Dugong
Dugong (Dugong dugon) tilhører sjøkuene og er generelt fysisk mindre enn manater (Trichechus), som er dugongens nærmeste nålevende slektning. Arten var imidlertid enda nærmere beslektet med stellersjøku (Hydrodamalis gigas), som ble utryddet i eller lite etter år 1768. Dugonger er faktisk nærmere beslektet med elefanter enn med andre sjøpattedyr, som hvaler og delfiner.[2] I motsetning til manater, som ofte opptrer i ferskvann, er dugongen ganske strikt marin. Arten finnes varme, kystnære farvann i den vestlige Indo-Stillehavsregionen, fra østkysten av Afrika til Vanuatu i det vestlige Stillehavet.
| Dugong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Dugong dugon Müller, 1776 | |||
| Synonymi | |||
| Dugong Lacépède, 1799 | |||
| Populærnavn | |||
| dugong | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Sjøkyr | ||
| Familie | Dugongfamilien | ||
| Underfamilie | Dugonginae' | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | varme marine, kyststrøk | ||
| Utbredelse: | den vestlige Indo-Stillehavsregionen | ||
 | |||
Den globale populasjonen av dugonger har i lengre tid hatt en synkende tendens.[1] Mest tallrik er arten i Australia, Bahrain, Papua New Guinea, Qatar og De forente arabiske emirater.[1] Populasjonen av dugonger ved de japanske Ryukyuøyene i Øst-Kina-havet er kritisk truet av utryddelse.[3] NRK Urix melder dessuten den 28. august 2022 at det ikke har blitt gjort vitenskapelige feltobservasjoner av dugonger i Kina på 23 år.[4] Med basis i egne studier konkluderer Mingli et al. (2022) med at dugongen har gjennomgått bestandskollaps og nå er funksjonelt utryddet i Kina.[5] Dugong tilhører også artene som står oppført på EDGE of Existence.[2]
Biologi
Voksne dugonger måler i snitt cirka 249 cm og veier i snitt cirka 291 kg.[6] Det gjør arten til den fysisk nest minste blant nålevende sjøkyr. Arten måler sjelden 300 cm eller mer, men hunnene blir typisk litt større enn hannene. Normal størrelse regnes å være innenfor 240–270 cm i lengde og 230–360 kg i vekt.[2] Dyr på 300 cm finnes og vil normalt veie omkring 420 kg.[7] Den største dugongen som har blitt registrert var 4,06 meter lang og veide 1 016 kg.[8][7] Den ble fanget utenfor Saurashtra-kysten i India.[8][9]
Dugonger har store, sylindriske kropper som smalner i begge ender. Skjelettet har ekstremt tett beinstruktur, noe som antagelig hjelper dyret med å overvinne oppdriftsproblemer ved bunnfôring i saltvann. Huden er tykk og glatt, blek kremfarget da den blir født og brunaktig til mørkere grå når den blir eldre. Siden det ofte gror alger på huden deres, kan fargen variere med slik vekst. Ernæringsapparatet til denne arten gjenspeiler dens rolle som planteeter som spesialiserer seg på bunnlevende sjøgras. Huden har også sparsom behåring, som er mest utviklet rundt den hestesko-formede og svært bevegelige muskulaturen i overleppen. Denne muskulaturen snur munnåpningen, slik at det blir enkelt for dyret å beite, på sjøgras som vokser i enger på sjøbunnen, i horisontal stilling. Halefinnen og sveivene skaper framdrift og ligner mye på hvalenes.
Dugongene er semi-sosiale dyr som gjerne opptrer solitært eller i grupper på 3–6 dyr, typisk i grunne kystnære farvann mellom 26–27° nord og sør.[7] De er kapable til å svømme med opp mot 10–12 knops fart i opp mot én kilometer av gangen.[7] Når dyra beiter på bunnen etterlater de et karakteristisk mønster etter sveivene på bunnen, fordi de disse brukes til å «gå på bunnen».
Dugongen var opprinnelig tallrik over det meste av den vestlige Indo-Stillehavsregionen, men bestandene er gått kraftig tilbake. Det fins fortsatt grupper på ti tusen dyr og mer langs nordkysten av Australia, og arten er spesielt tallrik mellom Shark Bay i Vest-Australia og Moreton Bay i Queensland,[2] samt i Torresstredet, mellom Australia og Ny-Guinea. Tidligere var den også trolig tallrik ved kysten i Mosambik og Kenya, men der har bestandene gått kraftig tilbake. I januar 2003 ble en dugong på 2 meter og 300 kg fanget utenfor Tanzania. Det var den første observasjonen i dette farvannet på 70 år.
Inndeling
- Afrotheria
- Paenungulata
- Tethytheria
- Sirenia, sjøkyr
- Dugongidae, dugongfamilien
- †Halitheriinae
- Dugonginae
- †Metaxytheriinae
- †Hydrodamalinae
- †Hydrodamalis
- †Hydrodamalis gigas, stellersjøku
- †Hydrodamalis
- Trichechidae, manatfamilien
- †Miosireninae
- Trichechinae
- Trichechus, manater
- T. inunguis, amazonasmanat
- T. manatus, amerikamanat
- T. senegalensis, senegalmanat
- Trichechus, manater
- Dugongidae, dugongfamilien
- Sirenia, sjøkyr
- Tethytheria
- Paenungulata
Referanser
Eksterne lenker
- (en) dugong – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) dugong i Global Biodiversity Information Facility
- (en) dugong hos Fossilworks
- (en) dugong hos ITIS
- (en) dugong hos NCBI
- (en) Kategori:Dugong dugon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dugong dugon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dugong dugon – detaljert informasjon på Wikispecies
