Oppland

Oppland; Tidligere norsk fylke
	Basisdata
Administrasjonssenter	Lillehammer
Grunnlagt	1919
Avviklet	31. des. 2019
Areal	25 192,1 km²
Befolkning	189 545 (2019)
	; Oppland; 61°25′N 9°20′Ø
	Oppland på Commons

For bygda i Trøndelag, se Oppland (Flatanger).

Oppland er et område, en nåværende valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Oppland fylke ble opprettet som en videreføring av Kristians amt i 1919 og ble slått sammen med Hedmark til det nye fylket Innlandet 1. januar 2020.

Oppland fylke grenset mot fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det var et innlandsfylke, og landets eneste fylke som hverken hadde grense til hav / fjord eller annet land.

Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal.

Oppland fylke omfattet de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).

Ubekreftede informasjoner sier at Oppland fylke var landets mest befolkede på slutten av 1800-tallet, men at migrering spesielt til Oslo-området og stor emigrasjon (utvandring) særlig til Amerika (USA) gjorde at befolkningen sank ut på 1900-tallet.

Opplandene, i norrøn tid skrevet i ubunden form som Oppland (Upplǫnd), var fra gammelt navnet på området innenfor («ovenfor») Viken, og omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland). Fra 1. januar 2020 er de gjenforent til nye Innlandet fylke.

Hedmark og Oppland har ofte blitt omtalt som en og samme region, under navnet "HedOpp", særlig når bedrifter og andre private eller offentlige enheter har hatt avdelinger / filialer etc som har omfattet begge innlandsfylkene.

Geografi

Snøhetta fotografert fra Rondslottet.
Foto: Håvard Berland

Fylket er fjellrikt. Av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh^{[trenger referanse]}. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene Valdres og Gudbrandsdalen.

Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim.

Lillehammer, som har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.

De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.

I Oppland finnes det seks byer: Lillehammer, Gjøvik, Raufoss, Otta, Fagernes og Vinstra.

Bosetning

Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.

Største tettsteder

Største tettsteder i Oppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[2]

Lillehammer – 21 263 (Lillehammer)
Gjøvik – 28 494 (Gjøvik)
Raufoss – Feil tettstedskode/navn (Vestre Toten Feil tettstedskode/navn og Gjøvik Feil tettstedskode/navn)
Jevnaker – 5 181 (Jevnaker)
Brandbu/Jaren – 5 084 (Gran)
Dokka – 2 928 (Nordre Land)
Vinstra – 2 637 (Nord-Fron)
Harestua – 2 475 (Lunner)
Kapp – 2 125 (Østre Toten)
Granrudmoen-Øyer – Feil tettstedskode/navn (Øyer)
Hov – 2 101 (Søndre Land)
Fagernes – 1 965 (Nord-Aurdal)
Otta – 2 302 (Sel)
Gran/Ringstad – 1 679 (Gran)
Vingnes – 1 516 (Lillehammer)
Biri – 1 653 (Gjøvik)
Grua – 1 587 (Lunner)
Vågåmo – 1 482 (Vågå)
Ringebu – 1 382 (Ringebu)
Lena – 1 412 (Østre Toten)
Dombås – 1 145 (Dovre)
Follebu – 1 210 (Gausdal)
Skreia – 912 (Østre Toten)
Reinsvoll – 1 085 (Vestre Toten)

Lillehammer, Gjøvik, Vinstra, Fagernes, Raufoss og Otta har bystatus. For en oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Oppland.

Tusenårssted

Fylkets tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard i Sør-Fron kommune.

