Jonas Gahr Støres regjering | |||
|---|---|---|---|
 Norges regjering | |||
.jpg) | |||
| Formet | 14. oktober 2021 | ||
| Organisering | |||
| Monark | Harald V | ||
| Statsminister | Jonas Gahr Støre | ||
| Ant. ministere | 20 | ||
| Partier | Arbeiderpartiet Senterpartiet | ||
| Status | Mindretallsregjering | ||
| Opposisjonsleder | Erna Solberg | ||
| Historie | |||
| Valg | Stortingsvalget 2021 | ||
| Stortingsperiode | 2021–2025 | ||
| Forgjenger | Erna Solbergs regjering | ||
Jonas Gahr Støres regjering er siden 14. oktober 2021 Norges regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister.[1] Den er en mindretallsregjering og består av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Medregnet statsminister Støre har regjeringen 20 statsråder: tolv fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.[2]
Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2021
Regjeringen tiltrådte som følge av rødgrønn valgseier ved stortingsvalget 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk 100 mandater mot de borgerlige partienes 68 mandater, og det ble grunnlag for flertall mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.[3]
Den 23. september 2021 innledet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sonderinger ved Hurdalsjøen Hotell i Hurdal for å klargjøre hvorvidt det var grunnlag for å forhandle om en flertallsregjering.[4] Seks dager senere valgte SV å trekke seg fra sonderingene, etter å ha konkludert med at de ikke klarer å bli enige om saker som oljepolitikk, utslippskutt, naturvern, skatt og velferd.[5]
Utdypende artikkel: Hurdalsplattformen
Like etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene, kunngjorde Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de ville innlede forhandlinger om en plattform for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig valgte Støre å peke på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget.[6] Ap og Sp ble 8. oktober 2021 enige om å danne regjering, og Hurdalsplattformen ble lagt frem 13. oktober 2021.[7][8]
Erna Solbergs regjering søkte avskjed 12. oktober 2021 og fungerte som forretningsministerium frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.[9]
I statsråd 14. oktober 2021 klokken 10 ble Støres regjering utnevnt, med virkning fra klokken 12. Det ble avholdt to statsråd denne dagen; klokken 12 ble arbeids- og ansvarsfordelingen vedtatt, og statssekretærer utnevnt.[2][10][11]
Ved ekstraordinært statsråd 16. oktober 2023 ble 7 nye statsråder utnevnt samtidig som 6 statsråder gikk av. Karianne Tung ble utnevnt til statsråd i et nytt departement for digitalsiering og forvaltning. Også Erling Sande, Kari Nessa Nordtun, Cecilie Myrseth og Andreas Bjelland Eriksen kom inn som nye medlemmer i regjeringen. Espen Barth Eide og Tonje Brenna gikk til nye statsrådsembeter. [12]
| Navn | Parti | Fra | Til | Merknad | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Statsminister | | Jonas Gahr Støre (f. 1960) | A | 14. oktober 2021 | ||
| Statsråd i | Navn | Parti | Fra | Til | Merknad | |
| Utenriksdepartementet (Utenriksminister) |  | Anniken Huitfeldt (f. 1969) | A | 14. oktober 2021 | 16. oktober 2023 | Forlot regjeringen etter uregelmessigheter knyttet til aksjekjøp.[13] Den 15. mars 2024 ble Huitfeldt utnevnt til ny norsk ambassadør i USA.[14] |
.jpg) | Espen Barth Eide (f. 1964) | A | 16. oktober 2023 | |||
| Utenriksdepartementet (Utviklingsminister) | _(cropped).jpg) | Anne Beathe Tvinnereim (f. 1974) | Sp | 14. oktober 2021 | ||
| Finansdepartementet |  | Trygve Slagsvold Vedum (f. 1978) | Sp | 14. oktober 2021 | ||
