Eurovision Song Contest 1992

Etter å ha vunnet konkurransen året før med Carola og «Fångad av en stormvind», var det Sverige som var vertskap for konkurransen. Dette var tredje gang Sverige arrangerte finalen, de første var i Stockholm i 1975 og i Göteborg i 1985.

SVT la denne gang konkurransen til Sveriges tredje største by, Malmö og ishockeyarenaen Malmö isstadion. Arenaen var bygget om for å huse showet og 3500 publikummere, som ifølge BBC-kommentator Terry Wogan, hadde betalt «hundre pund per sete».^[1]

Til å lede showet valgte den svenske kringkasteren journalistene Lydia Capolicchio og Harald Treutiger. Ingen land debuterte i konkurransen dette året, men Nederland kom tilbake etter fraværet året før. Malta fikk delta også dette året, og dermed stilte rekordmange 23 land til start.^[2] En loddtrekning høsten før avgjorde startrekkefølgen. Spania åpnet, mens Nederland avsluttet. Norge fikk startnummer 21.

Et Europa i endring

Konkurransen ble arrangert lørdag 9. mai, og finalen sammenfalt med den årlige Europadagen. Sammentreffet ble notert da Harald Treutiger ønsket seerne velkommen med følgende melding: «Europakartet forandrer seg raskt. Gamle land forsvinner, nye stater dannes. Og når øst ikke lenger er øst, og vest ikke lenger er vest, har Europa blitt større. Dette skal vi feire i dag, 9. mai – Europadagen.»

Kommentaren henspilte nok på den pågående demokratiseringen av Sovjetunionen og Øst-Europa. Men ikke minst var den rettet mot Jugoslavia som på denne tiden var i full oppløsning. Året i forveien hadde Kroatia, Slovenia og daværende Republikken Makedonia erklært uavhengighet fra republikken.^[3] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina etter, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det derfor i realiteten bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia – en stat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö. Dette ble også siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest; fra 1993 til 2003 var landet utestengt fra konkurransen. Utestengingen var en del av de mange FN-sanksjonene mot nasjonen, på grunn av jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.^[4][5] Bosnia-Hercegovina, Slovenia og Kroatia debuterte i Eurovision Song Contest året etter, Nord-Makedonia i 1998 og Serbia og Montenegro først i 2004.

Finalen varte i like over tre timer og åpnet med en kortfilm med bilder fra vertsbyen Malmö. Deretter ble seerne tatt med inn i Malmö Isstadion der gymnastikktruppen Malmöflickorna utførte et dansenummer på scenen, anført av tonene til fjorårets vinnersang «Fångad av en stormvind». Scenen var bygget som et stort vikingskip med et stort dragehode i fremstavnen og store skjold langs skipssidene. Scenegulvet var prydet av den daværende og ikoniske eurovisjonslogoen. Til venstre på scenen var orkesteret som besto av 48 musikere under ledelse av kapellmester Anders Berglund.^[1]

Deretter dukket programlederne Lydia Capolicchio og Harald Treutiger opp på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Deretter fulgte en lang svenskspråklig introduksjon før fjorårsvinner Carola kom på scenen. På svensk fortalte hun at hun ville hylle «Ham som har gitt meg alt» og fremførte deretter sin nyeste sang «All the Reasons to Live».^[1]

Etter dette startet presentasjonen av de 23 deltakerbidragene. For første gang siden 1990 hadde konkurransen sin egen maskot, en tegnet Donald-liknende fugl som dukket opp mellom bidragene. Hvert deltakerland ble presentert med en postkort-film med bilder fra det respektive landet.

Pausenummeret var et dansenummer, kalt A Century of Dance. Nummeret var en tidsreise i svensk dans og musikk, og det startet med den tradisjonelle folkemusikken hambo og ble avsluttet med datidens svenske popmusikk som Roxette og Eric Gadd.