Kommuner

Lesja

Dovre

Skjåk

Lom

Vågå

Sel

Nord-Fron

Sør-Fron

Ringebu

Vang

Øystre
Slidre

Gausdal

Øyer

Nord-Aurdal

Vestre
Slidre

Lillehammer

Nordre
Land

Etnedal

Gjøvik

Sør-Aurdal

Søndre
Land

Østre
Toten

Vestre
Toten

Gran

Lunner

Jevnaker

Oppland var inndelt i 26 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Målform	Distrikt
0501	Lillehammer kommune	Lillehammer Lillehammer	Lillehammer	477,44	Bokmål	Sør-Gudbrandsdal
0502	Gjøvik kommune	Gjøvik Gjøvik	Gjøvik	672,16	Bokmål	Vestoppland
0511	Dovre kommune	Dovre Dovre	Dovre	1 363,84	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
0512	Lesja kommune	Lesja Lesja	Lesja	2 259,00	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
0513	Skjåk kommune	Skjåk Skjåk	Bismo	2 075,53	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
0514	Lom kommune	Lom Lom	Fossbergom	1 968,58	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
0515	Vågå kommune	Vågå Vågå	Vågåmo	1 330,25	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
0516	Nord-Fron kommune	Nord-Fron Nord-Fron	Vinstra	1 141,28	Nynorsk	Midt-Gudbrandsdal
0517	Sel kommune	Sel (kommune) Sel	Otta	904,71	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
0519	Sør-Fron kommune	Sør-Fron Sør-Fron	Hundorp	742,38	Nøytral	Midt-Gudbrandsdal
0520	Ringebu kommune	Ringebu Ringebu	Vålebru	1 247,54	Nøytral	Midt-Gudbrandsdal
0521	Øyer kommune	Øyer Øyer	Tingberg	639,93	Nøytral	Sør-Gudbrandsdal
0522	Gausdal kommune	Gausdal Gausdal	Segalstad bru	1 191,63	Nøytral	Sør-Gudbrandsdal
0528	Østre Toten kommune	Østre Toten Østre Toten	Lena	561,77	Bokmål	Vestoppland
0529	Vestre Toten kommune	Vestre Toten Vestre Toten	Raufoss	249,40	Bokmål	Vestoppland
0532	Jevnaker kommune	Jevnaker Jevnaker	Jevnaker	225,74	Bokmål	Vestoppland
0533	Lunner kommune	Lunner Lunner	Roa	291,89	Bokmål	Vestoppland
0534	Gran kommune	Gran (kommune) Gran	Jaren	756,63	Bokmål	Vestoppland
0536	Søndre Land kommune	Søndre Land Søndre Land	Hov	728,40	Bokmål	Vestoppland
0538	Nordre Land kommune	Nordre Land Nordre Land	Dokka	955,27	Bokmål	Vestoppland
0540	Sør-Aurdal kommune	Sør-Aurdal Sør-Aurdal	Bagn	1 108,97	Nøytral	Valdres
0541	Etnedal kommune	Etnedal Etnedal	Bruflat	459,15	Nøytral	Valdres
0542	Nord-Aurdal kommune	Nord-Aurdal Nord-Aurdal	Fagernes	906,54	Nøytral	Valdres
0543	Vestre Slidre kommune	Vestre Slidre Vestre Slidre	Slidre	463,24	Nynorsk	Valdres
0544	Øystre Slidre kommune	Øystre Slidre Øystre Slidre	Heggenes	963,10	Nynorsk	Valdres
0545	Vang kommune	Vang (Oppland) Vang	Vang	1 505,24	Nynorsk	Valdres
05	Oppland	Oppland Oppland	Lillehammer	25 192,08	Nøytral	Østlandet

Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Oppland

Politikk

Fylkestinget 2015-2019

Fylkestinget har 37 representanter. Even Aleksander Hagen (Ap) er fylkesordfører og Aud Hove (Sp) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:
Arbeiderpartiet	16
Senterpartiet	7
Høyre	5
Fremskrittspartiet	3
Miljøpartiet De Grønne	2
Venstre	2
Sosialistisk Venstreparti	1
Kristelig Folkeparti	1

Stortingsrepresentanter

Oppland har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:^[3]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
83	Rigmor Aasrud	1960	Gran	Ap	3.	Arbeids- og sosialkomiteen
84	Ivar Odnes	1963	Østre Toten	Sp	1.	Transport- og kommunikasjonskomiteen	Døde i 2018. Fasteraune møter som vara.
85	Olemic Thommessen	1956	Lillehammer	H	5.	Kommunal- og forvaltningskomiteen	Stortingspresident til 2018.
86	Tore Hagebakken	1961	Gjøvik	Ap	4.	Helse- og omsorgskomiteen
87	Morten Ørsal Johansen	1964	Nordre Land	Frp	3.	Næringskomiteen
88	Marit Knutsdatter Strand	1992	Øystre Slidre	Sp	1.	Utdannings- og forskningskomiteen
89	Ketil Kjenseth	1968	Gjøvik	V	2.	Energi- og miljøkomiteen	Komitéleder. Innpisker.

Se også Stortingsvalget 2017 i Oppland.

Historisk representasjon på Stortinget fra Oppland siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	0	0	0	0	0	0	0	1	0	1	0	0
Arbeiderpartiet	4	4	4	5	4	4	4	3	4	3	3	2
Senterpartiet	2	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1	2
Venstre	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	1	1
Kristelig Folkeparti	0	1	0	0	0	0	1	0	0	0	0	0
Høyre	1	1	2	1	1	1	0	1	1	1	1	1
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	1	0	1	1	1	1	1	1
Oppland	7	7	7	7	7	7	7	7	7	7	7	7

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Oppland siden 1973:^[4]^[5]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	49,5	8,2	57,7	4	7,6	1,7	20,5	29,8	2	8,6	2,6	11,2	1
1977	56,0	3,0	59,0	4	9,1	1,9	16,2	27,2	2	11,9	0,8	12,7	1
1981	52,0	3,7	55,7	4	6,6	3,1	12,8	22,5	1	18,5	2,6	21,1	2
1985	56,7	3,3	60,0	5	5,2	2,1	12,2	19,5	1	18,1	1,7	19,8	1
1989	48,6	8,6	57,2	4	5,3	1,9	12,9	20,1	1	12,6	9,4	22,0	2
1993	47,1	7,6	54,7	4	4,8	2,0	23,9	30,7	2	9,2	3,9	13,1	1
1997	46,2	5,4	51,6	4	10,9	2,9	14,0	27,8	2	8,7	10,1	18,8	1
2001	36,4	11,2	47,6	4	10,0	3,3	12,1	25,4	1	12,7	10,8	23,5	2
2005	44,2	7,9	52,1	4	4,0	4,4	12,7	21,1	1	8,0	17,0	25,0	2
2009	45,8	5,1	50,9	4	3,1	3,0	12,4	18,5	1	11,2	17,5	28,7	2
2013	41,0	2,9	43,9	3	3,2	4,0	12,3	19,5	2	19,1	12,7	31,8	2
2017	35,1	4,6	39,7	2	2,1	2,6	21,2	25,9	3	16,7	12,2	28,9	2

Næringsliv

Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag.Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt pga. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell.Andre kjente severdigheter som kan nevnes er: