Rosenborg Ballklub

Første «gullalder»: 1960–1971

Klubben har hatt to «gullaldre». På 1960-tallet spilte klubben seg opp fra å være et ukjent lag, til å vinne cupen to ganger (1960 og 1964), samt serien to ganger (i 1967 og i 1969), anført av blant andre treneren Knut Næss og spillerne Odd Iversen og Harald Sunde.

De fikk sølv i serien i 1968 og 1970 og tok «The Double» i 1971. Sunde og Iversen ble solgt som par til Racing Mechelen i 1970, men kom tilbake til Rosenborg i henholdsvis 1972 og 1973. Et svart år for klubben var 1977 da de rykket ned i 2. divisjon. De vant imidlertid sin avdeling i 2. divisjon i 1978, og var tilbake i 1. divisjon i 1979.

Andre «gullalder» under Nils Arne Eggen: 1985–2004

Neste gullalder startet med seriegull i 1985, og etter at Nils Arne Eggen gjorde comeback som trener i Rosenborg i 1988, dominerte klubben norsk fotball hele 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet.

Åge Hareide tok over som trener etter Eggen i 2003, men ga seg etter bare ett år for å ta over herrelandslaget. Tidligere assistentrener Ola By Rise tok over trenerjobben året etter, men fikk sparken etter den ene sesongen, selv om laget vant serien – så vidt det var i siste runde – og kvalifiserte seg for gruppespillet i Mesterligaen.

Hyppige trenerskifter og siste mesterligadeltakelse: 2004–2008

Assistenttrener for Ola By Rise, Per Joar Hansen, tok da over som hovedtrener, med et støtteapparat bestående av Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen og Rune Skarsfjord. Hansen trakk seg imidlertid som hovedtrener etter tapet mot Lillestrøm 7. august 2005. Rosenborg lå etter denne kampen på 8.-plass på tabellen, etter 17 spilte kamper. Per-Mathias Høgmo overtok trenerjobben etter Hansen.

Høgmo førte RBK til Mesterligaen, men Rosenborg slet lenge i Tippeligaen også etter at Høgmo overtok trenerrollen. Blant annet hadde Høgmo flere tap på rad som Rosenborg-trener enn Hansen, men etter en sterk avslutning på sesongen endte Rosenborg til slutt på 7.-plass. 29. mars 2006 annonserte Nils Arne Eggen at han brøt sitt formelle forhold til klubben, etter å ha fungert som konsulent og rådgiver i perioden etter at han sluttet som trener.

Før 2006-sesongen begynte, var mange overbevist om at Rosenborg ville slå tilbake denne sesongen. Kampene som ble spilt før ferien tilsa imidlertid noe helt annet; Rosenborg var tilsynelatende bedre enn den forrige sesongen, men antallet spillere – og den påfølgende rulleringen av første-elleveren – førte tilsynelatende ikke til at laget fikk den «flyten» de trengte for å hevde seg helt i toppen. Flere spillere uttalte offentlig at de mente at det var for stor konkurranse i flere av lagdelene, og de manglende resultatene hadde sammenheng med dette.

I løpet av sommeren ble Høgmo sykmeldt, i tillegg til at Frode Johnsen ble solgt til den japanske klubben Nagoya Grampus Eight, mens Thorstein Helstad ble solgt til Brann. Assistenttrener Knut Tørum overtok som hovedtrener, mens Trond «Rambo» Henriksen ble assistenttrener. Samtidig ble Steffen Iversen – som hadde slitt med å få spilletid så lenge Johnsen og Helstad var på laget – førstevalg som spiss. I tillegg flyttet Tørum Vidar Riseth opp fra midtstopperplass til sentral, defensiv midtbane.

Dette skulle vise seg å gi resultater umiddelbart; Rosenborg vant kamp etter kamp, og tangerte klubbrekorden med åtte seire på rad. «Seriefinalen» mot Brann ble spilt i tredje siste runde, og med seier i den kampen ville Rosenborg praktisk talt vinne serien. Rosenborg vant, og med én seier og én uavgjort i de to resterende kampene, viste fasiten at laget ikke hadde tapt én eneste seriekamp etter at Tørum tok over.

Både Tørum og Rosenborg-ledelsen var bestemte på at Høgmo skulle ta over klubben igjen etter at sykemeldingen utløp, men 31. oktober 2006 trakk han seg som hovedtrener med begrunnelser som bunnet i familiære forhold og ønsket om å gjøre noe helt annet.

25. oktober 2007 fikk Tørum sparken som hovedtrener i Rosenborg, til tross for at laget kvelden i forveien hadde slått Valencia 2-0 hjemme på Lerkendal. Styrets begrunnelse var manglende resultater i den hjemlige serien, hvor de for øvrig kom på femteplass. Assistenttrener Trond Henriksen tok over jobben med umiddelbar virkning, og fungerte som hovedtrener til Erik Hamrén tok over 1. juni 2008. Rosenborg lå på niendeplass i Tippeligaen da Hamrén ble trener. Etter åtte kamper på rad uten tap fra 17. til 24. serierunde var laget nummer fire, kun ett poeng bak bronseplassen. I de to siste kampene ble det tap og RBK endte til slutt på femteplass.

