Marvel Comics

I 1950-årene solgte superheltserier dårlig og forlaget, som da gikk under navnet Atlas Comics, spesialiserte seg på western- romantikk- og monster/skrekkserier. I 1954 ble imidlertid Comics Code Seal of Approval innført, som garanterte at innholdet var trygt for barn, og horrorelementene i monsterseriene ble dermed kraftig nedtonet.

Forleggeren Martin Goodman, som grunnla Timely Comics og som senere skiftet navn først til Atlas Comics, og siden til Marvel Comics, var kjent for å benytte seg av en markedsstrategi som ble kalt "pump and dump", hvor man surfet på bølgen av hva som var populært i tegneseriebransjen til enhver tid. Om det var western, romantikk eller krim som solgte best, oversvømte Atlas markedet med tegneserier i disse sjangrene helt til det ble overmettet og interessen døde hen. Deretter kastet man seg på neste trend og forsøkte på nytt å smi mens jernet var varmt.

Goodman bestemte seg av ukjente grunner for å legge ned forlagets eget distribusjonsselskap Atlas News i november 1956, og inngikk i stedet en distribusjonsavtale med tidligere konkurrent American News (ANC). I mai 1957 stengte ANC dørene for godt etter juridiske problemer, som bl.a. innebar beskyldninger om befatning med organisert kriminalitet. Det var også dette året at forlaget begynte å bruke en "Marvel Comics” logo på forsiden av tegneseriene; skrevet med hvite bokstaver inni en svart sirkel på rød bakgrunn.^[1]

Atlas befant seg plutselig uten en distributør, og det eneste selskapet villig til å inngå samarbeid med Goodman var Independent News (INC), et datterselskap til National Periodical Publications og daværende eier av DC Comics, Atlas' hovedkonkurrent på tegneseriemarkedet. Disse krevde at Atlas ikke skulle utgi flere enn åtte titler hver måned, betydelig færre enn hva som inntil da hadde blitt utgitt. Uten noen andre alternativer å forholde seg til gikk Goodman med på vilkårene. Men selv om kun åtte utgivelser i måneden var tillatt, inneholdt noen titler flere enn en enkelt historie, og ved å publisere dem bare annenhver måned de første årene, kom det totale antall utgivelser opp i seksten titler.^[2] Det reduserte antall utgivelser gjorde at forlaget kunne vie mer tid og oppmerksomhet til hver enkelt tittel, samtidig som det fikk mer oversiktlige tilbakemeldinger om hvilke titler som solgte godt og hvilke man eventuelt kunne droppe til fordel for noe nytt.^[3]

Interessen for superheltserier hadde i noen år vært såpass laber at det ikke ble satset nevneverdig på sjangeren. Hos Atlas ble det gjort et mislykket forsøk på å gjenopplive entusiasmen for "The Big Three"; Namor, Captain America og den opprinnelige Human Torch i perioden 1953-1955,^[4]. DC hadde imidlertid mer hell med seg da de i 1956 ga superheltgenren en ny sjanse. Flash (1956), Green Lantern (1959) og Justice League of America (1960) viste seg å bli svært populære blant leserne, hvilket tiltrakk seg oppmerksomheten til Goodman hos Atlas Comics.^[5]

I 1961 skiftet Atlas Comics offisielt navn til Marvel Comics, og samme år revolusjonerte forlaget superhelt-sjangeren og tegneseriebransjen i sin alminnelighet med Fantastic Four (1961). Stan Lee og tegnerne Jack Kirby og Steve Ditko, samt et fåtall mindre kjente tegnere, skapte sammen en rekke nye superheltkonsepter og bandt dem sammen til et sammenhengende tegneserieunivers – det såkalte Marveluniverset. Lees minimalistiske tilnærming til det å skrive manus, han ga kun et svært kortfattet synopsis og lot tegnerne bestemme fortellingens detaljer, må sies å utgjøre noe av nøkkelen til suksessen. Dette gav tegnerne en større grad av frihet til å eksperimentere med sidelayout og fortellerteknikker, noe som førte til seriene så mer dynamiske og visuelt spennende ut enn hovedkonkurrentenes. De nye superheltene, som foruten Fantastic Four inkluderte Spider-Man (1962), Hulk (1962), Thor (1962), X-Men (1963) og Daredevil (1964) ble gitt en større psykologisk dybde enn det som hadde vært vanlig innen genren tidligere. Dette førte i sin tur til at man fikk et publikum som var en god del eldre enn det som hadde vært vanlig for superheltseriene, som først tradisjonelt hadde rettet seg hovedsakelig mot barn og ungdom. Utover 1960-tallet ble superheltseriene den dominerende delen av Marvels utgivelser. Tegnere som Gene Colan, Don Heck, Bill Everett, John Buscema og Jim Steranko kom til, og forfattere som Roy Thomas, Denny O'Neil og Stan Lees bror Larry Lieber tok etter hvert over mye av skrivearbeidet for Lee.

Tegneseriene til Marvel solgte så godt at Goodman i 1967 var i stand til å tvinge gjennom en avtale med Independent News som tillot flere utgivelser hver måned, og i 1968 økte antall titler fra forlaget. Samme år ble Marvel solgt til Perfect Film & Chemical Corporation (senere omdøpt til Cadence Industries), som eide sitt eget distribusjonsselskap kalt Curtis Circulation. Da kontrakten med Independent News utløp samtidig med utgivelsene for september 1969, stod Marvel fritt til selv å bestemme antall titler hver måned.^[6]

Marvels tegneserier har blitt adaptert til flere ulike medier, ofte av Marvel Comics og Marvel Studios, men også av andre selskaper som har lisensiert karakterer.

Filmer

Filmene som er basert på Marvel sine karakterer regnes for å være det mest innbringende film-franchisen gjennom tidende.^[7]

Filmer som er produsert av Marvel Studios er basert på Marvel-universet om ikke annet er nevnt.

• X-Men
• Fantastic Four
• Avengers

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Marvel Comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Marvel Database Project (English)
• Marvel Directory (English)