Molekylsky

Artikkelen inngår i serien om

Stjernedannelse


Objektklasser

Interstellar materie
Molekylsky
Bok-kule
Mørk tåke
Ungt stjerneobjekt
Protostjerne
T Tauri-stjerne
Herbig-Ae/Be-stjerne
Herbig-Haro-objekt

Teoretiske konsepter

Opprinnelig massefunksjon
Jeans' ustabilitet
Kelvin-Helmholtz-mekanismen
Nebularhypotesen


v · d · r

En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).

Innen et par millioner år kommer lys fra sterke stjerner til å koke bort denne molekylskyen av gass og støv. Skyen har blitt skilt ut fra Carinaskyen. Nylig dannete stjerner er synlige i nærheten. Bildet går over cirka to lysår.

Innenfor vår egen galakse Melkeveien står molekylsky for mindre enn én prosent av det totale volumet av det interstellare materiet. Samtidig er de den tetteste delen av materiet og står for omtrent halvparten av den totale gassmassen innenfor Solens galaktiske omløpsbane. Hoveddelen av den molekylære gassen finnes i en ring mellom 3,5 og 7,5 KPC fra galaksens sentrum (Solen befinner seg rundt 7,6 KPC fra dette punktet).[1] Storskalakart over karbondioksid i galaksen vitner om at posisjonen av denne gassen i stor grad overensstemmer med posisjonene på galaksens spiralarmer.[2] At molekylskyen fremst opptrer der antyder at de dannes og oppløses på en tidsskala kortere enn 10 millioner år, som er tiden det tar for materie å passere gjennom armregionen.[3]

Referanser

Eksterne lenker