Hiragana
Hiragana (平仮名) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.[1][2] Hver kana representerer en stavelse. Det er enten en vokal (som for eksempel en A (あ)) eller en konsonant etterfulgt av en vokal (som for eksempel Ka (か)). Eneste unntak er N (ん).[1][2]
Hiragana brukes i ord det ikke finnes kanji for, ord forfatteren ikke kjenner kanjitegnet for, eller i situasjoner der bruk av kanji blir for formelt.[3] Dessuten brukes hiragana for å danne endelser på verb og adjektiv. Også partiklene i språket blir skrevet med hiragana.[3]
Tegnene
Det finnes 46 grunntegn i hiragana-systemet[4] (48 med ゐ (wi) og ゑ (we), som ikke er i bruk mer).[2] Det finnes flere måter å stave japanske tegn med latinske bokstaver, men Hepburn-systemet er det vanligste.[5][6]
| vokaler | yōon (diftonger) | ||||||
| あ a | い i | う u | え e | お o | (ya) | (yu) | (yo) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| か ka | き ki | く ku | け ke | こ ko | きゃ kya | きゅ kyu | きょ kyo |
| さ sa | し shi | す su | せ se | そ so | しゃ sha | しゅ shu | しょ sho |
| た ta | ち chi | つ tsu | て te | と to | ちゃ cha | ちゅ chu | ちょ cho |
| な na | に ni | ぬ nu | ね ne | の no | にゃ nya | にゅ nyu | にょ nyo |
| は ha | ひ hi | ふ fu | へ he | ほ ho | ひゃ hya | ひゅ hyu | ひょ hyo |
| ま ma | み mi | む mu | め me | も mo | みゃ mya | みゅ myu | みょ myo |
| や ya | ゆ yu | よ yo | |||||
| ら ra | り ri | る ru | れ re | ろ ro | りゃ rya | りゅ ryu | りょ ryo |
| わ wa | ゐ wi | ゑ we | を wo | ||||
| ん n | |||||||
| が ga | ぎ gi | ぐ gu | げ ge | ご go | ぎゃ gya | ぎゅ gyu | ぎょ gyo |
| ざ za | じ ji | ず zu | ぜ ze | ぞ zo | じゃ ja | じゅ ju | じょ jo |
| だ da | ぢ (ji) | づ (zu) | で de | ど do | ぢゃ (ja) | ぢゅ (ju) | ぢょ (jo) |
| ば ba | び bi | ぶ bu | べ be | ぼ bo | びゃ bya | びゅ byu | びょ byo |
| ぱ pa | ぴ pi | ぷ pu | ぺ pe | ぽ po | ぴゃ pya | ぴゅ pyu | ぴょ pyo |