Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein god hugseregel for å byggje eit godt nynorsk ordforråd er å tenkje over alternativ til «an-be-heit-else-ord» — i mange fall finst det betre ord utan desse for- og etterstavingane. I tillegg er det generelt lurt å tenkje over om ein i det heile teke treng for- og etterstavingar. Slik kan eit ord som fall i mange fall vera minst like tydeleg og godt språk som tilfelle.
Omsetjingslista nedanfor inneheld mange «eksotiske» ord. Ver klar over at desse orda ikkje treng å vere meir nynorske av den grunn , korkje i juridisk eller språkhistorisk samanheng. Til dømes har det tradisjonelle nynorske ordet «evne» eit norrønt opphav, sjølv om «dugleik» kanskje kan høyrast meir nynorsk ut. Bruk Nynorskordboka for å sjå kva ord som er lovlege på nynorsk.
Bokmål > nynorsk Aabonnement / abonnere > tinging / tinge adferd > framferd (f.) | åtferd (f.) adgang > høve (.n) | tilgang | tilgjenge | åtgang | åtkome | å koma åt adkomst / atkomst > tilgjenge | tilkomst | åtkome (f.) adlyde > lyda (v.) advare > åtvare (v.) advarsel > åtvaring (f.) aktelse > vørdnad (m.) aktsomhet > aktsemd (f.) | varsemd (f.) albue > olboge (m.) allerede > allereie | alt (adv.) allfarvei > ålmannveg , allmanveg allmennheten > ålmenta , allmenta anbefale > tilrå | rå(de) til (v.) anbefalelsesverdig > tilrådeleg (adj.) anbefaling > tilråding (f.) andel > del , part , lut andektig > høgtideleg (adj.) anbud > skriftleg tilbod (n.) andakt > andakt (f.) |bønestund (f.) | kort gudsteneste (f.) | høgtid (f.) anerkjennelse > godkjenning (f.) | heider (m.) | ros (m.) anerkjenne (t.d. ein stat) > godkjenne (v.) | godta (v.) anfall > åtak (n.) | plutseleg åtak (n.) | ri (f.) anføre > leie (v.) | føre opp (v.) anførselstegn > sitatmerke (n.) | hermeteikn (n.) | gås (e )auge (n.) angi > opplyse om (v.) | melde (v.) | snikmelde (v.) angivelig > etter som det vert sagt | det vert sagt at angiver > tystar (m.) angrep > åtak (n.) angår > kjem ved /vedkjem | (det) gjeld | dreiar seg om | går ut på | snu seg om | sviva om | skilja angående > med omsyn til | andsynes anholde > arrestere (v.) | setja fast (v.) anklage > skulde (v.) | klage (v.) den anklagede > den skulda (m.) ankomst > tilkomst (m.) | framkomst (m.) | framko(m)me (f.) anledning > høve (n.) anlegg > bygg (eller bygning om det som er bygd, byggjing om det å byggja), kime (eigenskap, grunnlag for noko)anlegge > legg(j)e | legg(j)e til | bygg(j)e | føre opp anleggsvirksomhet > bygg(j)everksemd | bygg(j)earbeid | anleggsverksemd anmelde > melda | melda (til politiet) anmeldelse > omtale (m./f.) , kritikk (m.) anmerkning > merknad (m.) anmode > oppmode | be(de) annerledes > annleis anrike > opprike (v.) anselig > monaleg | viktig | stor |ansatt > tilsett ansette > tilsetje anseelse > vørde | respekt | akta | setje høgt ansikt > andlet anskaffelse > innkjøp | nyskaffing anskuelse > oppfatning | meining | syn | åskoding anstalt > institusjon (m.) | heim (m.) |anstrenge > slite (v.) | gjere sitt beste | streve (v.) anstrengelse > slit (n.) | strev (n.) | umak (m.) ansøkning > søknad anta > gå ut frå (v.) | rekne med (v.) antakelse > førehandstru | forventing antall > tal på (n.) antakelig > kanskje (adv.) | truleg | venteleg | antakeleg | likleg | vera likt til anvendelse > bruksmåte (m.) | bruk anvendt > brukt arbeiderbevegelse > arbeidarrørsle (f.) arbeidsledighet > arbeidsløyse (f.) arbeidstillatelse > arbeidsløyve (n.) atferd > åtferd (f.) avgjørelse > avgjerd (f.) | avgjersle (f.) avgjørbarhet > avgjerdsdugleik (m.) | avgjerlegheit (m.) avhengighet > avhengnad (m.) avsindig > vitlaus avskygning > nyanse | islett | svip avstedkomme > vere årsak til | føre med seg avstemmelse /avstemning > røysting (f.) avverge > hindre | motverke | stogge | avverje Til toppen ↑
