Terrorangrepet i Omagh 15. august 1998
Omaghbomben (irsk: Buamáil an Ómaigh) var et terroristangrep som ble utført av Real IRA lørdag 15. august 1998 i Omagh i Nord-Irland.[6] Bilbomben drepte 29 mennesker og skadet omkring 220.[2][3][4][5][9] Real IRA er en utbrytergruppe fra Det provisoriske IRA etter at Belfastavtalen ble undertegnet. Angrepet var rettet mot fredsprosessen i Nord-Irland.
| Terrorangrepet i Omagh 15. august 1998 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Omagh, Nord-Irland | ||
| Mål | Tinghuset[1] | ||
| Dato | 15. august 1998 3:10 | ||
| Tidssone | WEST | ||
| Angrepsmetode | Bilbombe | ||
| Antall døde | 29[2][3][4][5] | ||
| Antall skadde | Først meldt 220,[6] senere anslått over 300[3][7][8] | ||
| Gjerningsperson(er) | Real IRA[3][4][5] | ||
| Motiv | Hindre fredsprosessen i Nord-Irland | ||
 Terrorangrepet i Omagh 15. august 1998 54°36′01″N 7°17′56″V | |||
Angrepet vakte avsky i alle politiske og religiøse leirer i Storbritannia. Ofrene var både katolikker og protestanter, samt spanske turister[10] og andre som var på dagstur fra Donegal i Irland.[7] Det skapte særlig sterke reaksjoner da det ble klart at en av de drepte var en kvinne som var gravid med tvillinger.
En advarsel som oppgav galt sted ble sendt til Ulster Television samme dag: «There's a bomb, courthouse, Omagh, main street, 500lb, explosion 30 minutes».[11][12] et minutt senere kom den en advarsel til, som sa «Martha Pope, bomb, Omagh town, 15 minutes».[13] Innringeren hevdet at advarselen var på vegne av «Óglaigh na hÉireann».[12] Det følgende minuttet, kontoret til veldedighetsorganisasjonen Samarians i Coleraine mottok en telefon som hevdet at en bombe ville gå av på «main street» rundt 200 yards (180 m) fra tinghuset.[12] De som mottok disse meldingene sendte den umiddelbart videre til Royal Ulster Constabulary (RUC).[12] RUC evakuerte dette stedet, og ledet uvitende mennesker i retning av stedet hvor bilen med sprengstoff stod. Advarselen kom bare en halv time før eksplosjonen, så man rakk ikke å oppdage feilen.[9] Advarslene nevnte «main street», men det er ingen gate med dette navnet i byen, selv om Market Street er den viktigste handlegaten i byen.[14]
Real IRA hevdet i ettertid at målet var rettsbygningen. Dette støttes ikke av bevismaterialet, og både tidspunktet for bomben og den falske advarselen tyder på at man hadde planer om å utløse bomben blant flest mulig sivile.
9. oktober 2000 annonserte BBC i programserien Panorama at de fremste mistenkte var Seamus McKenna, Michael McKevitt, Liam Campbell, Colm Murphy og Seamus Daly.[14] 4. mars 2001 ble BBCs Television Centre i London bombet, og politiet antar at dette var et hevnangrep på kringkasteren.[15] 9. april 2003 ble fem medlemmer av Real IRA dømt til fengsel på mellom 16. og 22 år for bombingen av BBC.[16]
23. januar 2002 ble Colm Murphy dømt i Dublin Special Criminal Court[17] for «konspirasjon til å forårsake en eksplosjon som med sannsynlighet ville sette liv i fare eller forårsake skader». Straffen ble satt til fjorten års fengsel.[18] På grunn av mangel på bevis kunne man ikke stille de andre mistenkte for retten. 28. oktober 2000 gikk familiene til de fire drepte barna – James Barker, 12 år, Samantha McFarland, 17 år, Lorraine Wilson, 15 år og 20 måneder gamle Breda Devine – til et sivilt søksmål mot de mistenkte som ble navngitt i programmet[19] Rettssaken åpnet 7. april 2008.[20] Dommen falt 8. juni 2009, og Michael McKevitt, Liam Campbell, Colm Murphy og Seamus Daly ble dømt for å være ansvarlige for bombeangrepet,[19] mens Seamus McKenna ble frikjent.[19] De dømte ble idømt en erstatningsplikt på £1.6 millioner til de pårørende, noe som fikk stor internasjonal oppmerksomhet.[21] Murphy og Daly anket dommen, men ble også funnet skyldig i ankesaken, hvor dommeren kalte bevismaterialet for overveldende.[22]
26. mai 2005 ble Colm Murphys nevø, Sean Hoey fra Jonesborough i Armagh, tiltalt for medvirkning i Omaghaksjonen og 32 andre terroraksjoner.[23]