På forhånd var Storbritannia utpekt som favoritt med sangen «One Step Out of Time», fremført av den kjente britiske artisten Michael Ball.^[2] Han måtte imidlertid ta til takke med en andreplass – Storbritannias trettende. I stedet ble det nabolandet Irland som stakk av med seieren, da Linda Martin fikk 155 poeng med Johnny Logans «Why Me?». Med sine 41 år var – og er fortsatt per 2022 – Martin den eldste kvinnen som har vunnet konkurransen.^[6]

Dette var Irlands fjerde seier, og førsteplassen innledet en irsk seiersgang i konkurransen utover 1990-årene. To nye seire fulgte i 1993 og 1994, og ytterligere én i 1996. Sammen med seieren i 1970, og Johnny Logans seire i 1980 og 1987, er Irland det landet som har vunnet konkurransen flest ganger – med syv seire.

Vertslandet Sverige havnet i andre enden av tabellen, da Christer Björkman ble nest sist med «I morgon är en annan dag». Dette er fremdeles et av Sveriges verste resultater i konkurransen, men ti år senere kom Björkman sterkt tilbake i konkurransen – som produsent og ansvarlig for svenske Melodifestivalen.^[2] Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Med tre engelskspråklige sanger på topp, begynte misnøyen nok en gang å murre blant en del deltakerland som ønsket språkregelen fjernet.^[2] Blant landene som uttrykte misnøye, var de nordiske, som i mange år allerede hadde ment at de engelsktalende landene hadde en fordel i konkurransen. Språkregelen ble først fjernet i 1999, og siden da har deltakerne kunnet synge på det språket de selv ønsker.

Norges bidrag

Norge deltok i konkurransen for 32. gang, og det norske bidraget var «Visjoner» med Merethe Trøan. Sangen er komponert av Robert Morley, med tekst av Eva Jansen. «Visjoner» vant en overraskende seier i den norske finalen i Oslo Spektrum, etter at Tor Endresen og «Radio Luxembourg» hadde ledet avstemningen hele veien.

I den internasjonale finalen var Norge det 21. bidraget på scenen, og Rolf Løvland dirigerte for Norge. På scenen stilte Merethe Trøan i en rød kjole med fem korister som avsluttet sangen side om side med Trøan. John Andreassen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet for siste gang.^[7] Andreassen kommenterte første gang i 1973 og hadde i årene før det vært sentral i produksjonen av en rekke norske Melodi Grand Prix-finaler. Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen kommenterte finalen på NRK P2.^[8]

Sverre Christophersen leste nok en gang de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk «Visjoner» 23 poeng og ble nummer 18 av 23. Dette var fjerde året på rad at Norge endte i langt nede på resultatlisten.

Avstemning

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger. Jurymedlemmene var en blanding av folk med og uten tilknytning til musikkbransjen. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Oppsynsmann for avstemningen var for 15. og siste gang Frank Naef fra EBU. Naef varslet også endringer i konkurransen i årene fremover – hovedsakelig på grunn av Sentral- og Øst-Europas inntog i EBU.^[1]

Avstemningen var lenge spennende, og både Irland, Storbritannia og Malta vekslet på å lede. Etter hvert dro Irland fra, og da nest siste jury ga Irland 10 poeng, var den irske seieren sikret.