Bbasere seg på > byggje på (v.) baun > vete , varde bearbeide > arbeide med/på (v.) | stelle med (v.) | vøle om (v.) bearbeiding > omarbeiding (v.) bebreide > klandre (v.) | skulde (v.) | laste (v.) beboer > ibuar (m.) | husbuar (m.) |(leigetakar (m.) ) | (han som bur der)bebyggelse > busetnad (m.) bedagelig > makeleg (adj.) bedaget > gammal , gamal | røynd (erfaren )bederve > skjemme (v.) | øydeleggje [-legge] (v.) bedervet > skjemd | dårleg | helseskadeleg | øydelagt bedømme > avgjere (v.) | døma om (v.) | skåre (v.) | rangere (v.) befaring > synfaring (f.) befinne (seg) > vere (v) befolkning > folkesetnad (m.) | folketal (n.) | folkemengd (f.) befolkningstetthet > folketettleik (m.) beger > bekar begivenhet > storhending (f.) | storhende (n.) begivenhetsrik > hendingsrik begrave > gravleggja (v.) begravelse > gravferd (f.) begrense > avgrense (v.) begrensning > avgrensing (f.) begrenset (som i begrenset kapasitet) > minka (adj.) | avgrensa (adj.) begrep > omgrep (n.) begrunne > grunngje (v.) begynne > byrja (v.) | begynna (v.)begynnelse > byrjing (f.) | start (m.)begjære (noen inhabil) > be om (å få erklære nokon inhabil)behag > velvære (n.) | glede (f.) | hugnad (m.) | lyst (f.) behage > lyste (v.) behagelig > hugnadsam behandle > handsame (v.) | ha(va) føre (v.) (saksførehaving) | behandle (v.) (sjukdom)behandler (saksbehandler) > (sakshandsamar ) | (saksarbeidar )beherske > meistra (v.) | ha tak(et) på (v.) beholde > ta vare på (v.) | halda på (v.) (dei heldt på leiinga)bekjempe > halda nede | kjempe mot beklage > orsake (v) | seie seg lei for (v) bekostning (på b- av) > so det går ut over bekostning (på din b-) > rekning (f.) bekrefte > stadfeste (v.) | sannkjenne (v.) | prove (v.) bekvemmelighet (hus med alle b-er) > stas bekvemmelighetsårsaker > årsakar til trivnad bekymret > ottesam (adj.) | ottefull (adj.) | engsta (adj.) | uroleg (adj.) belastet > plaga med (v.) | utsat for (v.) beliggenhet > lægje , leie , plassering beliggende > ligg ved (v.) beleire > omlægra (v) | omleira (v.) | omringa (v.) | kringsetja (v. )belønning > attergjeld | løn | godtgjersle bemanne > manne (v.) bemerke (I) > merka bemerke (II) > nemna | leggja til benekte > nekte for benevnelse > nemning (n.) benytte > nytte (v.) | bruke (v.) beordre > by(de) | gi ordre | kommandere | fråordre beplante > plante ut beregning > utrekning (I) | vurdering (II)beretning > soge (f.) | forteljing (f.) | årsmelding (f.) berettiget > rettkomen berolige > roe (ned) (v.) beruset > rusa (adj.) | full (adj.) | drukken (adj.) beruselse > rus (m.) | fyll (f.) beryktet > illgjeten | berykta berømmelse > ry (n.) berømt > vidkjend (adj.) | namnkjend (adj.) | vidgjeten (adj.) | fræg | namngjeten beseire > sigre over beskadige > skade (v.) beskadigelse > skading (f.) beskjed > melding (f.) klar beskjed > klår melding = klar melding beskjeden > blyg (adj.) | smålåten (adj) | stillfarande (adj.) beskjære > skjere til/ut/vekk beskrive > skildra (v.) beskrivelse > skildring (f.) | omtale (m. el. f.) | framstilling (f.) beskylde > skulda (v.) | klandre (v.) beskyldning > skulding (f.) | klandring (f.) beskytte > verne (v.) | forsvare (v.) | ta vare på | passe på beskyttelse > vern (n.) | forsvar (n.) besittelse > eige (f.) | eign (f.) beslaglegge > kverrsetje | dra inn | inndra beslutte > avgjere (v.) | vedta (v.) beslutning > avgjerd (f.) | vedtak (n.) besparelse > innsparing (f.) bestemme > bestemme (v.) | avgjere (v.) | vedta (v.) | fastsetje (v.) | Sjå Wikipedia:Gode nynorske uttrykk bestemmelse > føresegn (f.) | vedtak (n.) | avgjerd (f.) bestemmelsessted > reisemål (n.) | mottakarstad (m.) bestige > nå toppen (på/av) bestigning > omskriving? t.d. første bestigning > fyrste gongen nokon nådde toppen bestikke > muta (v.) | smørje (v.) bestikkelse > muter (f.) | stikkpengar | smørjing (f.) bestille > tinge bestilling > tinging (f.) bestanddel > komponent bestøve > mjøle (v.) bestøvelse > mjøling (f.) bestå > stå ved lag (v.) bestå av > bestå av (v.) | vera samansett av (v.) besvare > svare, svare på besvarelse > svar (n.) | oppgåve (f.) besvime > svime av | uvite/uvete (v.) | falle i uvit besøk > vitjing (f.) betale > gjelda (v.) | grei(d)a betegnelse > nemning (f.) betennelse > brune (m.) | brann (m.) betimelig > til rett tid | som det skal vera | høveleg/rimeleg betingelse > vilkår (n.) | føresetnad (m.) betinget (straff, læring) > vilkårsbunden | årsaksbunden | vilkårsgjeven betinget dom > vilkårsdom betro (bli b-dd et verv) > overlata (v.) betro (hun b-dde seg til ham) > sannkjenna (v.) | vedgå/medgå (v.) bety (forklarer noko, ha som meining, t.d. «dette skiltet betyr vikeplikt») > tyde (v.) bety > vere viktig, har mykje å seie (t.d. «Utstyret har alt å seie.» ) | medføre, vil seie (t.d. «kaldt klima medfører/vil seie auka straumprisar» )betydelig > monaleg (adj.) betydning > tyding (f.) (av