Eurovision Song Contest 2021

65. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 2021 var den 65. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for unionens medlemmer. Konkurransen fant sted i Rotterdam i Nederland, etter at Nederland vant i 2019. Rotterdam skulle i utgangspunktet ha arrangert Eurovision Song Contest 2020, men EBU ble tvunget til å avlyse konkurransen på grunn av koronaviruspandemien i Europa.

Eurovision Song Contest 2021
Datoer
Semifinale 1:18. mai 2021
Semifinale 2:20. mai 2021
Finale:22. mai 2021
Vertskap
Sted:Nederlands flagg Rotterdam Ahoy, Rotterdam, Nederland
Programledere:Chantal Janzen
Edsilia Rombley
Jan Smit
Nikkie de Jager
Regi:Marnix Kaart
Marc Pos
Daniel Jelinek
Produsenter:Sietse Bakker
Astrid Dutrénit
Konkurransesjef:Martin Österdahl
Slagord:Open Up («Åpne opp»)
Kringkaster:AVROTROS
NPO (Nederlandse Publieke Omroep)
NOS (Nederlandse Omroep Stichting)
Deltakelse
Deltakere:39 (26 i finalen)
Vinner:Italias flagg Italia
«Zitti e buoni»
Måneskin
Tilbake:Bulgarias flagg Bulgaria
Ukrainas flagg Ukraina
Trakk seg:Armenias flagg Armenia
Montenegros flagg Montenegro
Ungarns flagg Ungarn
Diskvalifisert:Belarus’ flagg Belarus
Eurovision Song Contest
◄ 2020        2022 ►

Eurovision Song Contest 2021 besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 18. mai, en semifinale torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai 2021. De tre sendingene ble overført direkte fra konsert- og konferansesenteret Rotterdam Ahoy i Rotterdam, Nederlands nest største by. Kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS produserte konkurransen i samarbeid med NPO, Nederlands kringkastingsorganisasjon. Programledere var Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager. Alle land unntatt Australia var fysisk til stede og opptrådte i Rotterdam, men pandemien la begrensninger på antall tilreisende, journalister, arrangementer og gjester. Nederlandske myndigheter tillot 3500 publikummere under showene, en femdel av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet.

39 land deltok i konkurransen, de samme landene som skulle ha deltatt i 2020, unntatt Armenia, som trakk seg i mars 2021, og Belarus, som ble diskvalifisert fra konkurransen 26. mars 2021.

Vinneren av konkurransen ble Italia med sangen «Zitti e buoni», fremført av Måneskin og skrevet av bandmedlemmene Damiano David, Ethan Torchio, Thomas Raggi og Victoria De Angelis. Dette var Italias tredje seier i konkurransen, etter å ha vunnet i 1964 og 1990. Italia var også det andre av «de fem store» landene som vant konkurransen, etter Tysklands seier i 2010. Måneskin var den første gruppen til å vinne konkurransen siden Lordi vant for Finland i 2006. Frankrike, Sveits, Island og Ukraina utgjorde resten av topp fem, og Frankrike og Sveits fikk sine beste plasseringer siden henholdsvis 1991 og 1993. For første gang siden 1995 ble ingen av topp tre-låtene fremført på engelsk; Italia sang på italiensk, mens Frankrike og Sveits opptrådte på fransk. I motsatt ende av listen fikk fire land null poeng i telefonavstemningen, noe som var ny rekord etter at dagens stemmesystem ble innført i 2016. De fire forhåndskvalifiserte landene Nederland, Spania, Tyskland, Storbritannia ble alle stående uten poeng fra seerne, og Storbritannia fikk heller ikke poeng fra juryene. Dette var andre gang landet fikk null poeng i konkurransen, første gang var i 2003. For første gang siden debuten i 2015 klarte ikke Australia å kvalifisere seg til finalen. Ukraina er dermed det eneste landet som har klart å kvalifisere seg til finalen på samtlige forsøk.

Norge deltok med TIX og låten «Fallen Angel». Det norske bidraget deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai og kvalifiserte seg til finalen, der den ble nummer 18.

De tre sendingene ble sett av 183 millioner seere, noe som var på nivå med tre foregående konkurransene.