To seriegull, Eggens korte comeback: 2009–2010

I 2009 imponerte Hamréns Rosenborg gjennom å vinne ligaen med 13 poengs margin og bare ett tap gjennom hele sesongen. Det var spesielt den defensive styrken som bidro til dette, og laget slapp inn 13 mål mindre enn sølvlaget Molde. Spissen Rade Prica, som kom til klubben like før sesongstart, ble toppscorer i ligaen. Hamrén ble ansatt som svensk landslagstrener høsten 2009, og ledet både Sverige og Rosenborg frem til Nils Arne Eggen gjorde comeback som vikarierende trener fra 1. juni 2010. Eggen signerte en kontrakt som gjaldt ut 2010.^[3] Etter å ha ligget som nummer to bak Tromsø store deler av vårssesongen, tok Rosenborg over ledelsen i serien i siste kamp før VM-pausen. Den kampen var også Eggens første kamp som trener etter comebacket, og i pausen tok Lerkendal-publikumet farvel med Hamrén.^[4] 26. juli ble det klart at Jan Jönsson tar over som hovedtrener for klubben fra og med 1. januar 2011.^[5]Etter Eggens gjeninntreden som trener, ble det en mer offensiv spillestil. Dette medførte at RBK scoret flere mål, men også at de slapp inn betydelig flere. Fra 14. til 22. serierunde endte 8 av 9 kamper med seire, og en solid tabelledelse, 9 poeng foran Vålerenga. Frem mot seriefinalen i 26. serierunde hadde ledelsen krympet ned til fem poeng, og med tap ville kampen om seriegullet igjen vært åpen. Rosenborg vant derimot 3-1, og etter seire mot Hønefoss (2-0) og Tromsø (1-0) var gullet sikret.

I mesterligaen vant RBK 2. og 3. kvalifiseringsrunde, før de spilte 2-2 sammenlagt mot FC København, men likevel røyk ut på bortemålsregelen. Dermed ble det i stedet Europaliga-spill i en gruppe bestående av Aris, Bayer Leverkusen, Rosenborg selv og Atlético Madrid. RBKs eneste poengfangst kom hjemme mot Aris Thessaloniki, en kamp Rosenborg vant 2-1.

Tittelløs tid: 2011–2014

Før 2011-sesongen hadde Rosenborg mistet mange sentrale spillere, blant annet Anthony Annan, Steffen Iversen, og stopperne Vadim Demidov og Kris Stadsgaard. I serien startet det ganske dårlig, med tap borte mot Brann (2-1), og hjemme mot Stabæk (1-2). Den første seieren kom ikke før i 5. serierunde, da RBK slo Vålerenga 2-0. Da det var spilt ni serierunder, var Rosenborg bare nummer 13, men med fem kamper på rad uten tap, var de oppe på sjetteplass. Høstsesongen startet imidlertid på verst tenkelig måte med kun en seier på de fire første kampene, noe som satte en stopper for klatringen på tabellen. Utover høsten fikk RBK likevel opp poengfangsten og med suverene seire over både Odd Grenland, Sarpsborg 08 og Start blandet de seg inn i medaljestriden. Etter 5-2-seieren over Lillestrøm var Rosenborg oppe på andreplass. De neste fem kampene var derimot veldig varierende, og endte med bare en seier og kun fire poeng. Før siste serierunde lå Rosenborg bare på femteplass, men 3-2-seier over Viking, samt tap for utfordrerne Brann og Odd Grenland, greide de å ta bronsemedalje og dermed fikk de spille i kvalifisering til Europaligaen, og så i 2012.

I Mesterligaen 2011 tok Rosenborg seg greit videre fra første kvalifiseringsrunde mot islandske Breiðablik med 5-2 sammenlagt, før de ble slått ut av tsjekkiske Viktoria Plzeň, som vant 4-2 totalt. Dermed måtte RBK spille play-off om plass i gruppespillet i Europaligaen, men de tapte 2-1 sammenlagt for greske AEK Larnaka og kvalifiserte seg ikke.

2012-sesongen startet bedre enn 2011 sesongen og Rosenborg klarte faktisk å kvalifisere seg til Europaligaen også, men mot slutten av sesongen endte Rosenborg likevel på 3.-plass og på bakgrunn av dette fikk Jan Jönsson sparken. Flere "eksperter" hevder det ikke bare var Rosenborgs plassering på tabellen som var årsaken til at Jönsson fikk sparken, men at mye av det lå i RBK's "kjedelige fotball" ^[6].

I desember 2012 ble Per Joar "Perry" Hansen tilbudt stillingen som Rosenborgs nye hovedtrener. Og selv om store deler av fanskaren til Rosenborg var kritiske til den, også tidligere Rosenborg-treneren, signerte han en treårskontrakt med klubben.

Sesongen i 2013 startet meget bra med 10 poeng og 10-1 i målforskjell etter 4 kamper. Men etter dette, raknet det litt med to tap på rad mot FK Haugesund borte (3-1) og Sandnes Ulf på Lerkendal (0-1), etterfulgt av uavgjort borte, mot daværende serieleder Aalesund FK (2-2). Uavgjortresultatet gjorde at Strømsgodset IF kunne ta over tabelltoppen for første gang den sesongen.

Etter dette vant Rosenborg fire av de fem neste kampene, før toppoppgjøret mellom Rosenborg og Strømsgodset på Lerkendal, som Rosenborg vant 1-0. Resten av sesongen var for det meste positiv for Rosenborg. Etter runde 16, tok Rosenborg over tabelltoppen, men klarte ikke å etablere mer enn en to-poengs ledelse, til tross for at de én runde ledet med fem poeng. Men etter runde 26 tok Strømsgodset tilbake serieledelsen, og beholdt den ut sesongen, og vant sesongen ett poeng foran Rosenborg.

