elver ble gitt nederlandske navn, Zuyd Rivier eller «Sør-elva» nåtidens Delawere river, Noort Rivier eller «Nord-elva», nåtidens Hudson river og Versche Rivier eller «Fersk-elva» nåtidens Connecticut river.

Fort, handelsstasjoner og blokkhus

Fort Nassau – ved Nord-elva – var et faktori som ble bygget i 1614 på Castle Eylandt – nåtidens Westerlo Island i Albany (New York). Beliggenheten var problematisk på grunn av flom; avviklet i 1617 eller året etter
Fort Orange (1624) ble lagt 3,2 kilometer nord for tidligere Fort Nassau
Fort Amsterdam (1625), på sørspissen av Manhattan
Fort Wilhelmus (1625), ved Sør-elva (Burlington Island); forlatt^[16]
Fort Nassau nær Sør-elva, eksisterte mellom 1627 og 1651^[17]^[18]^[19] der nåtidens Gloucester City (New Jersey) ligger; flyttet i 1651 og ble da Fort Casimir.
Fort Huis de Goede Hoop (1633), ved Fersk-elva i nåtidens Hartford i Connecticut
Fort Ninigret eksisterte i hvert fall fra 1637; lå på Charlestown i Rhode Island
Fort Casimir (1651), ved Sør-elva innenfor nåtidens New Castle, Delaware, en kort periode hadde den navnet Fort Trefaldigheets (1654–1655) og senere New Amstel
Fort Beversreede – et faktori – ble bygget etter 1633 og ble flyttet i 1651. I 1648 bygget Nya Sverige et blokkhus med stokkade – kalt Fort Nya Korsholm – angivelig 12 fot fra porten til det nederlandske faktoriet.^[20] Disse lå ved Schuylkill nær Sør-elva, i nåtidens Philadelphia^[21]
Fort Altena, før 1655 var fortet svensk – Fort Christina, grunnlagt 1638; lå ved sideelver til Sørfloden ved nåtidens Wilmington i Delaware.

Svenske fort og blokkhus

Fort Nya Elfsborg eksisterte 1643-1651; lå ved Sør-elva mellom nåtidens Salem (New Jersey) og Alloway Creek.^[22]