Bakgrunn

Konkurransen i 2021 skulle etter reglene ha vært arrangert av vinnerlandet i 2020. Men på grunn av koronavirusutbruddet i Europa vinteren og våren 2020, ble EBU til slutt nødt til å avlyse konkurransen i 2020. Avgjørelsen ble kunngjort 18. mars 2020, og dette var første gang i konkurransens historie at en utgave ble avlyst.[1][2]

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien

Nederland og Rotterdam skulle arrangert konkurransen i 2020, etter at Nederland vant Eurovision Song Contest 2019 med Duncan Laurence og «Arcade». Forberedelsene til konkurransen var i full gang da arrangementet ble avlyst. I stedet tilbød EBU Nederland og Rotterdam å arrangere konkurransen i 2021.[3]

Utdypende artikkel: Eurovision Song Contest 2020

Vertsby

Rotterdam Ahoy, vertsstedet for konkurransen.

Nederlandske medier meldte våren 2020 at Rotterdam by trengte ytterligere 6,7 millioner euro for å kunne arrangere konkurransen i 2021.[4][5][6][7] 23. april 2020 besluttet byrådet i Rotterdam at byen skulle ta på seg arrangørjobben og den medfølgende ekstrabevilgningen.[8] Hadde Rotterdam takket nei, måtte kringkasterne AVROTROS, NOS og NPO ha funnet en annen vertsby innen midten av mai 2020.[9][10]

Utdypende artikkel: Rotterdam

Under erstatningsprogrammet Eurovision: Europe Shine a Light 16. mai 2020 bekreftet EBU at Rotterdam skulle bli vertsby for konkurransen i 2021. Sendingene fant sted i arenaen Rotterdam Ahoy.[11][12]

Format

Konkurransen tok i bruk mange av konseptene og planene fra den avlyste 2020-konkurransen. Blant annet var slagordet «Open Up» det samme, og profilen og scenedesignet var likt som i 2020. Logoen var en videreføring av logoen fra fjoråret, men med et par justeringer.[13] De fire programlederne som skulle ha ledet showet i 2020, ledet også konkurransen i 2021.

For å unngå en ny avlysning, innførte EBU høsten 2020 nye regler som sikrer at konkurransen kan gjennomføres uavhengig av koronavirussituasjonen, eller eventuelle andre krisesituasjoner i fremtiden.[14] For konkurransen i 2021 planla arrangørene opprinnelig med fire scenarioer.[15][16]

  • Scenario A: Konkurransen holdes som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen begrensninger i avstand og lignende. Scenarioet ble utelukket 3. februar 2021.[17]
  • Scenario B: Arrangørene av konkurransen måtte forholde seg til et krav om 1,5 meters avstand mellom alle mennesker. Dette avstandskravet ble innført i vertslandet Nederland våren 2020 og var fremdeles gjeldende da konkurransen fant sted. Konkurransen måtte derfor avholdes med begrenset antall publikum i salen, og med begrensninger i arrangementer og sammenkomster før sendingene. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte holde påkrevd avstand til hverandre. Dette ble scenarioet EBU og arrangørene gikk for.
  • Scenario C: En konkurranse med reiserestriksjoner. Dersom smittesituasjonen i verden hadde gjort det vanskelig eller risikabelt for noen av deltakerne å fly fra sitt hjemland eller til Nederland, kunne deltakeren i stedet opptre direkte fra et studio i sitt hjemland. Andre deltakere kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville fremdeles gjelde, og med et begrenset antall publikummere i salen.
  • Scenario D: Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stenge helt ned igjen, skulle konkurransen likevel ha funnet sted i Rotterdam Ahoy, men uten publikum og trolig uten noen form for arrangementer eller tilstelninger i forbindelse med konkurransen. Alle deltakere skulle ha opptrådt direkte fra et studio i hjemlandet sitt, og sendingen ville blitt sydd sammen til en direkte fellessending fra Rotterdam.

3. februar 2021 besluttet arrangørene og EBU å utelukke scenario A, og en sto dermed igjen med tre scenarioer.[15][17] 2. mars 2021 fastslo arrangørene at de fortsatte å jobbe ut fra scenario B. Dette innebar at artistene kom til Rotterdam og opptrådte som vanlig, men at antall journalister, besøkende og arrangementer ble redusert.[18][19] Nederlandske myndigheter varslet i april at de ville tillate inntil 3500 publikummere i Rotterdam Ahoy under showene, men at publikummerne måtte fremvise negativ covid-19-test.[20][21]

Reserveopptak av opptredener

For å forsikre seg om at konkurransen kunne gå som planlagt, måtte hvert deltakerland på forhånd spille inn et opptak der landets artist fremførte bidraget live. Opptaket måtte godkjennes av EBU og leveres innen 25. mars 2021, og det kunne ikke vises før konkurransen i mai.[22] Dette opptaket skulle brukes i nødstilfelle dersom en artist ble forhindret fra å reise til Rotterdam, eller havnet i karantene eller isolasjon.[22] Det var kun Australia av de 39 deltakerne som ikke var på plass i Rotterdam, i stedet brukte de reserveopptaket fra i mars.[23]