I NM kom Rosenborg til cupfinalen hvor de møtte erkerivalen, Molde FK. Veien til cupfinalen gikk gjennom Haugesund i semifinalen (2-1), Vålerenga i kvartfinalen (2-1) og Tromsø (2-1), Levanger (1-4), Strindheim (0-5) og Buvik (0-11) i de fire første rundene.

I Europaliga-kvalifiseringen møtte Rosenborg nordirske Crusaders F.C. i første runde, slik som året før. Rosenborg vant 2-1 borte, og hele 7-2 hjemme, hvor blant andre Alexander Sørloth tegnet seg på scoringslisten, dagen etter han signerte sin første A-lagskontrakt for Rosenborg. I runden etter ble skotske St. Johnstone FC et lite nummer for sterke, mye takket være en god Alan Mannus i målet til det skotske laget, som vant 2-1 sammenlagt (0-1 på Lerkendal, 1-1 på McDiarmid Park).

Tippeligasesongen 2014 startet svakt for Rosenborg med kun fire seire og sjuendeplass på tabellen etter 11 spilte serierunder. 1-3-tapet hjemme mot nyopprykkede Stabæk 16. mai var særlig skuffende. Til tross for at laget klatret på tabellen og gikk opp til andreplass etter seieren over Sogndal 20. juli, fikk trener Per Joar Hansen og assistenttrener Bård Wiggen sparken. Begrunnelsen var dårlige prestasjoner og mangelen på sportslig utvikling.^[7] Rosenborg hadde noen dager i forveien tapt 1-2 hjemme mot irske Sligo Rovers i kvalifiseringen til europaligaen, et tap som satte sinnene i kok hos enkelte supportere som svarte med hærverk utenfor Lerkendal.^[8] På dette tidspunktet var de også slått ut av cupen. Etter seire over Orkla (3-0) og Kolstad (10-2) i de første rundene i cupen ble det tap 4-3 etter ekstraomganger mot Ranheim på Lerkendal.

21. juli ble det bekreftet at Kåre Ingebrigtsen skulle ta over jobben som midlertidig hovedtrener, og Erik Hoftun ble ny assistenttrener.^[9] Den første kampen under hans ledelse endte med seier 3-1 i returkampen mot Sligo, og avansement til 3. kvalifiseringsrunde med 4-3 sammenlagt. Der ble de imidlertid slått ut av tyrkiske Karabükspor på bortemål etter 1-1 sammenlagt. Med tre tap på de fire første kampene i serien under Ingebrigtsens ledelse hadde laget en lang vei opp til medalje. Hans taktiske endringer med satsing på 4-3-3 som formasjon og valget av Pål André Helland som førstevalg på høyreving, gjorde at Rosenborg fikk en meget sterk høst, og vant åtte av de ni siste kampene. I den 29. serierunden gikk de opp til andreplass etter å ha slått daværende serietoer Odd Grenland 1-0 etter scoring av Jørgen Skjelvik, og med 4-1-seier over Strømsgodset i siste runde kunne laget feire sølvmedalje i serien.

Etter den sterke sesongavslutningen ble Ingebrigtsen 20. november ansatt som hovedtrener på permanent basis.^[10] I sesongoppkjøringen satset han på å øke treningsbelastningen for å forbedre utholdenheten til spillerne, og det var anslått en økning på 40 % sammenlignet med under Perrys ledelse.^[11] Resultatene i treningskampene var lovende med seier i 7 av 9 treningskamper, og Helland scoret hele 11 mål i disse kampene.

Igjen dominans i Norge: 2015–2018

Rosenborg fikk en meget sterk start på tippeligasesongen 2015 med 5-0-seier over Aalesund på Lerkendal i åpningskampen etterfulgt av 6-0 borte mot Haugesund. Det gode spillet fortsatte utover vårsesongen og det første tapet kom først i 8. serierunde, da RBK ledet 2-0, men til slutt tapte 3-2 mot nyopprykkede Mjøndalen. Rosenborg kunne som serieleder ta imot Sandefjord til 16. mai-kamp, en kamp de vant 5-1 etter blant annet to mål av Tobias Mikkelsen. Den følgende kampen gikk mot daværende serietoer Stabæk, og til tross for at Stabæk åpnet best og ledet 2-0 tidlig, snudde Rosenborg kampen etter to scoringer av Søderlund og en av Helland. I 12. serierunden slo de tredjeplasserte Vålerenga 2-1 på Ullevaal etter scoringer to scoringer av Helland og dermed kunne de ta sommerpause som serieledere. Ledelsen ble styrket utover sesongen, og før møtet med Stabæk på Lerkendal var avstanden mellom lagene på 8 poeng. Kampen, som ble omtalt som en seriefinale, endte med 1-0-seier til Rosenborg etter at sommerkjøpet Anders Konradsen scoret på overtid. Etter denne kampen var serieledelsen aldri truet, og klubben kunne innkassere sitt 23. seriegull etter 3-3 borte mot Strømsgodset i den 28. serierunden. Rosenborg satte ny klubbrekord for antall seire i serien med 21 denne sesongen etter 1-0-seier over Aalesund i siste serierunde.^[12]

I cupen 2015 tok Rosenborg seg komfortabelt gjennom de første rundene med 3-0 mot Vuku, 6-0 mot Fløya, 7-0 mot Levanger, 7-1 mot Tromsdalen og 4-0 mot Mjøndalen. Semifinalen mot Stabæk ble imidlertid en jevnspilt kamp hvor det stod 2-2 etter ordinær tid, men Matthías Vilhjálmsson satte inn den avgjørende scoringen i ekstraomgangene og sørget for cupfinaledeltakelse. Finalen mot Sarpsborg ble vunnet med 2-0 etter scoringer fra Helland og Jensen, og de vant dermed sitt tiende cupmesterskap, og The Double for åttende gang.

Rosenborg måtte spille seg gjennom tre kvalifiseringsrunder og playoff for å nå gruppespillet i Europaligaen 2015/16. De tre første rundene vant de med 2-0 sammenlagt mot Víkingur, 4-0 mot KR og 6-3 mot Debrecen. Playoffkampen bød på sterkere motstand i rumenske Steaua, men Rosenborg vant 3-0 borte i den første kampen, og med 1-0-tap hjemme var de videre til gruppespillet. Der møtte de Saint-Étienne, Dnipro og Lazio. Rosenborg tok 2 poeng, begge etter uavgjort mot Saint-Étienne, og ble nummer fire i gruppa, og gikk dermed ikke videre til sluttspillet.

Den sportslige suksessen gav utslag på flere fronter, blant annet ved at publikumssnittet i serien økte fra 13 922 i 2014 til 18 039 i 2015, en økning på 29,6 %.^[13] Resultatene i europaligaen gjorde at Rosenborg tjente omtrent 30 millioner kroner i premiepenger.^[14] Sesongkortsalget for 2016 ble også påvirket, og da fristen for å kjøpe sesongkort til rabattert pris gikk ut 17. desember var det solgt 30 % mer enn på samme tid i 2014.^[15]

I 2016-sesongen vant Rosenborg serien, med 21 seire og 69 poeng, og Christian Gytkjær ble seriens toppscorer med 19 mål. De vant også cupen 2016, etter at de vant cupfinalen 4-0 over Kongsvinger. De vant dermed The Double for andre år på rad. Publikumssnittet i serien gikk likevel noe ned fra 2015, til 17.585. I Mesterligaen 2016/2017 startet de i 2. kvalifiseringsrunde, der de slo ut IFK Norrköping, men tapte deretter for APOEL i 3. kvalifiseringsrunde. De gikk dermed inn i playoffrunden i Europaligaen i fotball for menn 2016/17, der de tapte for FK Austria Wien, og gikk dermed ikke videre til gruppespillet.

De vant Eliteserien 2017, sju poeng foran Molde, og Nicklas Bendtner ble seriens toppscorer med 19 mål. I Cupen 2017 ble de slått ut av Vålerenga Fotball i kvartfinalen, der de tapte 1-2. I Mesterligaen 2017/2018 slo de ut Dundalk FC i andre kvalifiseringsrunde, men ble slått ut av Celtic FC etter 0-0 borte og 0-1 hjemme. De gikk derfor til playoffrunden i Europaligaen i fotball for menn 2017/18. Der slo de ut Ajax, og gikk til gruppespillet. De spilte i Gruppe L sammen med Zenit St. Petersburg, Real Sociedad og FK Vardar, men greide bare en seier og to uavgjort på de seks kampene, og kom på tredjeplass i sin gruppe, og gikk dermed ikke videre til sluttspillet.

Etter halvspilt serie i Eliteserien 2018 lå Rosenborg på andreplass, bak Brann. I juli møtte de Valur i første kvalifiseringsrunde i Mesterligaen 2018/2019, og tapte der 1-0 borte, men vant 3-1 hjemme, og gikk dermed videre til andre kvalifiseringsrunde. Styret var likevel ikke fornøyd med den sportslige utviklingen, og sparket hovedtrener Kåre Ingebrigtsen og assistenttrener Erik Hoftun 19. juli 2018.^[16] Rini Coolen overtok da som hovedtrener, med Trond Henriksen som assistenttrener. Med nye trenere vant de Eliteserien 2018, og vant også cupen 2018, etter at de vant cupfinalen 4-1 mot Strømsgodset. De tapte for Celtic i andre kvalifiseringsrunde i Mesterligaen, og gikk dermed inn i tredje kvalifiseringsrunde i Europaligaen 2018/19. De slo ut Cork City i tredje kvalifiseringsrunde og KF Shkëndija i playoffrunden, men kom sist i Gruppe B i gruppespillet, og ble slått ut. Den 18. desember ble det kjent at Rini Coolen ikke skulle lede laget i 2019, men går tilbake til sin tidligere stilling som leder av SalMar Akademiet.

Treneruro og svakere resultater: 2019–

Den 3. januar 2019 signerte Eirik Horneland som ny hovedtrener for Rosenborg, med Karl Oskar Emberland som assistenttrener.^[17] De kom fra tilsvarende stillinger i FK Haugesund. Rosenborg kom på tredjeplass i Eliteserien 2019, og i cupen 2019 trengte de ekstraomganger for å slå ut Ullensaker/Kisa i 3. runde, og de tapte for Aalesund i 4. runde. De deltok i Mesterligaen 2019/2020, og slo ut Linfield FC i første kvalifiseringsrunde, BATE Borisov i andre kvalifiseringsrunde og NK Maribor i tredje kvalifiseringsrunde. I playoffrunden ble de imidlertid slått ut av Dinamo Zagreb. De gikk rett inn i gruppespillet i Europaligaen 2019/20, men kom der på sisteplass i sin gruppe, og ble slått ut. Etter at Lillestrøm rykket ned i 2019 ble Rosenborg laget som har vært lengst sammenhengende i øverste divisjon blant nåværende Eliteserielag.