| Arbeids- og inkluderingsdepartementet |  | Hadia Tajik (f. 1983) | A | 14. oktober 2021 | 4. mars 2022 | Forlot regjeringen på grunn av uregelmessigher knyttet til pendlerboliger.[15] Bjørnar Skjæran fungerte fra 4. til 7. mars 2022. |
_(cropped).jpg) | Marte Mjøs Persen (f. 1975) | A | 7. mars 2022 | 16. oktober 2023 | Forlot regjeringen | |
.jpg) | Tonje Brenna (f. 1987) | A | 16. oktober 2023 | |||
| Barne- og familiedepartementet | .jpg) | Kjersti Toppe (f. 1967) | Sp | 14. oktober 2021 | ||
| Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet |  | Karianne Tung (f. 1984) | A | 16. oktober 2023 | ||
| Forsvarsdepartementet | _(cropped).jpg) | Odd Roger Enoksen (f. 1954) | Sp | 14. oktober 2021 | 12. april 2022 [16] | Forlot regjeringen etter to varsler knyttet til MeToo.[17] |
.JPG) | Bjørn Arild Gram (f. 1972) | Sp | 12. april 2022 | |||
| Helse- og omsorgsdepartementet | .jpg) | Ingvild Kjerkol (f. 1975) | A | 14. oktober 2021 | 19. april 2024 | Den 10. april 2024 ble hennes masteroppgave ved Nord universitet underkjent som følge av plagiat.[18] Den 12. april 2024 kunngjorde hun sin avgang.[19] Den 23. april 2024 ble hun valgt til fraksjonsleder i energi- og miljøfraksjonen i Arbeiderpartiets stortingsgrupe.[20][21] |
 | Jan Christian Vestre (f. 1986) | A | 19. april 2024 | |||
| Justis- og beredskapsdepartementet |  | Emilie Enger Mehl (f. 1993) | Sp | 14. oktober 2021 | ||
| Kommunal- og distriktsdepartementet | | Bjørn Arild Gram (f. 1972) | Sp | 14. oktober 2021 | 12. april 2022 | Ble forsvarsminister |
.jpg) | Sigbjørn Gjelsvik (f. 1974) | Sp | 12. april 2022 | 16. oktober 2023 | Forlot regjeringen | |
 | Erling Sande (f. 1978) | Sp | 16. oktober 2023 | |||
| Kultur- og likestillingsdepartementet |  | Anette Trettebergstuen (f. 1981) | A | 14. oktober 2021 | 28. juni 2023 | Forlot regjeringen på grunn av alvorlige feil knyttet til habilitet.[22][23] |
 | Lubna Jaffery (f. 1980) | A | 28. juni 2023[24] | |||
| Kunnskapsdepartementet (Kunnskapsminister) | | Tonje Brenna (f. 1987) | A | 14. oktober 2021 | 16. oktober 2023 | Ble arbeids- og inkluderingsminister |
| Kari Nessa Nordtun (f. 1986) | A | 16. oktober 2023 | ||||
| Kunnskapsdepartementet (Forsknings- og høyere utdanningsminister) |  | Ola Borten Moe (f. 1976) | Sp | 14. oktober 2021 | 4. august 2023 | Forlot regjeringen etter å ha brutt regjeringens habilitetsregler i forbindelse med aksjehandler.[25] |
.jpg) | Sandra Borch (f. 1988) | Sp | 4. august 2023 | 23. januar 2024 | Søkt avskjed 19. januar 2024 etter plagiat i masteroppgave.[26] Den 14. mars 2024 ble hun fratatt mastergraden ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.[27] | |
 | Oddmund Løkensgard Hoel (f. 1968) | Sp | 23. januar 2024 | |||
| Landbruks- og matdepartementet | | Sandra Borch (f. 1988) | Sp | 14. oktober 2021 | 4. august 2023 | Ble forsknings- og høyere utdanningsminister |
 | Geir Pollestad (f. 1978) | Sp | 4. august 2023 | |||
| Klima- og miljødepartementet | | Espen Barth Eide (f. 1964) | A | 14. oktober 2021 | 16. oktober 2023 | Ble utenriksminister |
.jpg) | Andreas Bjelland Eriksen (f. 1992) | A | 16. oktober 2023 | |||
| Nærings- og fiskeridepartementet (Næringsminister) | | Jan Christian Vestre (f. 1986) | A | 14. oktober 2021 | 19. april 2024 | Ble helseminister |
.jpg) | Cecilie Myrseth (f. 1984) | A | 19. april 2024 | |||
| Nærings- og fiskeridepartementet (Fiskeri- og havminister) | .jpg) | Bjørnar Skjæran (f. 1966) | A | 14. oktober 2021 | 16. oktober 2023 | Forlot regjeringen |
| Cecilie Myrseth (f. 1984) | A | 16. oktober 2023 | 19. april 2024 | Ble næringsminister | |
.jpg) | Marianne Sivertsen Næss (f. 1974) | A | 19. april 2024 | |||