ord) | vera viktig | ha mykje å seia betydningsfull > viktig (adj.) bevandret > velreist | klok bevare > ta vare på | verne (verne mot noko. t.d. skade eller råte) (v.) bevege > røyve (v.) | røre (v.) | flytta på seg (v.) beveget > rørt | rørd | gripen bevegelse > rørsle (n.) bevegelsesenergi > rørsleenergi (m.) bevegelseshemmet > rørslehemma | rørslehindra bevegelsesmengde > rørslemengd (f.) bever > bjor (m.) bevilge > løyve bevinget > vengja (adj.) bevis (e) > prov(e) (n./v.) | vitnemål (n.) beviselig > visseleg | vitnefast (det står v...) | faktisk | (det finst prov for at...) bevissthet > medvit (n.) bevisstløs > medvitslaus (adj.) bevisstløshet > medvitsløyse (f.) bilag > tillegg (n.) | vedlegg (n.) bistå > hjelpe (v.) blueferdig, bluferdighet > blyg , blygsel (adj.)bløthet > blautleik (m.) blyghet > blygleik (m.) | blygskap (m.) bolig > bustad (m.) brudd > brot eller brott (n.) bruddfasthet > brot(t)fastleik (m.) bruksanvisning > brukarrettleiing (f.) | framgangsmåte (m.) brunhet > brunleik (m.) budskap > bodskap (m.) bøyle > bøyel (m.) Til toppen ↑
Ccanyon > (elve)gjel (n.) chat > tjatt (n.) | pjatt (n.) | skravl (n.) chatte > tjatte (v.) | tjatre (v.) | skravle (v.) Til toppen ↑
Ddebatt > drøfting (f.) | ordskifte (n.) deilig > lekker | framifrå | fin | gjæv diskusjon > drøfting (f.) | ordskifte (n.) dybde > djupn(e) (f.) dybdekontroll > djupnekontroll (m.) | djupnkontroll (m.) dybdemåler > djupnemålar (m.) dybdeskarphet > djupneskarpleik (m.) dyphet > djupn(e) (f.) | djupleik (m.) dobbelthet > todeling | dualisme dog > likevel | endå | då, do dødelighet > døying (f.) | dødstal (n.) | døyelegheit, dødelegheit (f.) Til toppen ↑
Eeiendommelig > karakteristisk (adj.) | kjenneleg (adj.) | sermerkt (adj.) | serprega (adj.) eksempel > døme (n.) elendighet > elende (n.) | vesaldom (m.) | armod (f.) | stakkarsdom (m.) endelikt > endelykt (f.) enhet > eining (f.) | einskap (m.) enhetssirkelen (matte) > einingssirkelen (m.) enig > samd | einig enighet > semje (f.) enkelte > somme (pron.) ensomhet > einsemd (f.) enstemmig > samrøystes etterprøve > etterprøve (v.) | prøve (v.) | teste (v.) | kontrollere (v.) evighet > æve (f.) Til toppen ↑
Ffalskhet > falskleik (m.) fantasy-litteraturen > fabelprosa fantasi > hugleik fasthet > fastleik (m.) fastsettelse > fastsetjing (f.) fedme > fedme | feitleik (m.) fedrelandskjærlighet > fedrelandskjærleik (m.) fellesnevner > samnemnar (m.) | fellesnemnar (m.) ferdighet > ferdigheit | dugleik (m.) | evne (f.) | tame (m.) filtrere > filtrere (v.) | sile (v.) | reinske (v.) finhet > finleik flinkhet > flinkleik (m.) flamme > flamme | loge (m.) FN > SN (forkorting for Dei sameinte nasjonane ) | FN (forkorting for bokmålsnemninga )folketetthet > folketettleik (m.) foran > framfor (prep) | framanfor (prep) forbehold > atterhald (n.) forberede > førebu (v.) forbindelse > samband (n.) | sambinding forbilledlig > framifrå | mønstergod | føredømeleg forbrytelse > brotsverk (n.) | lovbrot (n.) forbryter > brotsmann (m.) | brotskvinne (f.) | lovbrytar (m.) forbrytersk > brotsleg (adj.) forbund > samskipnad (m.) fordel > føremon (-en, -er) | bate (m.) | gagn (n.) fordøye > melte (a-v.) fordøyelse > melting (f.) forebygge > førebyggje (v.) foregå > går føre seg (v.) forening > samskipnad (m.) | lag (n.) | (foreining (f.) )forekomme > hende (v.) | finnast (v.) foreligge > liggje føre (v.) forelskelse > forelsking (f.) forent > sameint (adj.) | samla forente nasjoner (FN), De > Dei sameinte nasjonane (SN /FN [forkorting for bokmålsnemninga ])foretrekke > føretrekkja | lika betre | heller vilja forfengelig > pyntesjuk (adj) | æresjuk (adj) | fåfengd (adj) | forfengeleg (adj) forfengelighet > fåfengd (f.) | forfengelegskap (m.) forgjengelighet > forgjengelegdom (m.) forhandle > (drøfte) | (tinge om ei sak) forholde (seg) > retta seg etter | ta omsyn til forhold > tilhøve (n.) forhold (grad, mål mot noko) > høve (n.) forholdsmessig > høvesvis (adv.) forholdsregel > åtgjerd (f.) | tiltak (n.) | rådgjerd (f.) forholdsvis > forholdsvis | ganske | nokså | relativt | etter høvet | etter måten | til samanlikning forhøye > forhøgja | høgja | auka forhånd > førehand | føreåt | i førevegen forhånds- > førehands- | føreåt- | - føreåt forhåndsbestille > førehandstinge (v.) | tinge på førehand | tinge føreåt forhåndsbestilling > førehandstinging (f.) | føreåttinging (f.) forhåndsbetale > betale på førehand | betale føreåt forhåndsbetaling > førehandsbetaling | betaling på førehand | betaling føreåt forløp > utvikling (f.) | framvokster (m.) forkjærlighet > forkjærleik (m.) forkommen > utmødd (adj) | sterkt medteken | rådvill (adj) | motlaus (adj) | åtkom(m)en (adj) | forkommen (adj.) formere > øksle (v.) | formeire (v.) fornemmelse (om) > aning (om) f.) | mistanke (om) (m.) | kjensle (av) (f.) forpliktelse > plikt | ansvar | skyldnad. forrige > førre | førr- forræder > svikar (m.) | forrædar (m.) forseelse > misferd (f.) forside > framside (f.) forsiktig > forsiktig | varsam | varleg forsiktighet > varsemd (f.) | forsiktigheit forsinke > seinke (v.) | hefte (v.) | opphalde (v.) | forseinke (v.) forsinkelse > seinking (f.) | forseinking (f.) forskjell > skilnad (m.) | ulikskap (m.) | forskjell (m.) forskjellig > ulik (adj.) | ymis/ymist/ymse (adj.) forslag > forslag (n.) | framlegg (n.) | alternativ (n.) forstyrrelse > forstyrring (f.) forstørrelse > forstørring (f.) forståelse > forståing (f.)forsørge > forsyte (v.)fortegnelse > oversyn (f./n.) fortrinnsrett > førerett (m.) fortsette > halde fram fortsettelse > framhald (n.) | fortsetjing (f.) forurense > ureine (v.) | forureine (v.) forutinntatthet (bias /predisposisjon/predisponering/partiskhet) >forutsetning > føresetnad (m.) forutsette > gå ut frå | ha som føresetnad forutsi > føreseia | spå forutsigbar > føreseieleg forutsigelse > føreseiing (f.) forhåpentligvis > vonleg (adv.) , forhåpentlegvis vera von å forårsake > valda | forårsaka framføre > visa/syna fram | syngja | spela | tolka framtreden > framferd frekkhet > frekkleik (m.) fremmedhet > framanddom (m.) frihet > fridom (m.) frihetsberøvelse > fridomsrøving (f.) friskhet > friskleik (m.) fromhet > fromleik (m.) fruktbar > fruktsam (adj.) | grøderik (adj.) | grornæm (adj) | avlefør (adj) | som økslar seg fort | produktiv (adj) | utbyterik (adj.) fruktbarhet > fruktsemd (f.) | grøderikdom (m.) | økslingsevne (f.) fuktighet > fukt (f.) (t.d. fuktkrem)fullføre > gjere ferdig (v.) | ende (v.) | avslutte (v.) følelse > kjensle (f.) følsom > kjensleg (adj.) | (kjensle)var (adj.) | følsam (adj.) følsomhet > varleik (f.) | kjensleevne (f.) | følsemd (f.) | finkjensle (f.) får > sau Til toppen ↑
Ggavmild > gjevmild | gåvmild gavmildhet > gjevmilde (f.) | gjevmildskap (m.) gjemsel > gøymeleik (m.) gjenbruk > ombruk (m.) eller (n.) gjenferd > skrømt (n.) | attergangar (m.) gjenføde > atterføde (v.) gjenfødelse > atterføding (f.) | atterfødsel (m.) gjenganger > attergangar (m.) gjengi > gje att (v.) | fortelje (v.) gjengivelse > attgjeving (f.) gjengjelde > attergjelde (v.) gjenglemt > attgløymd (adj) gjenklang > atterklang (m.) gjennomsnitt > middel (m.) | middeltal (n.) | middelverdi (m.) | gjennomsnitt (n.) gjenopprette >atterreise (v.) | rette opp att (v.) gjenoppbygge > atterreise (v.) gjenoppbygging > atterreising (f.) gjenreise > atterreise (v.) gjenskape > atterskape (v.) gjenskinn > atterskin (n.) gjensidighet >gjenspeile > spegle gjensyn > attersyn (n.) gjenstå > stå att gjenta > seie eller gjere på nytt | ta opp att | gjenta eller gjentake gjenvalg > attval (n.) gjenværende > attståande | resten | det som er/står igjen/att | det som er til overs gjevhet > gjævleik (m.) glatthet > glattleik (m.) global > verdsfemnande | global gløgghet > gløggleik (m.) grenseløshet > grenseløyse (f.) griskhet > griskleik (m.) grovhet > grovleik (m.) grunnhet > grunnleik (m.) grunnlegge > tufte (v.) | tyfte (v.) | grunnleggje (v.) | starte (opp) | byrje på | skipe | etablere | danne | skape grusom > grom/[grum] (adj.) | rå | hardhjarta | nådelaus | frykteleg | stygg | fæl | fælsleg | (forsterkande:) svært | veldig | utruleg grådighet > havesjuke | havesykje | å vere hæken | griskleik | grådugskap | det å vera grådig gråhet > gråleik (m.) (om farge)gyldig > gyldig | gjeldande | lovleg | gangbar |gyldighet > gildskap Til toppen ↑
