Katalansk

Katalansk oppsto på 800-tallet som en variant av vulgærlatin på den østlige sida av Pyreneene. Språket kan sies å ha vært en variant av oksitansk (eller vestromansk) den første tida. De første kjente tekstene som er skrevet på katalansk, stammer fra 1100-tallet, og er fragmenter av den katalanske versjonen av Forum Iudicum og dokumentet Les Homilies d'Organyà.^[7]

Som et resultat av den katalanske gjenerobringa av Al-Andalus sørover og vestover, som varte i flere hundre år fram til slutten av 1400-tallet, spredte språket seg til hele dagens Catalonia, Balearene og Valencia. På 1500-tallet, i den valensianske gullalderen, nådde katalansk sitt kulturelle høydepunkt.

Etter Pyreneene-traktaten forbød kong Ludvig XIV av Frankrike bruk av katalansk i alle offisielle dokumenter i det som i dag er Nord-Catalonia. Siden den gang har ikke katalansk hatt offisiell status i den katalansktalende franske regionen. 10. desember 2007 godkjente styret i regionen at katalansk er et av Nord-Catalonias språk, og vil arbeide for at det skal brukes i utdanning og i sosial sammenheng.

På begynnelsen av 1700-tallet, under Filip V, ble katalansk forbudt også i de spanske territoriene. Det var ikke før Renaixença-perioden at språket igjen ble viktig. På begynnelsen av 1900-tallet ble katalansk gjeninnført som undervisnings- og administrasjonsspråk. En viktig pådriver for dette var filologen Pompeu Fabra.

Under Francos diktatur (fra 1939 til 1975) ble bruken av spansk framfor katalansk promotert. Bruken av katalansk i offentlige institusjoner og arrangementer ble forbudt. Det var ikke offisielt forbudt å snakke katalansk i det private liv eller i handel, men all reklame og alle skilter måtte være på spansk, det samme måtte all skriftlig kommunikasjon i næringslivet. Språket fortsatte å bli brukt blant folk i uformelle sammenhenger, og mange barn lærte det av foreldrene sine og snakka det hjemme. Mot slutten av regimet ble enkelte folkloriske og religiøse feiringer på katalansk tolerert. Katalansk var forbudt i massemedia, men ble tillatt fra tidlig i 1950-årene i teatre. Det ble imidlertid gitt ut publikasjoner på katalansk på ulovlig vis under hele regimet.

Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet økte bruken av katalansk. Det ble gitt subsidier fra staten, og språket begynte igjen å bli brukt i politikken, i utdanning og i media. Mange tv-kanaler, radiokanaler og aviser er i dag katalanskspråklige.

Klassifiseringa av katalansk byr på vanskeligheter, for språket deler mange kjennetegn både med spansk (som er et iberoromansk språk) og fransk (et galloromansk språk), og er i tillegg det språket som er nærmest beslekta med oksitansk. Derfor oppgir ulike kilder ulike klassifiseringer.

Ethnologue klassifiserer katalansk slik:^[8]

• Indoeuropeiske språk
  • Italiske språk
    • Romanske språk
      • Italovestlige språk
        • Vestlige italovestlige språk
          • Galloiberiske språk
            • Iberoromanske språk
              • Østiberiske språk

Katalansk snakkes i:

• Catalonia (Catalunya) i Spania
• Størsteparten av Valencia-regionen (Comunitat Valenciana) i Spania, hvor språket kalles valenciansk
• En liten stripe (Franja de Ponent) av Aragón i Spania, særlig i comarcaene Ribagorça, Llitera, Baix Cinca og Matarranya
• Balearene (Illes Balears i Pitiüsses) i Spania
• Andorra (Principat d'Andorra)
• Nord-Catalonia (Catalunya Nord) (uoffisielt navn) i Frankrike
• Byen Alghero (l'Alguer) på Sardinia i Italia
• Et lite område i Murcia i Spania, kjent som El Carxe (kalt valensiansk)

Sammen kalles disse områdene for Països Catalans (De katalanske landa), en betegnelse som er basert på at innbyggerne har et felles språk og en felles kulturarv. Det katalansktalende området dekker et areal på rundt 68 000 km², og har totalt 13,5 millioner innbyggere.

Antall katalansktalende

Områder hvor katalansk er offisielt språk

Alle tallene er fra 2001, unntatt for Andorra, som er fra 1999.