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[9] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Språk	Artist	Sang	Norsk oversettelse	Plass	Poeng
01	Spania	Serafín Zubiri	«Todo esto es la música»	Spansk	Alt dette er musikk	14	37
02	Belgia	Morgane	«Nous, on veut des violons»	Fransk	Vi vil ha fioliner	20	11
03	Israel	Dafna Dekel	«Ze rak sport» (זה רק ספורט)	Hebraisk	Det er bare idrett	6	85
04	Tyrkia	Aylin Vatankoş	«Yaz Bitti»	Tyrkisk	Sommeren er over	19	17
05	Hellas	Kleopátra	«Ólou tou kósmou i elpída» (Όλου του κόσμου η Ελπίδα)	Gresk	Alt verdens håp	5	94
06	Frankrike	Kali	«Monté la riviè»	Fransk, kreol	Gå oppover elven	8	73
07	Sverige	Christer Björkman	«I morgon är en annan dag»	Svensk	I morgen er en annen dag	22	9
08	Portugal	Dina	«Amor d'água fresca»	Portugisisk	Ferskvannskjærlighet	17	26
09	Kypros	Evrydíki	«Teriázume» (Ταιριάζουμε)	Gresk	Vi er like	11	57
10	Malta	Mary Spiteri	«Little Child»	Engelsk	Lille barn	3	123
11	Island	Heart 2 Heart	«Nei eða já»	Islandsk	Nei eller ja	7	80
12	Finland	Pave Maijanen	«Yamma, yamma»	Finsk	–	23	4
13	Sveits	Daisy Auvray	«Mister Music Man»	Fransk	Herr Musikkmann	15	32
14	Luxembourg	Marion Welter og Kontinent	«Sou fräi»	Luxemborgsk	Så fri	21	10
15	Østerrike	Tony Wegas	«Zusammen geh'n»	Tysk	Gå sammen	10	63
16	Storbritannia	Michael Ball	«One Step Out of Time»	Engelsk	Ett steg ut av tiden	2	139
17	Irland	Linda Martin	«Why Me?»	Engelsk	Hvorfor meg?	1	155
18	Danmark	Lotte Nilsson og Kenny Lübcke	«Alt det som ingen ser»	Dansk	–	12	47
19	Italia	Mia Martini	«Rapsodia»	Italiensk	Rapsodi	4	111
20	FR Jugoslavia	Extra Nena	«Ljubim te pesmama» (Љубим те песмама)	Serbisk	Jeg elsker deg med sanger	13	44
21	Norge	Merethe Trøan	«Visjoner»	Norsk	–	18	23
22	Tyskland	Wind	«Träume sind für alle da»	Tysk	Drømmer er der for alle	16	27
23	Nederland	Humphrey Campbell	«Wijs me de weg»	Nederlandsk	Vis meg veien	9	67

Artister som hadde deltatt tidligere

Artist	Land	Deltok i	Merknader
Mia Martini	Italia	1977
Linda Martin	Irland	1984
Wind	Tyskland	1985
		1987
Sigríður Beinteinsdóttir (del av gruppa Heart 2 Heart)	Island	1990	Del av gruppa Stjórnin

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.^[10]

Deltakerland	Poenggivende land																							Sum	Plass
Spania		1		1	4	6				2		3		3	2	1		1	7		5		1	37	14
Belgia	3			4		3								1										11	20
Israel	10			2		8	4	7	4	7			4	8	1	7		2		12	2	4	3	85	6
Tyrkia										8							3			6				17	19
Hellas			7	8		7	3	5	12		2	5	10		4				12	7	8		4	94	5
Frankrike	6		12	3					3			7	12				5		6		10	3	6	73	8
Sverige						1												4		4				9	22
Portugal			8		2							2							1	5		8		26	17
Kypros			3		10	2		2		1		8	2				6		4	8	3		8	57	11
Malta	12	10			7		12	12	1		8		5	12	8		10	8	3	10			5	123	3
Island	8	4	4		6		6	6					3	5	7	12		5	5		1	6	2	80	7
Finland			1																	3				4	23
Sveits		5									12					4	1		10					32	15
Luxembourg										10														10	21
Østerrike	2	8			8		1	3	8	4						10	12	7						63	10
Storbritannia	5	12	2	10		10	5		6	6	4	6	8	7	12		7	12	8			12	7	139	2
Irland	1	7		12	12		10	4	5	12	7	10	6	10	10	8		10	2	2	7	10	10	155	1
Danmark	4		6				7	1			6			6	3	3					6	5		47	12
Italia				5	3	12	8	8	10	5	10	12	7		6						12	1	12	111	4
FR Jugoslavia			10	6	1	5			2	3	5	4		2			4					2		44	13
Norge		3					2				1	1		4		5		6		1				23	18
Tyskland		6						10								6	2	3						27	16
Nederland	7	2	5	7	5	4			7		3		1		5	2	8				4	7		67	9