Hhabil > (å vere) før | dyktig | (juss:) gild hardhet > hardleik (m.) heldig > heppen helhet > heilskap (m.) helhetlig > heilsleg | heilstøypt | samla hellig > heilag (adj.) hemmelig > løynd | løynleg | hemmeleg hemmelighet > løyndom (m.) hendelse > hending (f.) | hende (n.) henholdsvis > høvesvis i henhold til > i samsvar med | med heimel i hensikt > mål | meining | føremål hensiktsmessig > føremålstenleg | tenleg | brukande | som høver herlighet > herlegdom (m.) hjemmeside > heimeside (f.) | nettstad (m.) hengivenhet > godhug | velvilje henlegge > leggje borthenvende > ta kontakt med | vende seg til henvise > vise til hukommelse > hugs (m.) el. (n.) | minne (s.) henspille > peika (v.) | spela på (v.) hensyn > omsyn (n.) hentyde > peika (v.) | leia (tankane) (v.) hevelse > opphovning (f.) | kul (m.) | heving (f.) hevnlyst > hemnhug (m.) | hemnlyst (f.) hjemlengsel > heimhug (m.) | heimlengsel (f.) | heimlengsle (f.) | heimlengt (m.)holdbarhet > traustleik (m.) holdbarhetsargument > traustleiksargument (m.) hos > hjå (prep.) hurtig > snøgg (adj.) | snar (adj.) | rask (adj.) hurtighet > snøggleik (m.) hverken > korkje (konj.) | heller ikkje høyhet > høgleik (m.) (om mål. For tiltale åt kongelege, sjå Gode nynorske uttrykk )håp > von (n.) håpe > vone (v.) Til toppen ↑
Iigjen > att (adv.) imidlertid > men | likevel inhabil > uskikka | (juss:) ugild | inhabil innadrettet > innåtretta (adj., eig. v. pret.) innflytelse > innverknad (m.) innflytelsesrike > mektige | viktige innrømme > innrømme | vedgå | la få | sanna innta (vikarer i-s om sommeren) > bli teken inn innta (soldatene inntok borgen) > ta Til toppen ↑
Jjernbinding > jarnbinding eller jernbinding (f.) (om konstruksjonsarbeid)jernforbindelse > jarnsambinding eller jernsambinding (f.) (om jarn-/jernoksidar og jarn-/jernhydroksidar)jevn > jamn (adj.) jevnhet > jamleik (m.) Til toppen ↑
K«-kallelse» > «-kalling» kar > kjerald (n.) katedral > domkyrkje (f.) Kirkenes verdensråd > Kyrkjeverdsrådet (n.) kile > kitla kjedelig > kei (adj.) | keisam (adj) | stusseleg (adj) | kjedeleg (adj) kjedsomhet > keisemd (f.) kjennelse > orskurd (m.) kjærlighet > kjærleik (m.) , åst (f.) klarhet > klårleik = klarleik (m.) få klarhet over > klårgjere = klargjere (v.)knapphet > knappleik (m.) | skort (m.) | mangel (m.) koldbrann > kaldbrann (m.) kollaps > samanbrot (n.) kors > kross (m.) korthet > vera kortfatta el. stutt (v.)kulhet > (Ikkje ei oppføring i ordboka, men etter nynorsk morfologi[1] :) kulleik (m.) kun > berre kvestelse > vank (n.) | (kropps)skade (m.) kyskhet > kyskleik (m.) kyskhetsbelte > kyskleiksbelte (n.) kåthet > kåtskap (m.) | kåtleik (m.) | kjæte (f.) Til toppen ↑
Llavhet > lågleik (m.) legeme > lekam (m.) legemliggjøre > lekamleggjere (v.) | gje lekamleg form legemsbeskadigelse > lekamsskading (f.) | skade på lekamen legemsfornærmelse > lekamsfornærming (f.) leilighet > husvære (n.) | leigebustad (m.) | leilegheit (f.) leir > læger liflig > ljuvleg , ljuv ligne > likne (v.) , vera lik likegyldig > likeglad (a.) | likegyldig (a.) | uinteressert (a.) likegyldighet > likesæle (f.) likhet > likskap i likhet med > til liks med likhetstegn > likskapsteikn lille > litle eller lisle | vesle eller vetle linje > line (f.) eller linje (f.) retningslinje > retningsline (f.) eller retningslinje (f.) livserfaring > røynsle (f.) livstretthet/-trøtthet > livstrøyttleik (m.) lyd > ljod (m.) | lyd lys > ljos (n.) | lys lønnsomhet > lønsemd (f.) løselighet > løysingsevne (f.) Til toppen ↑
Mman > ein (pron.) marked > marknad (m.) maskestørrelse > maskestorleik (m.) | maskevidd (f.) massetetthet > massetettleik (m.) masseødeleggelsesvåpen > masseøydeleggingsvåpen (n.) meddele > kunngjere, melde (v.) medlidenhet > medkjensle (f.) medvirkning > medverknad (f.) menighet > forsamling (f.) | kyrkjelyd (m.) (moskélyd/synagogelyd)middelalderen > mellomalderen (n.) midlertidig > mellombels mindreverdighet > mindreverd (n.) mindreverdighetsfølelse > mindreverdskjensle (f.) mindreverdighetskompleks > mindreverdskompleks (n.) misforståelse > mistyding (f.) mislighold > mishald (n.) mistenksomhet > mistru (f.) mot > mod eller mot motsetning > motsetnad (m.) motsi > motseie (v.) | seie imot | ikkje samsvare ("opplysningane samsvarer ikkje")motsigelse > motseiing (f) motsigelsesprinsipp > motseiingsprinsipp (n.) mulighet > høve | sjanse | ny veg (metaf.) | det er mogeleg å (omskriving) (n.) mykhet > mjukleik (m.) myndighet > styresmakt (f.) | mynde | makt/avgjerdsmakt |månedlig > månadviss (t )Til toppen ↑
