John Forbes Nash jr.
John Forbes Nash jr. (født 13. juni 1928 i Bluefield i Vest-Virginia, død 23. mai 2015 i Monroe Township i Middlesex County i New Jersey[20]) var en amerikansk matematiker som jobbet innenfor spillteori.
| John Forbes Nash jr. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1928[1][2][3][4] Bluefield | ||
| Død | 23. mai 2015[5][6][2][4] (86 år) Monroe Township[7] Trafikkulykke | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad ph.d. | ||
| Utdannet ved | Princeton University (1948–1950) (akademisk grad: doktor)[8] Carnegie Institute of Technology (1945–1948) (studieretning: matematikk, akademisk grad: Bachelor of Science, Master of Science)[8] Bluefield University (1941–1945)[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Albert W. Tucker | ||
| Ektefelle | Alicia Nash (2001–2015) Alicia Nash (1957–1963) | ||
| Far | John Forbes Nash, Sr.[9] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | 6 oppføringer National Academy of Sciences[10] American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society Det Norske Videnskaps-Akademi American Mathematical Society (2012–) (Fellow of the American Mathematical Society)[11][12] Econometric Society (1990–) (Fellow of the Econometric Society)[13] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1994) (sammen med: John Harsanyi, Reinhard Selten)[14] John von Neumann Theory Prize (1978) Abelprisen (2015) (sammen med: Louis Nirenberg)[15] Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Fellow of the Econometric Society (1990)[13] Steele Prize for Seminal Contribution to Research (1999)[16][8] Honorary doctor of the Hong Kong Polytechnic University Fellow of the American Mathematical Society (2013)[11][12] | ||
| Arbeidssted | Princeton University (1995–) (verv eller stilling: seniorforsker)[8][17] Massachusetts Institute of Technology (1952–1959) (verv eller stilling: C.L.E. Moore instructor, avslutningsårsak: psykisk lidelse)[8] RAND Corporation (1950–1954) (deltidsarbeid)[8] | ||
| Fagfelt | Spillteori,[18] differensialgeometri, matematikk,[18] samfunnsøkonomi[18] | ||
| Doktorgrads- studenter | Seth Patinkin (2003)[19] | ||
| Kjent for | Nash-likevekt Algebraisk geometri Spillteori | ||
| Signatur | |||
_signature.png) | |||
 |
| Nobels minnepris i økonomi 1994 |
Under tiden han jobbet som matematikkforsker på Princeton University, ble han tildelt, sammen med spillteoretikerne Reinhard Selten og John Harsanyi, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1994. I 2015 mottok han sammen med Louis Nirenberg Abelprisen, som ofte omtales som «matematikkens nobelpris». Nash ga fundamentale bidrag til spillteori, differensialgeometri og partielle differensialligninger. Arbeidet hans har gitt innsikt i faktorene som styrer komplekse systemer man finner i dagliglivet. Hans teorier er blitt brukt innen økonomi, databehandling, evolusjonsbiologi, kunstig intelligens, regnskap, informatikk, kunnskapsspill, politikk og militær teori.
I 1959 begynte Nash å vise tydelige symptomer på paranoid schizofreni, hvilket han ble behandlet for over flere år på psykiatriske avdelinger. Etter 1970 begynte tilstanden hans å forbedres, som tillot han å returnere til akademisk arbeid i midten av 1980-tallet.[21] Hans kamp mot psykiske lidelser ble grunnlaget for Sylvia Nasars biografi, A Beautiful Mind, i tillegg til filmatiseringen, Et vakkert sinn.[22][23][24]
Nash og hans kone Alicia Nash omkom i trafikkulykke 23. mai 2015 på vei hjem fra Oslo etter å ha blitt tildelt Abelprisen.[25] Ulykken skjedde mens de kjørte drosje ved New Jersey Turnpike.[26] Nash møtte etter eget ønske sjakkspilleren Magnus Carlsen i Oslo dagen før utdelingen av prisen. Nash uttalte at han beundret Carlsen.[27]
Liv og virke
Bakgrunn
Nash ble født 13. juni 1928, i Bluefield i Vest-Virginia i USA. Faren John Forbes Nash, var elektroingeniør for the Appalachian Electric Power Company. Moren Margaret Virginia Nash (født Martin), jobbet som lærer fram til hun giftet seg. Nash ble døpt i den episkopale kirke rett på andre siden av gata for the Martin house på Tazewell Street.[28] Han hadde en yngre søster, Martha (født 16. november 1930).