Andre bosetninger

Noten Eylant (1624), ved munningen av Nord-elva nåtidens Governors Island
Fort Wilhelmus (1624), ved Sør-elva (oppløst)^[23]
Roduins eller Rodenbergh (handelspost på 1620-tallet?),^[24] nåtidens New Haven i Connecticut
Kievets Hoek (1624), nåtidens Old Saybrook (oppløst)
Ny Amsterdam (1624), nåtidens Lower Manhattan
Rensselaerswyck (1630 eller 1631^[8]), var et patroonschap ved Nord-elva, i nåtidens Capital District
Pavonia (1630), ved Nord-elva,^[25] forsøk på patroonschap fra Michael Pauw, i nåtidens Hudson County
Zwaanendael (1631), ved Sør-elva, plyndret av urinnbyggere^[26], nåtidens Lewes i Delaware
Fort Huis de Goed Hoop (1633), nær Fersk-elva,^[27] nåtidens Hartford
Communipaw (1634), as Jan de Lacher's Hoeck,^[28] nåtidens Liberty State Park
Noortwijk (1630s), nåtidens Greenwich Village
Connecticut Colony (1636), nær Fort Huis de Goed Hoop
Quetenesse (1636), nåtidens Dutch Island
Nieuwe Haarlem (1637) og (1652) kommunal pakt
Pelham (1637), en New Englander's husmannsplass
New Haven Colony (1638), New Englander byer funnet ved munningen av Quinnipiac River
Broncks (1639),^[29] nåtidens The Bronx, bosatt av Jonas Bronck
Paulus Hoeck (1639), a patent at Pavonia
Staaten Eylandt (1639), forsøk på patroonschap ved Cornelius Meyln ^[30]]
Southhold (1640)
Achter Col (1641), forsøk på patroonschap ved Hackensack River
Vriessendael (1640), gården til David Pietersen de Vries, nåtidens Edgewater
Greenwich (1642), engelsk herregård under nederlandsk jurisdiksjon
Vriedelandt (1642), engelskmammen John Throckmortons boplass, nåtidens Throg's Neck ^[31]
Maspat (1642), et charter gitt til Rev. Francis Doughty,^[32] nåtidens Maspeth ^[33]
Beverwijck (1640s), en handelspost omgitt av Rensselaerswyck, (1652) kommunal charter
Peekskill (trolig tidlig 1640s, formalisert i 1684)
Hemsteede (1643), New England bosetting på Lange Eylandt^[34]
Hoboken (1643), på leie fra Pavonia
Eastchester (1643) gården til Anne Hutchinsons familie og følge
Gravesend (1645) bosetting av nederlandsk patent ved den engelske anabaptisten Lady Deborah Moody med følge
Vlissingen (1645), nederlandsk patent, mest engelske kolonister, mange av dem kvekere, nåtidens Flushing
Breuckelen (1646), nåtidens Brooklyn Heights
Colen Donck (1646), gården til adelsmann Adriaen van der Donck, nåtidens Yonkers
Constable Hook (1646), patent
Nieuw Amersfoort (1647), nåtidens Flatlands
Minkakwa (1647), nåtidens Caven Point
Weehawken (1647), patent
De Bouwerij (1649), gården til Petrus Stuyvesant
Fort Casimir (1651) het Fort Trefaldighet i 1654-55; ligger i nåtidens New Castle^[35]
Midwout (1652),^[36] nåtidens Midwood
Esopus (1652) nåtidens Ulster County ^[37]
Nieuw Utrecht (1652), eller New Utrecht
Oester Baai (1653), ved 1650-grensen mellom New England og New Netherland, nåtidens Oyster Bay
Pelham Manor (1654), engelskmannen Thomas Pells kjøp New Netherland/Siwanoy territory^[38]
Pamrapo (1654), Achter Col patents, nåtidens Bayonne^[39]
Nieuw Amstel (1655), nåtidens New Castle
Rustdorp (1656) land patent, nåtidens Jamaica
Wiltwyk ^[37] (1657), nåtidens Kingston
Poughkeepsie (1650s), ved Barent Baltus
Bergen, Nieuw-Nederland (1660), i nåtidens Hudson County
Rye (1660), landkjøp av engelske bosettere^[40]
Oude Dorpe (1661), nåtidens Old Town på Staten Island^[41]
Boswijck (1661), nåtidens Bushwick
Schenectady (1661)
Claverack (1662), nåtidens Hudson
Plockhoy Zwaanendael (1663), av Pieter Corneliszoon Plockhoy
English Neighborhood (1668), østre Bergen County
Rotterdam (1670), opprinnelig Woestina
Nieuw Dorp (1671), nåtidens New Dorp

Guvernørene

Cornelius Mey (1620-1625)
Willem Verhulst (1625-26)
Pierre Minuit (1626-33)
Wouter van Twiller (1633-38)
Willem Kieft (1638-47)
Peter Stuyvesant (1647-64)
Anthony Colve (1673-74)
Cornelis van Steenwijck (1676) (Nederlands Acadië)

Se også

Det nederlandske vestindiske kompani

Referanser

Litteratur

Narratives of New Netherland, 1609-1664 ed. by John Franklin Jameson (1909) online edition
Van Der Donck, Adriaen. A Description of New Netherland (1655; new ed. 2008) 208 pp. ISBN 9780803210882.
Bayrd Still, ed. Mirror for Gotham: New York as Seen by Contemporaries from Dutch Days to the Present (1956) Still&dcontributors=Bayrd%20Still online edition

Eksterne lenker

(en) Nieuw Nederland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

Search