Ruth Bader Ginsburg
Ruth Joan Bader Ginsburg (født 15. mars 1933 i New York City i USA, død 18. september 2020 i Washington, D.C.[19]) var en amerikansk jurist som var dommer i USAs høyesterett fra 1993 til sin død i 2020.
| Ruth Bader Ginsburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joan Ruth Bader 15. mars 1933[1][2][3]  Brooklyn[4] | ||
| Død | 18. sep. 2020[5][6] (87 år) Washington D.C.[5] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, jurist, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Cornell University Harvard Law School Columbia Law School James Madison High School | ||
| Ektefelle | Martin D. Ginsburg (1954–2010) | ||
| Barn | Jane C. Ginsburg James Steven Ginsburg | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences[7] | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer Brandeis-medaljen (2003)[8][9] National Women's Hall of Fame (2002)[10] Æresdoktor ved Ohio State University (2009)[11] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Æresdoktor ved Harvard University (2011)[12] Verdens 100 mektigste kvinner (2004) Time 100 (2015)[13] Æresdoktor ved Princeton University (2010)[14] Four Freedoms Award - Freedom Medal (2015) Jefferson Awards for Public Service (2011) Golden Plate Award (1995) Genesis Prize (2018) Margaret Brent Award (1993)[15] Berggruen Philosophy Prize (2019) Æresdoktor ved Lunds Universitet (1969)[16][17] Jubelhedersdoktor ved Lunds Universitet (2019)[17] Honorary doctor of the Willamette University (2009) Radcliffe Medal (2015)[18] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karriere
Fra 1961 forsket Ginsburg ved Columbia Law School Project on International Procedure og arbeidet fra 1962 i Lund sammen med Anders Bruzelius for å beskrive svensk sivilrettslig prosessordning for et amerikansk publikum. Dette resulterte i boken Civil Procedure in Sweden i 1965. Hun lærte seg svensk under arbeidet. Hun og Anders Bruzelius ble i 1969 æresdoktorer ved Lunds universitet for dette arbeidet.
I 1963 fikk hun et professorat ved Rutgers University i New Jersey. I 1970 vekslet hun over til Columbia University Law School igjen.
På 1970-tallet var hun prosessfullmektig i en rekke saker som omhandlet diskriminering og likestillingsspørsmål, samt direktør for den ikke-statlige borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Unions prosjekt for kvinners rettigheter («Women’s Rights Project»).[20] Hun førte flere saker frem til Høyesterett i Washington D.C.
I 1980 ble Bader Ginsburg utnevnt av president Jimmy Carter til dommer ved appelldomstolen for District of Columbia (U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit).
Hun ble utnevnt av president Bill Clinton til Høyesterett i 1993 og ble regnet blant Høyesteretts liberale fløy.[21] Hun var den andre kvinnen i historien som ble nominert til embetet som dommer i USAs høyesterett.[21] I 2002 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.[22]
Gjennom sine voteringer i Høyesterett markerte Ginsburg seg som en forkjemper for likestilling og kvinners rettigheter. I spørsmålet om abort inngikk hun i 2000 i dommerflertallet som førte til opphevelse av delstaten Nebraskas lovgivning mot «partial birth abortion» (Stenberg v. Carhart), og i 2007 var hun i det mindretall som var uenig i Høyesteretts opprettholdelse av visse restriksjoner mot visse former for «partial birth abortion» (Gonzales v. Carhart).
Særlig i det siste tiåret av sin karriere fikk hun en stor tilhengerskare blant mange unge amerikanere, som så på henne som et forbilde.[23] Dagen etter dødsfallet strømmet folk til området utenfor Høyesteretts rettslokaler for å markere sin sorg over hennes bortgang.[24]
Helseproblemer og død
Ginsburg ble diagnostisert med kreft i 1999. Hun ble operert og gjennomgikk kjemo- og strålingsterapi uten at det førte til noe fravær fra Høyesterett. Hun begynte et intenst fysisk treningsprogram som ga gode resultater.[25]
Imidlertid måtte hun opereres igjen i februar 2009, denne gang for bukspyttkjertelkreft.[26][27]
På grunn av et fall som påførte henne brist i tre ribben ble hun innlagt på sykehus igjen 8. november 2018, og under oppholdet der ble det oppdaget av kreften var vendt tilbake og hadde angrepet lungene. Hun gjennomgikk en operasjon for å fjerne de ondartede nodulene 21. desember.[28][29][30]
I august 2019 offentliggjorde Høyesterett at Ginsburg hadde gjennomgått tre uker med strålingsbehandling for å bekjempe en svulst i bukspyttkjertelen. Hun skal ha vært kreftfri i januar 2020, men i mai fikk hun på nytt kreftbehandling. Hun døde av komplikasjoner i forbindelse med kreft i bukspyttkjertelen den 18. september samme år, mindre enn to måneder før presidentvalget i USA 2020.[31][32] Kort tid før sin død dikterte hun følgende beskjed til amerikansk offentlighet: «Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet inntil det er valgt en ny president.»[33]
I kultur og media
Dokumentarfilmen RBG (2018) handler om Ginsburgs karriere. Samme år kom spillefilmen On the Basis of Sex, med Felicity Jones i hovedrollen som Ruth Bader Ginsberg. Filmen handler hovedsakelig om Ginsberg som ung jurist, og særlig om en av sakene hun førte der de tradisjonelle forestillingene om kjønnsroller ble utfordret.[34]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Ruth Bader Ginsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ruth Bader Ginsburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ruth Bader Ginsburg på Internet Movie Database
- (sv) Ruth Bader Ginsburg i Svensk Filmdatabas
- (da) Ruth Bader Ginsburg på Filmdatabasen
- (da) Ruth Bader Ginsburg på Scope
- (fr) Ruth Bader Ginsburg på Allociné
- (en) Ruth Bader Ginsburg på AllMovie
- (en) Ruth Bader Ginsburg hos Turner Classic Movies
- (en) Ruth Bader Ginsburg hos Rotten Tomatoes
- (en) Ruth Bader Ginsburg hos The Movie Database