| Olje- og energidepartementet | | Marte Mjøs Persen (f. 1975) | A | 14. oktober 2021 | 7. mars 2022 | Ble arbeids- og inkluderingsminister. |
_(cropped).jpg) | Terje Aasland (f. 1965) | A | 7. mars 2022 | |||
| Samferdselsdepartementet |  | Jon-Ivar Nygård (f. 1973) | A | 14. oktober 2021 |
2. mars 2022 annonserte arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun ville gå av som statsråd.[28] Dette skjedde etter avsløringer i VG om at Hadia Tajik mellom 2006 og 2010, som politisk rådgiver, mottok skattefri pendlerbolig, selv om hun på den tiden aldri flyttet inn eller betalte leie på en leiebolig i hjemfylket Rogaland. I søknaden om pendlerbolig til statsministerens kontor opplyste Tajik først at hun ikke hadde utgifter til bolig på sitt hjemsted. Tajik fikk innvilget søknaden om pendlerbolig, men ble opplyst om at hun da må skatte av verdien på pendlerboligen. Seks dager senere hadde Tajik sendt inn en ny søknad om pendlerbolig, men i den nye søknaden opplyste hun at hun har boligutgifter på hjemstedet.[29] Saken fikk stor medieoppmerksomhet, og førte til at Tajik også trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet 6. mars 2022.[30]
I begynnelsen av april 2022 leverte Hilde Lengali, tidligere nestleder i Nordland Senterparti, et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådt på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd.[31] På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med en lignende historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister.[32] Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.[33]
Sommeren 2023 ble det kjent at flere statsråder hadde vært inhabile.
Den 20. juni 2023 bekjentgjorde Tonje Brenna at hun hadde brutt habilitetsreglene da hun utnevnte advokat Frode Elgesem til styreverv i Wergelandstiftelsen. Utnevnelsen ble omgjort, og det ble utnevnt en settestatråd.[34]
Anette Trettebergstuen kunngjorde 23. juni 2023 at hun ønsket å gå av som kulturminister på grunn av alvorlige feil hun hadde gjort knyttet til habilitet overfor tre personer. Hun uttalte at hun hadde hatt en feil tolkning eller feil forståelse av habilitetsreglene.[35]
Ola Borten Moe varslet sin avgang som forsknings- og høyere utdanningsminister og som nestleder i Senterpartiet 21. juli 2023 etter at E24 avslørte at Moe hadde brutt regjeringens habilitetsregler. Han hadde kjøpt aksjer i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen og deretter deltatt i en regjeringskonferanse der selskapet indirekte ble tildelt en kontrakt.[36]
Anniken Huitfeldt informerte 30. august 2023 om at hennes mann mens hun var utenriksminister hadde handlet med aksjer i forskjellige selskaper, blant annet i sjømatselskaper og i Kongsberg Gruppen. Hun opplyste at hun ikke hadde visst hvilke selskaper mannen hadde investert i, og at hun dermed ikke hadde meldt seg inhabil slik hun etter reglene skulle ha gjort.[37]
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité iverksatte undersøkelser av regjeringens håndtering av habilitet.[38]
Den 19. januar 2024 søkte Sandra Borch avskjed som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det ble oppdaget at 21,9 prosent av masteroppgaven hennes fra 2014 er plagiat av oppgaver levert inn av tidligere studenter. Den 23. januar 2024 gikk hun av som forsknings- og høyere utdanningsminister. Den 14. mars 2024 annulerte Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet hennes masteroppgave i rettsvitenskap.[39][27]
