Slaget ved Kosovosletta

Det finnes lite dokumentasjon og informasjon om dette slaget, og det som finnes av informasjon er motstridene. De fleste historikere mener slaget stod mellom osmanske invasjonsstyrker og beboere i området. En kritisk sammenlikning med andre slag som fant sted på samme tid, som slaget ved Ankara (20. juli 1402) og slaget om Nicopol (i dagens Bulgaria 25. september 1396) gjør det mulig å rekonstruere hva som skjedde.^[6]

Osmanene

Den osmanske hæren skal ha vært på mellom 27 000 og 40 000 mann,^[1][2][3] Med i tallet på 40 000 er det tatt med mellom 2 000 og 5 000 janitsjarer,^[7] 2 500 av Murads kavalerigarde, 6 000 spahi (kavaleri), 20 000 azap (lett infanteri) og akinci (lett kavaleri) og 8 000 av hans vasaler.^[6]

Forsvarerne

Forsvarerne skal ha vært mellom 12 000 og 30 000.^[1][2][3][8] Av de rundt 30 000 kjempende, skal mellom 12 000 og 15 000 ha stått direkte under Lazars kommando, og mellom 5 000 og 10 000 under Vuk Branković, en serbisk adelsmann fra Kosovo, og rundt like mange under kommando av den bosniske adelsmannen Vlatko Vuković.^[8] Som en del av Vukovićs hær skal det ha vært en kontingent med riddere fra Malteserordenen som den kroatiske malteserridderen John av Palisna hadde ledet fra Vrana i Kroatia.^[9] Flere tusen skal ha vært kavaleri og flere hundre av de kjempende skal ha båret rustninger.^[10] Også polske og ungarske riddere skal ha assistert sine kristne allierte.^[11]

Det foreligger ingen opptegnelser om hvordan slaget forløp, men kampoppsettet for de kristne forsvarerne er kjent. Fyrst Lazar ledet styrkene i sentrum, mens fyrst Vuk Branković hadde høyre flanke og den bosniske feltherren Vlatko Vukotić den venstre. På den osmanske siden førte sultan Murad I styrkene i sentrum, mens hans eldste sønn og tronfølger Bayezid I førte styrkene på høyre flanke og hans yngre bror Yakob hadde venstre flanke.

I løpet av kampen ble begge hærførere drept. Sultan Murad I ble drept av Miloš Obilić som snek seg inn i den osmanske leiren og utga seg for å være en desertør. Han kom seg til teltet hvor Murad I oppholdt seg og stakk ham med en kniv dyppet i gift.

Etter en lang kamp ble den serbiske koalisjonen slått.

Serberne ble tvunget til å love troskap til osmanene etter nederlaget. Den nye sultanen Bayezid I sluttet fred med serberne ved å gifte seg med den serbiske prinsessen Olivera Despina, datter av knez Lazar.

Serbia ble redusert til en vasallstat. Slaget stoppet den videre osmanske ekspansjon inn i Europa og forsinket den videre erobringen av Serbia.

Slaget på Kosovosletta er særlig viktig i forståelse av den serbiske historieoppfatningen, tradisjoner og nasjonal identitet.^[12] Særlig kom dette fram under oppløsningen av Jugoslavia og den senere Kosovokrigen, da Slobodan Milošević refererte til denne under den viktige Gazimestan-talen på 600-årsdagen for slaget.^[13]