Panjabi

språk som tales i Pakistan og India

Panjabi er språket i Punjab-regionene i India og Pakistan. Det er et indoeuropeisk språk i den indoariske grenen av den indoiranske underfamilien. Panjabi er et tonespråk.

Panjabi
پنجابی
Brukt iPakistan,[1] India, Storbritannia,[2] Kenya,[3] Malaysia,[4] Sør-Afrika, Bangladesh, Kina, Canada, Thailand, Fiji, Afghanistan, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, USA, Australia, Singapore, ukjent
Antall brukere125 000 000 (2021)[5]
Etnisitetpunjabier
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Indoiransk
Indoarisk
Panjabi
SkriftsystemShahmukhi, Gurmukhi, Urdu ortografi
Offisiell status
Offisielt iIndisk Punjab, Haryana, Chandigarh og Delhi
Normert avInstitutt for det Punjabske språket, Punjab Institute of Language, Art, and Culture
Språkkoder
ISO 639-3pan

Ordet «panjabi» kommer fra «panj-āb», innført av turkisk-persiske talere,[6] og betyr på persisk «fem vann», nemlig de fem store østlige bielvene til Indus.[7][8]

I Pakistan er det ikke et offisielt språk og har ingen offisiell status i utdanningen. I formelle sammenhenger, som styre, aviser og utdanning samt skriftlig generelt, pleier pakistanske panjabispråklige å bruke urdu og engelsk, som er nasjonens offisielle talemål. Dette har ført til motstand fra mange panjabispråklige som er den største språklige gruppen i Pakistan (rundt 50 % av den totale befolkningen, eller over 60% dersom vi tar med den nære panjabi-dialekten siraiki som blir snakket i og rundt den historiske byen Multan).

Panjabi er det offisielle språket i den indiske staten Punjab, og blir også snakket i nabo-områder som Haryana og Delhi.

Panjabi blir også snakket som et minoritetsspråk i flere andre land, inkludert Afghanistan, så vel som mange land der punjabier har emigrert i stort antall, f.eks. Storbritannia, USA og spesielt Canada der det er det 6. største språket med 271 220 mennesker som bruker det daglig. I Norge er panjabi morsmålet for de fleste innen den pakistansk-norske befolkningsgruppen.[9]

Panjabi er det hellige språket til sikhene som også de hellige skriftene er skrevet i. Det er vanligvis språket i bhangra-musikken som nylig har blitt svært populært i Sør-Asia og i utlandet.

Referanser

  • Yip, Moira: Tone, 2002. Cambridge, Cambridge University Press

Eksterne lenker