Indre Hebridene

De Indre Hebridene (skotsk-gælisk: Na h-Eileanan a-staigh) er en gruppe øyer på den skotske vestkysten, sørøst for de Ytre Hebridene. Disse to øygruppene utgjør til sammen Hebridene.

De Indre Hebridene består av 35 bebodde øyer og 44 ubebodde øyer med et område på mer enn 30 hektar.

I nyere tid har de Indre Hebridene utgjort to separate lokale myndighetsjurisdiksjoner, de nordlige og de sørlige. De nordlige tilhører regionen Highland, mens de sørlige tilhører Argyll and Bute.

Til sammen har øyene et areal på rundt 4.130 km2, og hadde en befolkning på 18.948 i 2011 (18.257 i 2001).

Befolkningstettheten er dermed omtrent 4,6 innbyggere per kvadratkilometer.

Disse øyene har en lang historie med forskjellige kulturer som keltisktalende, norskspråklige og engelsktalende. Dette mangfoldet gjenspeiles i de forskjellige navnene som er gitt til øyene, som er avledet fra de forskjellige språkene som har blitt talt gjennom historie.^[1]

Det er historisk mye skotsk gælisk litteratur og gælisk musikk som har sitt utspring på Hebridene. Skye, Islay og Mull er de tre største, og har også den høyeste befolkningen. Den økonomisk viktigste områdene er turisme, crofting, fiske og whisky destillering.^[2][3][4]

De vestlige øyene var en del av det norrøne riket Suðreyjar, som varte i over 400 år, til suvereniteten over de ytre Hebridene ble overført til Skottland ved Perth-traktaten i 1266. Kirkelig hørte Hebridene under Nidaros erkebispedømme frem til 1266. Kontrollen over øyene fikk da klanhøvdinger for MacLeods, MacDonalds, og MacLeans.^[5][6]

Sjøtransport er viktig og en rekke ferger opererer til Skottlands fastland og mellom øyene. Det gæliske språket er fortsatt sterkt i noen områder, landskapet har inspirert en rekke kunstnere og det er et mangfold av dyreliv.^[7]