Utdanning
Nash gikk i barnehage og på grunnskole, og var svært interessert i bøker som han fikk fra foreldrene og besteforeldrene. Nash' bestemor spilte piano hjemme, og Nash har sagt at han husker at han syntes det var hyggelig å lytte til henne mens han var på besøk hos henne.[29] Nash' foreldre prøvde flere ting for å supplere sønnens utdannelse, og de ordnet det slik at han kunne ta et kurs i avansert matematikk på et lokalt college, mens han gikk det siste året på high school. Nash gikk på Carnegie Institute of Technology (CIT, nå Carnegie Mellon University) med stipendet George Westinghouse Scholarship, og tok hovedfag i kjemiteknikk. Han byttet til kjemi, og til slutt til matematikk. Etter eksamen i 1948 med en bachelorgrad og en mastergrad i matematikk, fikk han et stipend til Princeton University, hvor han tok diplomutdanning i matematikk.[29]
Nash' rådgiver og senere CIT-professor Richard Duffin skrev et anfebalingsbrev til diplomutdanning med en enkelt setning: «Denne mannen er et geni.»[30] Nash fikk tilbud om plass på Harvard University, men ledet matematikkavdelingen ved Princeton, Solomon Lefschetz, tilbød ham John S. Kennedy-stipendet, som var nok til å overbevise Nash om å velge Princeton.[31] Nash har også sagt at han valgte Princeton, fordi det lå nærmere familien i Bluefield.[29] På Princeton arbeidet han med likevektsteori, som senere ble kjent som Nash-likevekt.
Karriere
I 1950 presenterte John Nash et bevis for at likevekter eksisterer i alle endelige ikke-kooperative spill. Et spill kjennetegnes av at spillernes realiserte belønninger ikke bare avhenger av deres egne handlinger, men også av handlingene til andre spillere, og at dette er åpent kjent.
Denne typen interaksjon er utbredt i det politiske liv. For eksempel er stemmeoppslutningen til et parti i valg avhengig av hvilket program partiet stiller på, men også av hvilke programmer de andre partiene stiller på.
Ikke-kooperative spill kjennetegnes av at endelige selvbindinger ikke kan gjøres gjeldende. Dette betyr at bare løfter og trusler som det er i spillerens interesse å gjennomføre, vil bli gjennomført når spørsmålet om dette aktualiseres. For eksempel er ikke valgløfter i seg selv bindende for partier.
En Nash-likevekt kjennetegnes av at spillernes strategier (fullstendige planer for de handlinger som skal gjennomføres i spillet) er beste svar mot hverandre. I en slik likevekt har ingen spiller grunn til å angre sine handlingsvalg, gitt de øvrige spillernes handlingsvalg og det spilleren visste da hen handlet.
I moderne statsvitenskap utvises det stor skepsis til argumenter om at spillere vil være utenfor likevekt. Dette fordi slike hypoteser innebærer at minst en spiller har sterke incitamenter til å endre sin adferd, og at en derfor har grunn til å tro at situasjonen er ustabil i en fundamental forstand.
Nash' bevis for eksistens av likevekt er meget sentral, fordi det viser at det vi leter etter (likevekt) så godt som alltid finnes.
I 1958 fikk Nash, da nygift, et psykisk sammenbrudd og fikk diagnose paranoid schizofren. Han ble rammet av tilbakefall og gjennomgikk perioder av sykehuspleie i 30 år. Mellom 1966 og 1996 publiserte han ingenting i det hele tatt, som følge av sykdommen. Til da hadde hans liv vært innrammet av stadige fremganger.
Filmen Et vakkert sinn (engelsk: A Beautiful Mind) er inspirert av hans liv. Filmen er løselig basert på biografien med samme tittel – skrevet av Sylvi Nasar. Biografien gir et langt mer etterrettelig bilde av Nash' liv.
Priser (utvalg)
| Årstall | Pris |
|---|---|
| 1994 | Nobels minnepris i økonomi |
| 1999 | Leroy P. Steele-prisen |
| 2015 | Abelprisen |
Referanser
Litteratur
- John Milnor: John Nash and „A Beautiful Mind“. (PDF; 116 kB) In: Notices of the AMS. November 1998
- Sylvia Nasar: Genie und Wahnsinn. Das Leben des genialen Mathematikers John Nash. 9. Auflage, Piper Verlag, München 2005, ISBN 3-492-23674-X (Original: A beautiful mind, Simon and Schuster 1998)
- Tom Siegfried: A Beautiful Math: John Nash, Game Theory and the modern quest for a code of nature, Washington D. C., Joseph Henry Press 2006
Eksterne lenker
- (en) John Forbes Nash – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Forbes Nash – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Forbes Nash på Internet Movie Database
- (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1994 hos Nobelprize.org
- (en) John Forbes Nash jr. hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1994
- (en) Hjemmesiden til John F. Nash Jr. på Princeton University