2020-sesongen ble preget av uro rundt både styre og trenerkabal - valgkomiteen i styret innstilte Ståle Gjersvold som ny styreleder i februar, men Koteng ble foreslått ved benkeforslag på Rosenborgs årsmøte, og ble gjenvalgt som styreleder. Til tross for at Horneland i april 2020 fikk forlengelse av kontrakten ut 2021, fikk han sparken som hovedtrener 26. juni.^[18] Rosenborg lå da på 12.-plass på tabellen etter tre serierunder, med kun ett poeng. Trond Henriksen overtok treneransvaret, og laget løftet seg i serien, fikk fire seire og to uavgjort på de neste seks seriekampene, og klatret til fjerdeplass på tabellen etter ni runder.^[19]

Åge Hareide signerte som ny hovedtrener 18. august 2020, med oppstart 1. september.^[20] Kontrakten var ut 2021-sesongen. Rosenborg lå da på fjerdeplass på tabellen med 24 poeng, fire poeng bak Odd. Hareide signerte tre spillere i september 2020; Pa Momodou Konate, Hólmar Örn Eyjólfsson og Markus Henriksen. På de seks første seriekampene under Hareide greide de fire seire og to uavgjort, og lå på tredjeplass på tabellen etter 22 kamper, med 42 poeng.^[21][22] Rosenborg endte på fjerdeplass i Eliteserien 2020, og cupen ble avlyst grunnet koronaviruspandemien.

Hareide gjorde flere utskiftninger før 2021-sesongen, der blant andre Tore Reginiussen, Vegar Eggen Hedenstad og Gustav Valsvik gikk ut, og Guillermo Molins, Jonathan Augustinsson, Stefano Vecchia, Vebjørn Hoff, Rasmus Wiedesheim-Paul, Adam Andersson og Ole Sæter kom inn. Etter seriestart returnerte også Alexander Tettey til Rosenborg. De sesongåpnet med 1–1 borte mot Vålerenga og 5–0 hjemme mot Viking, og stod med fire poeng etter de to første seriekampene. Etter elleve kamper og 15 poeng i serien varslet Åge Hareide den 1. juli at han ikke ville forlenge kontrakten med Rosenborg etter nyttår, og at han også ville gi seg som fotballtrener.^[23] Rosenborg måtte dermed skaffe ny hovedtrener for å overta etter Hareide. Etter samtaler med blant andre Miloš Milojević, som ikke førte fram, endte valget på Kjetil Rekdal, som ble presentert som ny hovedtrener 20. desember 2021.^[24] Rekdal tok med seg assistenttrener Geir Frigård fra HamKam. Laget endte serien på femteplass i 2021, med 48 poeng, og Stefano Vecchia ble lagets toppscorer i serien med 11 mål.^[25][26] I cupen 2021/22 ble de slått ut av Viking i cupens tredje runde i september 2021, etter å ha tapt 3–1 i Stavanger. I januar 2022 ble også Roar Strand ansatt som assistenttrener.^[27]

Før 2022-sesongen mistet RBK Hólmar Örn Eyjólfsson, Audun Engen Vik, Dino Islamović, Emil Konradsen Ceide, Anders Ågnes Konradsen, Rasmus Wiedesheim-Paul (utlån til Mjällby), Even Hovland, Jesper Tromsdal, Filip Brattbakk, Ola Arntsen, Emanuel Kulego og Warren Kamanzi, og klubben signerte Sam Rogers (fra HamKam), Bryan Fiabema (utlån fra Chelsea), Victor Jensen (utlån fra Ajax), Renzo Giampaoli (lån fra Boca Juniors) og Tobias Børkeeiet (fra Brøndby).^[28] I treningskampene før seriestarten slo de Byåsen og Kristiansund, men tapte for Djurgården, Ranheim, Tromsø og Raufoss.^[29][30] De dårlige resultatene fra treningskampene ga usikkerhet før sesongstart,^[31][32] men laget startet med en sterk uavgjort borte mot Bodø/Glimt og en påfølgende hjemmeseier 1–0 mot Odd Grenland, og stod med det med fire poeng etter de to første kampene.^[33] Etter halvspilt serie (15 kamper) hadde de 25 poeng og lå på femteplass på tabellen.^[34] De endte på tredjeplass i Eliteserien 2022. I Norgesmesterskapet i fotball for menn 2022–23 ble de slått ut i av Viking i fjerde runde.

Etter 2022-sesongen mistet laget blant andre Casper Tengstedt, Emil Konradsen Ceide, Stefano Vecchia og Pavle Vagic, og inn kom Ísak Snaer Thorvaldsson, Ulrik Yttergård Jenssen, Santeri Väänänen, Morten Bjørlo, Jayden Nelson, Oscar Aga og Agon Sadiku.^[35] De sesongåpnet 10. april 2023 med seier 1–0 hjemme mot Viking i Eliteserien. Våren ga imidlertid ikke de resultatene klubben håpet. Etter ni seriekamper hadde de to seire og ni poeng, og lå på ellevteplass på tabellen, og Kjernen krevde at trenerteamet Kjetil Rekdal og Geir Frigård måtte gå fra sine stillinger.^[36] De ble slått ut i andre runde i cupen, etter at de tapte for Stjørdals-Blink den 1. juni, og Kjernen gjentok sine krav. Den 4. juni fikk klubben en etterlengtet opptur, da de vant 4–0 på Lerkendal over HamKam.^[37] Den 16. juni 2023 ble både Kjetil Rekdal og Geir Frigård sparket som trenere, og Svein Maalen overtok som hovedtrener.^[38] Trenerbyttet ga ingen umiddelbare resultater, og laget tapte sine tre første kamper med Maalen som trener. Første seier kom hjemme mot Tromsø den 16. juli, med 2–1 hjemme.^[39][40] Rosenborg endte på niendeplass i Eliteserien 2023. Den 14. desember 2023 signerte RBK ny hovedtrener; den svenske treneren Alfred Johansson, som da kom fra jobben som U19-trener i FC København. Den 28. desember 2023 signerte de også Jordi González som assistenttrener. Sverre Nypan (16 år) ble kåret til Årets unge spiller i Eliteserien 2023.^[41] 2023-sesongen ble også preget av at Rosenborg slet med økonomien, og i desember ble det kjent at både administrasjonen og spillerne måtte kutte i lønningene.^[42]