Nnabo > granne naiv > godtruande | truskuldig nasjon > tjod (f.)naturlighet (det er en n-) > venta (adj.) | vera naturleg nestekjærlighet > nestekjærleik (m.) no(g)enlunde > nokolunde (adv.) nybegynner > nybyrjar (m.) | nybegynnar (m.) nyhet > nyhende (n.) nyheit (f.) | tidend (f.) | tidende (n. mt.) nylig > nyleg | nyst | nyss nysgjerrig > nyfiken (adj) | forviten (adj) | vitekjær (adj) | vitelysten (adj.) | nysgjerrig (adj.) nysgjerrighet > nyfikne (f.) | forvitenskap (m.) nytelse > nyting (f.) nærhet > nærleik (m.) nærvær > nærvære (n.) | nærvær (n.) nøyaktighet > grannsemd (f.) , presisjon (m.) nødvendig > naudsynt (adj.) | naudsynleg (adj.) nødvendigvis > naudsynlegvis , utan tvil , sjølvsagt nøysomhet > nøysemd (f.) Til toppen ↑
Ooksygen > oksygen | nøre (eldre nemning) | surstoff (forelda nemning) ombudsmann > ombodsmann (m.) omgivelse > omgivnad , omgjevnad omkostning > kostnad (m.) omsorg > omsut (f.) eller omsorg (f.) omstendighet > omstende (n.) | tilhøve (n.) omvendelse > omvending (f.) ond > vond (adj.) , ill (adj.) ondsinnet > vondsinna (adj) ondskap > vondskap (m.) oppdragelse > oppseding (f.) | oppfostring (f.) oppfordre > oppmode (v.) | oppfordre (v.) | be (v.) opplevelse > oppleving (f.) opprettholde > halda fast på, ved lag oppførsel > åtferd (f.) oppmerksomhet > merksemd (f.) | gaumsemd | (åt)gaum (m.) opprinnelse > opphav (n.) | utspring (n.) opptreden > framsyning (f.) optimisme > bjartsyn (n.) optimistisk > bjartsynt (merknad: berre oppført som substantiv i nettordboka )organisasjon > skipnad ovenfor > ovanfor (prep.) overbevise > overtyde (v.) overbevisende > overtydande (adj) overbevisning > overtyding (f.) overfor > andsynes (prep.) | imot (prep.) | overfor (prep.) oversette > omsetje (v.) | setja om oversettelse > omsetjing (f.) oversetter > omsetjar (m.) overskuelig (i overskuelig fremtid) >oversvømmelse >overveldende, veldig > ofseleg original > original | opphavleg | nyfunnen | nyspunnen | frum original > original | rar | særmerkt Til toppen ↑
Ppersonlighet > person(legdom) (m.) | karakter (m.) prisnedsettelse > prisavslag (n.) , prisnedslag (n.) påse > sjå til | kontrollera (v.) påtalemyndigheten > påtalemakta påvente > mens ein ventar på | i von om Til toppen ↑
QTil toppen ↑
Rregelmessig > regelbunden | regelfast | regelviss | regelrett | symmetriskregime > (stats)styre (n.) referat > opprit refreng > omkved (n.) reinkarnasjon > atterføding (f.) | atterfødsel (m.) | sjelevandring (f.) rekkefølge > rekkjefølgje (f.) relativt > etter måten (han klarar seg etter måten godt) resterende > (den/dei) attverande | resten (av ...)restriksjon > restriksjon (m.) | regulering (f.) | nedskjering (f.) |Sjå Begrensning rett > rett (m.), fleirtal: retter (mat) , rettar (privilegium) rettferdighet > rettferd (f.) rettssikkerhet > rettstryggleik (m.) ryktes > gå gjetord om | spørjast |ryktast | komme ut råhet > (fukt, væte:) råleik (m.) | (brutalitet:) råskap (m.) rådighet > rådvelde (n.) rådløshet > rådløyse (f.) Til toppen ↑
Ssaklighet > saklegdom (m.) saksbehandler > sakshandsamar (m.) saksbehandling > sakshandsaming (f.) salthet > saltleik (m.) samt > og (dessutan) samvittighet > samvit (n.) sannhet > sanning (f.) sannhetskjærlig > sanningskjær (adj.) sannhetskjærlighet > sanningskjærleik (m.) sannsynlighet > sannsyn sanselighet > sanselegdom (m.) savn > sakn (n.) science fiction > fiksjonsdikting | science fiction (framtidsforteljing) seier > siger (m.) seighet > seigleik (m.) sekretær > sekretær (m.) | skrivar (m.)selvfølelse > sjølvkjensle (f.) selvgodhet > sjølvgodskap (m.) | sjølvgodleik (m.) selvsikker > sjølvtrygg (adj.) selvsikkerhet > sjølvtryggleik (m.) server > server (m.) | sørvar (m.) | tenar (m.) severdighet > kulturminne (n.) | som er verd å sjå sikkerhet (I) > tryggleik (m.) | sikkerheit (f.) å vite med sikkerhet > vera viss/sikker/trygg på | vite for visst sikkerhet (II) > sikring (f.) | trygging (f.) sikkerhetskopi > sikringskopi | '(eng. back up)'Sikkerhetsrådet (i FN) > Tryggingsrådet (i SN/FN) sjalu > svartsjuk (adj.) | avundsjuk (adj.) sjeldenhet > sjeldsyn (n.) sjødyktig > sjøfør (adj.) sjødyktighet > sjøførleik (m.) | sjødugleik (m.) sjødyktighetsattest > sjøførleiksattest (m.) | sjødugleiksattest (m.) skadeerstatning > skadebot (f.) skadeforvoldelse > skadeverk (n.) skapelse > skaping (f.) | skaparverk (n.) skapning > skapning (m.) | skapnad (m.) skarphet > skarpleik (m.) skattelettelse > skattelette (m.) skinne (s.) > skjene (f.) skinne (v.) > skine skjebne > lagnad (m.) skjeløyd > skjegløygd (adj.) skjære (fuglen) > skjor (f.) skjød > fang skjønnhet > venleik (m.) | fagerdom | skjønnheit (f.) skjørhet > skøyrheit | skjørheit (iallfall i bein-) | det å vera skjør/skøyr skrøpelighet > skrøpelegdom (m.) skuffet > vonbroten (adj.) skuffelse > vonbrot(t) (n.) | skuffelse (m.) det var en stor skuffelse: > det var svært skuffande skulder > aksel sløvhet > sløvleik (m.) sløves / bli sløv > sløvne (v.) smalhet > smalleik (m.) sortere > sortere (v.) | dele inn | ordne etter | ordne i sortar spakhet > spakleik (m.) sprekhet > sprekleik (m.) stakkarslighet > stakkarsdom (m.) | armodsdom (m.) | vesaldom (m.) | umannsleg lag statshemmelighet > statsløyndom (m.) stedfortreder > avløysar (m.) | reserve (m.) | vikar (m.) stemme > røyste (v.) stemmerett > røysterett (m.) stemmeberettiget > røystefør (v.) sterkhet > sterkleik (m.) stillhet > stille (f.) (det at det ikkje er bråk, ro) | togn (f.) (det å teie)stivhet > stivleik (m.) stole på > stole på (v.) , lite på (v.) stolt > byrg stolthet > byrgskap | augnestein (noko ein er stolt over)stramhet > stramleik (m.) strekkfasthet > strekkfastleik (m.) | strekkstyrke (f.) strenghet > strengleik (m.) størrelse > storleik (m.) , størrelse (m.) størrelsesforhold > storleikshøve (n.) storhet > stordom (m.) surhet > surleik (m.) stutthet > stuttleik (m.) svakhet > veikskap (m.) særdeleshet (i s-) > særleg/[serleg] sømmelighet > sømd (f.) , søme (f.) søthet > søtleik (m.) Til toppen ↑
Ttag (eng) > merke (n.) takk > takk (f.) ; takket være takk vere (ikkje «takka vere/vera» eller «takk vera ») ; mange takk ~.takknemlig > takksam talefrihet > talefridom (m.) tall > tal (n.) tankefrihet > tankefridom (.m) tankeløshet > tankeløyse (f.) taushetsplikt > teieplikt (f.) tegne > teikne (v.) tetthet > tettleik (m.) tekstbehandlingsprogram | teksteditor > skriveprogram (n.) tenne > kveikje (v.) tilbake > attende | tilbake tilbakefall > atterfall (n.) | tilbakefall (n.) tilbakevending > attervending (f.) | tilbakevending (f.) tilbakekomme > atterkome (v.) | tilbakekome (v.) tilbehør (bil med alt t-; skal du ha noe t-?) > attåt | som høyrer til tilberede > lage til | framstille (v.) tilberedning > tillaging (f.) tilegnelse > tileigning (f.) tilfeldighet > å vere tilfeldig | tilfeldig omstende | på slump tilfredsstillelse > tilfredsstilling (f.) | fullnøying (f.)tilføyelse > tillegg (n.) tilgivelse > tilgjeving (f.) tilhørighet > tilhøyrsle (f.) tillatelse > løyve (n.) | fullmakt (f.) tilståelse > tilståing (f.) tiltak > åtgjerd (f.) tilværelse > tilvære (n.) tomhet > tomleik (m.) | innhaldsløyse (f.) | verdløyse (f.) | fåfengd (f.) trafikksikkerhet > trafikktryggleik (m.) tranghet > trongleik (m.) treghet > tregleik (m.) trosfrihet > trusfridom (m.) trøtthet/tretthet > trøyttleik (m.) | trøytte (m.) trykkefrihet > trykkjefridom (m.) tykkelse > tjukn (f.) | tjukne (f.) | tjukkleik (m.) tynnhet > tynnleik (m.) tyskhet > tyskdom (m.) tøffhet > (Ikkje ei oppføring i ordboka, men etter nynorsk morfologi[2] :) tøffleik (m.) tørrhet > tørrleik (m.) Til toppen ↑
Uuaktsom > aktlaus (adj.) uaktsomt drap > aktlaust drap uanselig > uviktig uansett > (tyd. 1) same kva , (tyd. 2) kor som er ubetalelig > ubøteleg , uboteleg (adj.) uavhengighet > sjølvstende (n.) uavhengighetserklæring > sjølvstendefråsegn (n.) uavhengighetsprinsipp > sjølvstendeprinsipp (n.) udødelig > udøydeleg (adj.) udødelighet > udøydelegdom (m.) uforgjengelighet > uforgjengelegdom (.m) ukentlig > kvar veke , (vekeviss(t) )ufullstendighet > ufullverde | vera sund el. oppstykkja el. utan fullverde ufullstendighetsteorem (Göedels u-) > skortsteorem | skortslæresetning uførhet > uførleik (m.) uklarhet > uklarleik (m.) umiddelbar > utan opphald | spontan (adj.) | med ein gong | straks | beinveges (adj.) umiddelbare tiltak > strakstiltak underdanig > undergjeven (adj.) urbefolkning > urfolk (n.) urettferdighet > urett , urettvise urinere (tisse/pisse) > mige (v.) urinnvånere > urfolk (n.) USA > (Dei amerikanske) Sambandsstatane |"statane" (n.) , USA (n.) , USA-amerikansk (adj.) , sambandsstatsamerikansk (adj.) uskarphet > uskarpleik (m.) usselhet > usseldom (m.) utad > utanpå | utantil | der folk kan sjå det | utetter uteblivelsesdom > fråversdom (m.) | fråværsdom (m.) utelukke > sperre ute , utelate , ekskludere , utstøyte , stenge ute , sjå bort frå , hindre utgi > gje(va) ut (v.) utgivelse > utgjeving (f.) utredning > gransking | etterrøking utrygghet > utryggleik (m.) utseende > utsjånad (m.) utspekulert > utkropen | sløg utsteder > skrivar/utskrivar (m.) | teiknar (t.d. «teiknar aksjar») (m.) uttalelse > fråsegn (f.) utvidelse > utviding (f.) uunnværlig > naudsynt | tarvande uvirkelig > urøynleg (adj.) uærlighet > uærlegdom (m.) Til toppen ↑
