De skjønne kunster

De skjønne kunster (les beaux-arts, fine art), iblant skjønn kunst, akter til - i kontrast til brukskunst - tradisjonelt de kunstneriske uttrykk hvis fremste innretning er estetiske eller med estetikken forenlige verdier, hvorav følgende fem kunster pleier å medregnes:

De bildende kunster:
De lydende kunster:
- Poesi
- Musikk

Den tradisjonelle definisjonen ekskluderer andre kunstarter som av visse senere er kommet til å innregnes som skjønnkunst. For eksempel:

Se også

De fri kunster

Litteratur

Auguste Couder: Considérations sur le but moral des beaux-arts (1867)^[1].
Ballard, A. (1898). Arrows; or, Teaching a fine art. New York: A.S. Barnes & Company.
Caffin, Charles Henry. (1901). Photography as a fine art; the achievements and possibilities of photographic art in America. New York: Doubleday, Page & Co.
Crane, L., and Whiting, C. G. (1885). Art and the formation of taste: six lectures. Boston: Chautauqua Press. Chapter 4 : Fine Arts
Hegel, G. W. F., and Bosanquet, B. (1905). The introduction to Hegel's Philosophy of fine art. London: K. Paul, Trench &.
Hegel, G. W. F. (1998). Aesthetics: lectures on fine art. Oxford: Clarendon Press.
Neville, H. (1875). The stage: its past and present in relation to fine art. London: R. Bentley and Son.
Rossetti, W. M. (1867). Fine art, chiefly contemporary: notices re-printed, with revisions. London: Macmillan.
Shiner, Larry. (2003). "The Invention of Art: A Cultural History". Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-75342-3
Torrey, J. (1874). A theory of fine art. New York: Scribner, Armstrong, and Co.

Referanser

[1]