Andre områder

Alle tallene er fra 1999, unntatt for Nord-Catalonia, som er fra 1997.

Til sammen er det altså rundt 12 millioner mennesker i verden som forstår katalansk, og rundt 10 millioner som kan snakke det.

Katalansk er grovt sett inndelt i to dialektområder: vestkatalansk (som tales i bl.a. Lleida, Tortosa og Valencia-området) og østkatalansk (som tales i bl.a. Rosselló, Barcelona og Balearene). Denne inndelinga ble foreslått av Manuel Milà i Fontanals i 1861. Danna sentralkatalansk er en østkatalansk dialekt, og kan sies å være standarduttalen av språket.

Det er ingen klare geografiske skillelinjer mellom dialektene, for de flyter over i hverandre. Hver dialekt har også flere regionale varianter. Den største forskjellen mellom de to hoveddialektene ligger i uttalen av trykklette vokaler, i tillegg til noen få andre trekk:

• Vestkatalansk (Bloc/Branca del Català Occidental):
  • Trykklette vokaler uttales [a], [e], [i], [o] og [u]. Det skilles altså mellom [e] og [a] og mellom [o] og [u].
  • x i starten av ord eller etter konsonant er en affrikat /tʃ/ (med unntak i orda Xàtiva, xarxa, Xavier og xenofòbia, hvor den uttales /ʃ/).
  • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -e eller -o.
  • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales [e].
  • Inkoativ på -ix, -ixen og -isca.
  • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er beholdt: hòmens, jóvens.
  • Spesifikt vokabular: espill, xiquet, granera, melic...

• Østkatalansk (Bloc/Branca del Català Oriental):
  • Vokalene e og a blir til [e] i trykklette stavelser, og o og u blir til [u].
  • x i starten av ord eller etter konsonant er en frikativ /ʃ/.
  • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -o, -i eller Ø.
  • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales [ɛ] (på balearene uttales de vanligvis [ə] og i L'Alguero [e].
  • Inkoativ på -eix, -eixen og -eixi.
  • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er ikke beholdt: homes, joves.
  • Spesifikt vokabular: mirall, noi, escombra, llombrígol...

I tillegg er ingen av dialektområdene homogene, og de kan deles opp i følgende underdialekter:

Valensiansk

Se også: Valensiansk

Valensiansk, som er den varianten av katalansk som snakkes i Valencia-regionen, regnes av noen valensianerne for å være et eget språk, mens de fleste lingvister mener at dette er en katalansk dialekt. Spanske myndigheter regner likevel disse to språkene som selvstendige, til tross for at forskjellene er små.

Katalansk skrives, som alle andre romanske språk, med en versjon av det latinske alfabetet. Alfabetet består av 27 bokstaver. Katalansk har også åtte digrafer. Bokstavene i alfabetet er de følgende:

Digrafene er ig, ix, tg, tj, tx, ll, l·l og ny.

Akutt aksent (é, í, ó, ú) brukes for å markere trykksterke lukka vokaler, mens grav aksent (à, è, ò) markerer trykksterke åpne vokaler.

Noen vanlige uttrykk på katalansk:

• Katalansk: català
• Hei/hallo: hola
• Ha det: adéu (sing.); adéu siau (pl.)
• Vær så snill: si us plau
• Takk: gràcies; merci
• Unnskyld: perdó, ho sento
• Den/det: aquest (mask.); aquesta (fem.)
• Hvor mye koster den/det?: Quant val?; Quant és?
• Ja: sí
• Nei: no
• Jeg forstår ikke: No ho entenc
• Hvor er toalettet?: On és el bany?; On és el lavabo?
• Skål!: salut!; salut i força al canut! (informal)
• Snakker du katalansk?: Parles català?

• Majones, som opprinnelig kommer fra Maó (katalansk) / Mahón (spansk), hovedstad på øya Menorca i Balearene. Sausen heter Maionesa (katalansk) / Mahonesa (spansk).
• Aioli. Det norske ordet kommer fra det katalanske "allioli". Ordet er en sammenheng av "all i oli", som betyr "hvitløk og olje", hovedingredienter for sausen.

• (en) Catalan language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Catalan - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
• Institut d'Estudis Catalans
• Llengua catalana hos Generalitat de Catalunya