ARA «Uruguay»
34°36′32.23″S 58°21′56.31″W / 34.6089528°S 58.3656417°W
Den argentinsk korvetten «Uruguay» | |
Karriere (Argentina) | |
---|---|
Namn: | ARA «Uruguay» |
Eigar: | Armada de la República Argentina (ARA) |
Bestilt: | 1872 |
Verft: | Lairdbrørne i Birkenhead i England |
Sjøsett: | 6. mars 1874 |
Sett i teneste: | 5. juli 1874 |
Teke ut av teneste: | 1926 |
Lagnad: | Fortøydd i Puerto Madero som museumsskip |
Status: | Museumsskip i Buenos Aires i Argentina |
Generelle mål | |
Klasse og type: | Kanonbåt med dampmaskin og hjelpe segl, skuleskip og sidan redningsfartøy |
Deplasement: | 550 t |
Lengd: | 46,36 m |
Breidd: | 7,63 m |
Draft: | 3,5 m |
Framdrift: | Damp, 3 sylinders motor, 475 hk |
Seglplan: | Bark |
Fart: | 6 knop i cruisefart, 11 knop maksfart |
Rekkevidd: | 2400 km |
Utrusting: | Opphavleg 4 × Vavasseur-montert 7 tommars (bau, akter, styrbord og babord). 1880: armstrongkanonar, to 90 mm og ei 150 mm. 1893: armstrongkanonar, to 120 mm og to 66 mm |
ARA «Uruguay» er ein korvett bygt i England og var det største skipet i si tid i Armada de la República Argentina (den argentinske marinen) då det kom inn i teneste i september 1874. Som det siste skipet i den legendariske skvadronen til president Sarmiento, tok «Uruguay» del i revolusjonar, ekspedisjonar, bergingsoperasjonar og var det flytande hovudkvarteret til marineskulen. Frå 1874–1926 «Uruguay» kanonbåt, skuleskip, ekspedisjonsskip, i tillegg til bergingsskip, forsyningsskip for fiskeribasar og sjømålingsfartøy i Antarktis, og i dag eit museumsskip i Buenos Aires.[1][2]Dette skipet kan vere det eldste i Sør-Amerika og vart bygt i 1874 ved Laird Bros. (i dag Cammell Laird) skipsverft i Birkenhead i England for 32 000 pund.[3] Skipet har eit barkrigga seglplan (tre master, der to har har kryssande sperrer) med eit stålskrog kledd i teak.
Skipet er kalla opp etter ein tidlegare argentinsk skonnert som deltok i slaget ved Juncal i 1827.
Bilete
Weather deck, aft Binnacle Naval museum exhibits
Kjelder
Bakgrunnsstoff
- (spansk) Offisiell museumsside Arkivert 2012-10-31 ved Wayback Machine.