Foran 2024-sesongen mistet klubben blant andre André Hansen, Olaus Jair Skarsem, Håkan Rasmus Wiedesheim-Paul, Oscar Aga (utlån) og Per Ciljan Skjelbred, men fikk inn flere spillere, bl.a. fra andre klubber i Trøndelag: Rasmus Semundseth Sandberg, Jacob Steen Erlandsen, Tomáš Nemčík og Paweł Chrupałła. Treningskampene gjennom vinteren ga varierende resultater, med tap for Vålerenga, Brann, Aalesund og Viking.^[43] Det var derfor stor usikkerhet knyttet til hvordan det skulle gå i 2024-sesongen.^[44][45] De vant serieåpningen 1. april med 2-0 over Sandefjord.

Mesterligaen, Europaligaen og Serieligaen

Totalt har Rosenborg deltatt i Mesterligaen 11 ganger. Kvartfinaleplassen i 1997 er den hittil beste prestasjonen.

Klubben deltok i Mesterligaen hvert år fra 1995 til og med 2005, med unntak av høsten 2003, da klubben spilte i UEFA-cupen. Rosenborg var ikke med i Mesterligaen i 2006, grunnet 7.-plass i Tippeligaen i 2005, men kvalifiserte seg nok en gang i 2007. Klubben har gjort mange store prestasjoner i Mesterligaen, blant annet kvartfinalen mot Juventus i 1997, etter at de vant 2-1 mot AC Milan på San Siro i Italia. Klubbens siste bemerkelsesverdige resultat i Mesterligaen kom 24. oktober og 6. november 2007, da RBK slo Valencia CF først på hjemmebane og to uker senere også på bortebane. I begge kampene vant Rosenborg 2-0. Rosenborg har også slått lag som Real Madrid, Dortmund, FC Porto og Galatasaray. De har spilt uavgjort mot lag som Chelsea, Arsenal, Inter Milan, Bayern München og Juventus.De står pr. 2020 med 128 kamper i turneringen, inkludert kvalifiseringskamper. I kraft av seriemesterskapene siden 2007 har klubben gjentatte ganger blitt slått ut i kvalifiseringen til mesterligaen, men har fått en andre sjanse gjennom gruppespillet i Europaligaen (2012, 2015, 2017–2019).

Stadion

Lerkendal stadion, med en publikumskapasitet på 21 423 tilskuere, ble innviet 10. august 1947, og fikk installert flomlys i 1968. «Nye Lerkendal» sto ferdig i oktober 2002.

Publikumsrekorden er 28 569, fra 12. oktober 1985, i en seriekamp mot Lillestrøm.^[46][47]

Rosenborg har tidligere vurdert å utvide Lerkendal. Det ble snakket om å bygge hjørnetribuner, som ville økt kapasiteten til rundt 25 000 tilskuere, en av grunnene til at de ikke har bygd igjen hjørnene er at dette vil gi mindre sollys og luft til gresset.

En utvidelse til 30 000 tilskuere ville vært aktuell hvis Norge og Sverige ble tildelt EM i 2016, men mesterskapet ble tildelt Frankrike, og dermed var det ikke grunnlag for dette.

Rosenborg har også hatt planer om å legge tak over Lerkendal. Men disse planene er skrinlagt inntil videre da et tak vil begrense mulighetene for å utvide stadionet betraktelig.

Lagkapteinene i Eliteserien kårer hvert år «Årets bane», og Lerkendal vant denne kåringen i 2018 og 2021.^[48][49]

Rosenborgs hjemmedrakter består av hvite trøyer og sorte shortser, og på bortedraktene er fargene byttet om. I enkelte sesonger har de respektive draktene vært helt hvite eller helt sorte. Fra 2013 til 2016 hadde Rosenborg røde drakter som et tredje alternativ. I 2017 var tredjedrakten lyseblå. Mens i 2018 og 2019 var rosa Rosenborgs tredjedrakt. Felles for draktene er de klassiske Adidas-stripene. Hjemme- og bortedraktene har også flere ganger hatt innslag av gullfarger.

Fra 2006 var Narvesen hoved- og draktsponsor for Rosenborg. I 2008 valgte Reitangruppen å bruke REMA 1000-logoen til å pryde RBK-drakten. Fra 2015 av er det SpareBank 1 SMN som har reklame på fronten. Andre aktører som i dag reklamerer på spillertrøyen er Coop (bak), Canal Digital (høyre arm) og SalMar (venstre arm). Utstyrsleverandør Adidas har sin logo på høyre side av brystet, mens Scandic har plass mellom Adidas- og RBK-logoen.

Ute i Europa spiller Rosenborg med Sparebank 1 SMN-logo, mens de andre aktørenes logo er fjernet.