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	12 poeng fra
4	Italia	Finland, Frankrike, Nederland, Norge
	Malta	Luxembourg, Portugal, Spania, Sverige
	Storbritannia	Belgia, Danmark, Tyskland, Østerrike
3	Irland	Hellas, Malta, Tyrkia
2	Hellas	Italia, Kypros
	Frankrike	Israel, Sveits
1	Østerrike	Irland
	Island	Storbritannia
	Israel	Jugoslavia
	Sveits	Island

Mens Anders Berglund var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[11]

Land	Dirigent
Spania	Javier Losada
Belgia	Frank Fievez
Israel	Kobi Oshrat
Tyrkia	Aydın Özarı
Hellas	Kharis Andreadis
Frankrike	Magdi Vasco Noverraz
Sverige	Anders Berglund
Portugal	Carlos Alberto Moniz
Kypros	Jórgos Theofánous
Malta	Paul Abela
Island	Nigel Wright
Finland	Olli Ahvenlahti
Sveits	Roby Seidel
Luxembourg	Christian Jacob
Østerrike	Leon Ives
Storbritannia	Ronnie Hazlehurst
Irland	Noel Kelehan
Danmark	Henrik Krogsgaard
Italia	Marco Falagiani
FR Jugoslavia	Anders Berglund
Norge	Rolf Løvland
Tyskland	Norbert Daum
Nederland	Harry van Hoof

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.^[12] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

Kommentatorer og sendinger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1992:^[19]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Belgia	BRTN	BRTN TV1	André Vermeulen[20][21]
	RTBF	RTBF1	Claude Delacroix[22][23]
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Jørgen de Mylius[24]
Finland	Yle	Yle TV1	Erkki Pohjanheimo og Kati Bergman[25][26]
Frankrike	Antenne 2	Antenne 2	Thierry Beccaro[22]
Hellas	ERT	ET1	Dafni Bokota[27]
Irland	RTÉ	RTÉ 1	Pat Kenny
		RTÉ Radio 1	Larry Gogan
Island	RÚV	Sjónvarpið	Árni Snævarr[28]
Israel	IBA	Israelsk fjernsyn	Ingen kommentator
Italia	Rai	Rai Due	Peppi Franzelin[29]
Jugoslavia	JRT	TVB 1	Mladen Popović
Kypros	RIK	RIK 1	Evi Papamikhail[30]
Luxembourg	CLT	RTL Hei Elei	Maurice Molitor
Malta	PBS	TVM	Anna Bonanno
Nederland	NOS	Nederland 3	Willem van Beusekom[31]
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	John Andreassen[7]
		NRK P2	Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen[8]
Portugal	RTP	RTP Canal 1	Eládio Clímaco[32]
Spania	TVE	La 2	José Luis Uribarri[33]
Storbritannia	BBC	BBC 1	Terry Wogan[34]
		BBC Radio 2	Ken Bruce[34]
Sveits	TV DRS	Schweizer Fernsehen	Mariano Tschuor
	TSR	TSR TV	Ivan Frésard, sendt via TV DRS[35]
	TSI	TSI	Emanuela Gaggini, sendt via TV DRS[35]
Sverige	SVT	TV2	Jesper Aspegren og Björn Kjellman[36]
	SR	SR P3	Kalle Oldby og Lotta Engberg
Tyrkia	TRT	TV1	Bülend Özveren
Tyskland	ARD	Erstes Deutsches Fernsehen	Jan Hofer[37]
Østerrike	ORF	FS1	Ernst Grissemann

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Australia	SBS	SBS TV	Ukjent, vist i opptak
Estland	ETV	ETV	Ukjent[38][26]
Nord-Makedonia	MTV	MTV 1	Jon Ilija Apelgrin
Polen	TVP	TVP1	Artur Orzech og Maria Szabłowska[39]
Russland	VGTRK	RTR	Ukjent[38][39]
Slovenia	RTVSLO	SLO1	Miša Molk[40][41]
Ungarn	MTV	MTV1	István Vágó[42]

• Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
• Eurovision Song Contest 1992