Den 12. april 2024 kunngjorde Ingvild Kjerkol sin avgang som helseminister.[18] Den 10. april 2024 ble hennes masteroppgave i kunnskapsledelse (Knowledge Management) fra 2021 ved Nord universitet underkjent som følge av plagiat.[19][40] Det var nemda for studentsaker ved Nord universitet som underkjente masteroppgaven. Den 2. mai 2024 opplyste Kjerkol sin advokat at saken ankes til Felles klagenemnd, som er ei nasjonal nemnd, som behandler saker fra alle universitetene.[41]
Etter at regjeringen Støre tiltrådte, startet arbeidet med å endre statsbudsjettet for 2022 lagt frem av regjeringen Solberg. Den 8. november 2021 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Regjeringen startet forhandlinger med SV på stortinget den 15. november 2021 og forhandlingene ble avsluttet den 29. november 2021 etter at en enighet om statsbudsjett for 2022 nådde frem.[42]
Noen sentrale punkter i den fremforhandlede tilleggsproposisjonen:[43][44][45]
Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. Troms og Finnmark fylke ble foreslått delt i Troms og Finnmark fylker.[46] Viken fylke ble foreslått delt i Akershus, Buskerud og Østfold fylker.[47] Vestfold og Telemark fylke ble foreslått delt i Vestfold og Telemark fylker.[48] Etter stortingsvedtak i 2022 ble de nye fylkene etablert fra 1. januar 2024.
Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner.[49] Det første forslaget var å gjenopprette Haram kommune gjennom en deling av Ålesund kommune.[50] Etter stortingsvedtak i 2022 ble Haram etablert som kommune igjen fra 1. januar 2024.
Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av regionreformen og kommunereformen til Erna Solbergs regjering.[51][52]
Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land.[53] Høyre løftet også kritikk mot beslutningen.[54]
Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021-mars 2022 skulle 55% av spotpris over 70 øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til 5 000 kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt.[55] Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett.[56] 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70 øre/kWh.[57] Fra og med 1. september 2022 er støtten økt til 90%.[58]
24. februar 2022 startet Russland en invasjon av Ukraina. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO.[59] Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina i form av 2 000 panservernvåpen.[60][61] Invasjonen førte til at mange Ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.[62]
På en pressekonferanse på Blaafarveværket høsten 2022 opplyste regjeringen at den ville innføre grunnrenteskatt på havbruk.[63] Regjeringen foreslo 40 % grunnrenteskatt slik et flertall i Havbruksskatteutvalget hadde foreslått i NOU 2019: 18. I 2019 hadde lakselobbyen med bl.a. Sjømat Norge overbevist de politiske partiene om å legge forslaget fra Havbruksskatteutvalget i en skuff, forslaget ble ikke sendt på høring.[64] Både DN og Aftenposten mente på lederplass at grunnrenteskatt burde innføres.[65][66] Grunnenteskatt var ikke nevnt i Hurdalsplattformen, og regjeringens nye informasjon kom som en overraskelse på havbruksnæringen. Det ble store protester langs kysten.[67] Etter høringsrunden endret regjeringen satsen til 35%, og den ønsket et bredt forlik for å gi næringen forutsigbarhet. Resultatet ble en grunnrenteskatt på 25% etter at regjeringspartiene inngikk forlik med Venstre og Pasientfokus. Rødt støttet forliket subsidiært.[68]
| Historie |
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Geografi | |||||||
| Geologi | |||||||
| Rettsvesen | |||||||
| Politikk |
| ||||||
| Økonomi | |||||||
| Forsvar | |||||||
| Symboler | |||||||
| Demografi | |||||||
| Kultur | |||||||
| Samferdsel | |||||||
Norges regjeringer 1945– | |
|---|---|
|