Oppdatert 11. april 2024.^[50]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Sander Tangvik 2 F Erlend Dahl Reitan 3 F Jonathan Augustinsson 6 MB Santeri Väänänen 7 MB Markus Henriksen 8 MB Tobias Børkeeiet 9 A Ole Sæter 10 MB Ole Selnæs 11 A Jayden Nelson 12 K Rasmus Sandberg 14 A Emil Frederiksen 18 A Noah Jean Holm 19 F Adrian Pereira

Nr. Posisjon Spiller 20 MB Edvard Tagseth 21 F Tomáš Nemčík 22 A Agon Sadiku 23 F Ulrik Yttergård Jenssen 25 F Adam Andersson 32 F Leo Cornic 38 F Mikkel Konradsen Ceide 39 MB Marius Broholm 40 MB Paweł Chrupałła 41 MB Sverre Halseth Nypan 45 A Jesper Reitan-Sunde 50 F Håkon Volden

Utlånte spillere

Nr. Posisjon Spiller 16 F Håkon Røsten (hos Ranheim til 31. mai 2024) 17 A Isak Thorvaldsson (hos Breiðablik til 31. desember 2024)

Nr. Posisjon Spiller 29 A Oscar Aga (hos Fredrikstad til 31. desember 2024)

Spillerstall Rosenborg 2

Oppdatert 27. februar 2024.^[51]

Nr. Posisjon Spiller 33 MB Tobias Solheim Dahl 44 A Magnus Holte 46 K Henrik Lidal Jamne 47 A Morgan Caicedo Arnstad 48 F Jørgen Sønstebø 49 F Adrian Henrik Kojen 52 MB Sigurd Eikenæs Sæveraas 53 MB Magnus Moen K Thor André M. Tronesvold K Haakon Ingdal Sørum K Blessings Mkyombwe

Nr. Posisjon Spiller F Elias Hovdahl Sandrød F Sander Nicolai Geving Sommerseth F Cheng Gao F Vemund Thue Gabrielsen MB Isak Jønvik Holmen A Magnus Kjølhamar A Fridjof Killi Olsen A Sayed Mohammad Jafari A Erlend Aalberg Esbensen A Magnus Moen A Jose Fernando Santa Suarez

Spillerstall U17

Oppdatert 27. februar 2024.^[52]

Nr. Posisjon Spiller K Sander Stokke K Erik Michaelsen Tronesvold F Peder William Krage F Eirik Sandøy Myrvågnes F Boye Skøre Hedman F Emil Kvendbø Holden F Håkon Grønbech Austad MB Ole Christopher Gaddass Sand MB Magnus Wik Sylte MB Fredrik Dørrum Berg MB Filip Voje Stene

Nr. Posisjon Spiller MB Elias Vullum Slørdal MB Niklas Saugestad MB Thomas Kvendbø Holden MB Iver Solberg Jacobsen A Magnus Qvigstad A Sebastian Juliussen A Benjamin Hoff Fuglås A Daniel Thorstensen A Eskil Skoglund Hermansen A Robal Mekuria Alemayehu

Spillerstall U15

Oppdatert 27. februar 2024.^[53]

Nr. Posisjon Spiller K Markus Vigeland Jørgensen K Marius Østerlie Gladsøy F Oliver Fjelldal F Jacob Steen Erlandsen F Isak Rekstad-Johnsen F Aslak Halvorsen F Ulrik Hald-Hernes F Aksel Rød

Nr. Posisjon Spiller MB Max Banino-Rokkones MB Liam Luu MB Jaran Leikvam Melum MB Henry Brekke Troset MB Aleksander Borgersen A Patrik Tørset Johnsen A Marcus Delaurence Ilondelo Knutsen A Leo Brennskag-Dorsin

^[50][51][54]

Seriemesterskap (26)

• 1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017 og 2018
• Seriesølv (7): 1968, 1970, 1973, 1989, 1991, 2013 og 2014
• Seriebronse (4): 1981, 2011, 2012, 2019 og 2022

Cupmesterskap (12)

• 1960, 1964, 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999, 2003, 2015, 2016 og 2018
• NM-sølv (6): 1967, 1972, 1973, 1991, 1998 og 2013

Superfinalen (1)

• 2010

Mesterfinalen (2)

• 2017, 2018

Europacup (1)

• UEFA Intertoto Cup: 2008 ^{[note 1]}

Annet (trenings-/klubbturneringer)

• La Manga Cup: 1999, 2001 og 2003
• Trofeo Santiago Bernabéu: finalist i 2009

Per 24. juni 2023.