Vvalid > Sjå Gyldig vandig > vasshaldig (adj) (t.d. vasshaldig kjemisk løysing) | vassen (adj) «vann-» > «vass-» -- (T.d. vasspolo, vasskraft, vasskjøling) | «vatn» (Sjølvståande eller i enden av eit ord, t.d. «varmtvatn»)vanskelighet > vanske (m.) vanskelighetsgrad > vanskegrad (f.) varig > haldbar | å halde på lenge | å vare lenge | permanent | kronisk | langvarig |varighet > varigheit (f.) | varigskap (m.) | slitestyrke vederfares > vederfarast | hende (v.) | skje (v.) | råke (v.) -- Negativt ladd vederfarelse > hending (f.) | -- Negativt ladd vederkvege > forfriske (v.) | fornye (v.) | gjere vel vedrørende > vedkommande | gjeldande | som gjeld vedta > vedta(ka) (v.) | avgjere (v.) | fastsetje (v.) | godta(ka) (v.) | akseptere (v.) verken > korkje (n.) (korkje det eine eller det andre) veikhet > veikleik (m.) | veikskap (m.) veilede > rettleie (v.) veiledning > rettleiing (f.) veldedig > samfunnsgagnleg veldedighet > velgjerd (f.) | velgjerning (f.) velge, velger, valgte, valgt; velg! > velje/velja, vel, valde [valte], valt [vald]; velj!/velje! [velja!] (v.) verksted > verkstad (m.) viderverdighet > irritasjonsmoment (n.) | umake (kome seg heimatt utan umake ) | bry | møde (kome seg heimat utan mykje møde) vidunderlig > vedunderleg (a.) | makelaus (a.) | fantastisk (a.) virkedag > yrkedag (m.) | vyrkedag (m.) | kvardag (m.) virkelig > røynleg (adj.) virkelighet > røynd (f.) | realitet (m.) | verkelegheit (f.) | faktiske tilhøve virksomhet > verksemd (f.) | yrke (n.) | drift (f.) vitenskap > vitskap (m.) vitterlig (norr. vitrligr) > visseleg vitterlighetsvitne > provsvitne (n.) | sanningsvitne (n.) | underskriftsvitne (n.) værelse > rom (n.) vær > vêr (n.) værforhold > vêrtilhøve (n.) våthet > våtleik (m.) Til toppen ↑
Yydmyk > audmjuk (adj) ydmyke > audmjuke /audmykje (v.) ydmykhet > audmykt (f.) /audmjukskap (m.) Til toppen ↑
Æærbødig > vyrdsam , vørdsam ærbødighet > vørdnad/vyrdnad (m.) | respekt (m.) ærede > vyrde (t.d. "vyrde landsmøte, vyrde ordstyrarar" )ærlighet > ærlegdom (m.) Til toppen ↑
Øøde > aud (adj.) | audsleg (adj.) | forlaten (adj.) | avsides (adj.) | ubygd (adj.) øde (subst) > øyde (f.) ødegård > øydegard (m.) ødelegge > øyde (v., det å leggje noko øyde) | øydeleggje (v.) | gjere til inkjes | rasere (v.) | smadre (v.) | skamfare (v.) | knekkje (v., om menneske) | gjere ende på | knuse (v.) | sløse bort ødeleggelse > øydelegging (f.) ødemark > øydemark (f.) ødsle > øydsle (v.) øre > øyre (n.) ørret > aure (m.) øye > auge (n.) øyeblikk > augneblink (m.) | augeblikk (n.) øyeblikkelig > straks (adv.) | omgåande (adv.) | med det same øyne > øygna (v.) | augna (v.) | øygja (v.) øvelse > øving (f.) | røynsle Til toppen ↑
Åånde (pust) > ande (v.) | ande (f.) åndedrett > andedrag (n.) | pust (m.) åpen > open (adj.) åpenbar > openberr (adj.) åpenbaring > openberring (f.) århundre > hundreår (n.) årtusen > tusenår (n.) årlig > årvisst | årleg | kvart år årvåkenhet > aktsemd (f.) Til toppen ↑
Bakgrunnsstoff I bokylla.no, digitaliserte bøkerNynorsk ordliste for alle av Jon Bjones og Halvor Dalene. Universitetsforlaget 1996. Med bokmål til nynorsk-ordliste frå side 393. (Berre tilgjengeleg for dei med norsk IP.) Gratistenester og fri programvare Frå andre språk til norsk Kommersielle produktMed andre ord - Synonymordboka frå Samlaget har omsetjingar til nynorsk og finst i elektronisk utgåve (det finst au ei mindre utgåve, På godt norsk ).Ordrik - Nynorsk synonymordbok for Microsoft Office, med omsetjingsfunksjon frå bokmål til nynorsk.Clue Lookup kan vera eit nyttig verktøy ved omsetjing av artiklar. Tenesta har ordbøker for norsk (bokmål ), norsk-engelsk -norsk, norsk-tysk -norsk, engelsk-spansk -engelsk, fransk -engelsk-fransk, svensk -engelsk-svensk.ordnett.no - Kunnskapsforlaget si blå språk- og ordbokteneste. Gratis frå universitetsnett. Nynorsk tesaurus
Referansar