Trener	Fra	Til	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap	Snittpoeng1
Alfred Johansson	14. desember 2023[57]	Nåværende	0	0	0	0	0
Svein Maalen	16. juni 2023[58]	14. desember 2023	19	9	2	8	1,53
Kjetil Rekdal	20. desember 2021[59]	16. juni 2023[60]	44	22	11	11	1,75
Åge Hareide	1. september 2020[61]	2021	56	28	12	16	1,71
Trond Børge Henriksen	26. juni 2020[62]	1. september 2020	14	9	3	2	2,14
Eirik Horneland	8. januar 2019[63][64][65]	26. juni 2020	51	22	13	16	1,55
Rini Coolen	19. juli 2018	31. desember 2018[66]	29	16	6	7	1,86
Kåre Ingebrigtsen	21. juli 2014	19. juli 2018	182	116	33	33	2,09
Per Joar Hansen	1. januar 2013	21. juli 2014	63	38	15	10	2,05
Jan Jönsson	1. januar 2011	7. desember 2012	89	42	23	24	1,67
Nils Arne Eggen	25. mai 2010	31. desember 2010	33	20	6	7	2,00
Erik Hamrén	1. juni 2008	24. mai 2010	86	50	24	12	2,02
Trond Børge Henriksen	25. oktober 2007	31. mai 2008	16	7	1	8	1,38
Knut Tørum2	1. november 2006	25. oktober 2007	42	18	8	16	1,48
Knut Tørum2	7. juni 2006	31. oktober 2006	19	16	1	2	2,58
Per-Mathias Høgmo	8. august 2005	6. juni 2006	31	10	9	12	1,26
Per Joar Hansen	9. november 2004	7. august 2005	33	13	6	14	1,36
Ola By Rise	28. november 2003	4. november 2004	41	23	7	11	1,85
Åge Hareide	1. januar 2003	27. november 2003	41	31	6	4	2,41
Nils Arne Eggen	1. januar 1999	31. desember 2002	159	91	33	35	1,92
Trond Sollied	1. januar 1998	31. desember 1998	39	27	5	7	2,21
Nils Arne Eggen	1. januar 1988	31. desember 1997	339	223	59	57	2,15
Arne Dokken	1. juli 1986	31. desember 1987	50	21	18	11	1,62
Torkild Brakstad	1. januar 1986	30. juni 1986	12	6	1	5	1,58
Arne Dokken	22. august 1985	31. desember 1985	8	7	1	0	2,75
Bjørn Hansen	1. januar 1984	21. august 1985	47	23	11	13	1,70
Harald Sunde	1. september 1983	31. desember 1983	5	4	0	1	2,40
Tommy Cavanagh	1. januar 1983	31. august 1983	21	6	7	8	1,19
Nils Arne Eggen	1. januar 1978	31. desember 1982	129	61	33	35	1,67
Bjørn Rime	1. januar 1977	31. desember 1977	26	4	5	17	0,65
Nils Arne Eggen	27. august 1976	31. desember 1976	7	3	2	2	1,57
George Curtis	1. januar 1976	27. august 1976	17	5	5	7	1,18
Jan Christiansen	1. januar 1975	31. desember 1975	28	16	5	7	1,89
Tor Røste Fossen	1. januar 1973	31. desember 1974	57	27	12	18	1,63
Nils Arne Eggen	1. januar 1971	31. desember 1972	62	30	18	14	1,74
George Curtis	1. januar 1969	31. desember 1970	49	31	5	13	2,00
Knut Næss	1. januar 1964	31. desember 1968	111	71	17	23	2,07
Rolf Grønning	1. januar 1961	31. desember 1963	65	35	9	21	1,75
Knut Næss3	1. januar 1959	31. desember 1960	16	9	4	3	1,94

¹ Alle snittpoeng beregnes ut fra at seier gir tre poeng, og uavgjort ett poeng. Alle typer kamper er inkludert, bortsett fra treningskamper.

² Knut Tørum var assistent for Per-Mathias Høgmo, men tok over som hovedtrener da sistnevnte ble sykemeldt.

³ Bare statistikk for 1960-sesongen er med.

Kilder: Transfermarkt^[67] og rbkmedia.no.^[68]

Tabellen viser Rosenborgs plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA^[75] (per 22. desember 2022):

Rangering	Klubb	Poeng	Nasjonalt snitt	22/23	21/22	20/21	19/20	18/19
130	HJK Helsinki	11,000	2,050	3,000	4,000		2,000	2,000
131	FCSB	11,000	4,050	2,500	1,500	2,000	2,500	2,500
132	Legia Warszawa	11,000	3,700		4,000	2,500	2,500	2,000
133	Rosenborg BK	11,000	5,750		2,500	2,500	3,000	3,000
134	AEK Athen	11,000	5,045		1,500	3,000	2,500	4,000
135	Gil Vicente FC	2,500	10,743	2,500
136	Vitória Sport Clube	6,000	10,743	2,000			4,000

• Roar Strand (Tapir Akademisk Forlag, 2007) av Tor Kise Karlsen
• Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007 (Tapir Akademisk Forlag, 2007) av Geir Svardal
• RBK - En norsk drøm i Champions League (Dinamo Forlag, 2003) av Atle Nielsen
• Gyldne fotballminner: Rosenborg 1967-69 (Trøndersk forlag, 2003) av Norvald Kjenstad
• Dikt i garderoben (Det norske samlaget, 2001) av Nils Arne Eggen og Ola By Rise
• Godfoten: Samhandling - veien til suksess (Aschehoug, 1999) av Nils Arne Eggen
• Høyt press - Historien om Odd Iversen (Aschehoug, 1998) av Sverre Nyrønning
• God i mål (Gyldendal tiden, 1998) av Ola By Rise
• I Rosenborg hus (Adresseavisens forlag, 1997) av Geir Svardal og Harald Grevskott
• Mini (Hjemmets bokforlag, 1992) av Ola Chr. Nissen
• Rosenborg - Svart på hvitt (Hjemmets bokforlag, 1992) av Ingar Skrede
• Troillungan: boken om Rosenborg ballklubb (Fabritius, 1980) av Hans Petter Larsen

• Norske fotballrekorder
• Kjernen
• Rosenborg Ballklub Kvinner

• Svardal, Geir (2007). Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007 (norsk). Trondheim: Tapir Akademosk Forlag. ISBN 978-82-519-2188-6. 
• Birger Løfaldli I skyggen av Eggen Storhetstiden, fallet og veien tilbake for Rosenborg Ballklub Kagge 2014 ISBN 9788248915225

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Rosenborg BK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Rosenborg Ballklub – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Rosenborg Ballklub – Norges Fotballforbund
• RBKweb