Det forhåndsinnspilte live-opptaket måtte innfri en rekke tekniske krav og spesifikasjoner. Blant annet kan en ikke bruke opptak fra en nasjonal finale, og det var ikke lov med tilskuere til stede under innspillingen. Opptaket måtte også holde seg innenfor de tekniske løsningene som var tilgjengelige ved sendingen fra Rotterdam. Det betydde at EBU ikke tillot bruk av kunstig virkelighet, grønnskjerm, dronekamera, konfetti eller vann.

Programledere

Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley, tre av programlederne for Eurovision Song Contest 2021.

18. september 2020 kunngjorde kringkasteren NOS at de tre sendingene skulle ledes av fire programledere: skuespiller og tv-programleder Chantal Janzen, sanger og nederlandsk Eurovision-kommentator Jan Smit, sangeren Edsilia Rombley, som representerte Nederland i 1998 og 2007, og youtuberen Nikkie de Jager, kjent som NikkieTutorials. Disse skulle ha ledet Eurovision Song Contest i 2020.[24][25]

Publikum

Under hvert av showene åpnet nederlandske myndigheter opp for inntil 3500 sittende publikummere. Dette var 20 prosent av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet.[26] Konkurransen var en del av de nederlandske feltlab-forsøkene, der en forsket på om det er mulig å hindre smitte på større arrangementer med publikum under pandemien.[27][28] De besøkende måtte imidlertid forholde seg til omfattende test- og sikkerhetstiltak. Blant annet måtte alle fremvise negativ covid-19-hurtigtest ved ankomst i arenaen, og denne testen måtte være tatt samme dag ved en godkjent teststasjon. Publikummere måtte også bruke munnbind når de ikke satt nede.[29][21] Av nærmere 30 000 publikummere som overvar en av prøvene eller direktesendingene, fikk 48 påvist koronavirus i etterkant.[30] Dette tilsvarer en smitterate på 1,6 tilfeller per 1000 mennesker, langt under den øvrige befolkningen i Nederland, som lå på 4,9 per 1000 på samme tid.[31]

Billettsalget åpnet 8. mai og var kun tilgjengelig for dem som hadde billetter til Eurovision Song Contest 2020. Personer med risiko for alvorlig covid-19-sykdom fikk ikke være publikummere.[29]

Produksjon

Nikkie de Jager var den fjerde programlederen for konkurransen.

Sendingene og arrangementet rundt ble produsert av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med Nederlands overordnede kringkastingsorganisasjon, NPO.[32] De tre hadde ulike roller i organiseringen og produksjonen.[33] Årsaken til at tre kringkastere var involvert, bunner i Nederlands særegne og komplekse kringkastingssystem.[34] Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vokste det frem en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Disse selskapene har overlevd frem til i dag, men de koordineres og administreres av paraplyorganisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO).[35][36] Sendetiden til de ulike kringkasterne avgjøres av hvor mange medlemmer de har.[37]

Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showene.[38]

Andre begivenheter

I tillegg til de to semifinalene og finalen var det enkelte andre tilstelninger i Rotterdam under Eurovision-uken. På grunn av smittesituasjonen og pandemien var det imidlertid en del begrensninger sammenlignet med en normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, var digital og fant sted fra 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale eventer og konserter med artister som Johnny Logan, Afrojack, Sergej Lazarev og KEiiNO.[39][40][41]

Den offisielle åpningsseremonien og Turquoise Carpet («den turkise løperen») fant sted 16. mai ved Rotterdams cruiseterminal.[42] Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp en turkis løper for å bli presentert og intervjuet av pressen.[43] I tillegg til Australia, måtte fire land avstå fra begivenheten av smittevernshensyn: Island, Polen, Malta og Romania.[44]

Ny konkurransesjef

I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske Martin Österdahl skulle ta over som konkurransesjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfulgte norske Jon Ola Sand, som hadde tilsvarende rolle fra 2011 til 2020.[45] Österdahl var ansvarlig produsent for utgavene i 2013 og 2016, og han var medlem i Eurovision Song Contests referansegruppe mellom 2012 og 2018.[46]

Innspilt bakgrunnsvokal

En av konkurransens grunnregler er at all vokal skal fremføres direkte. I juni 2020 besluttet imidlertid EBU å tillate forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal som en prøveordning for konkurransen i 2021, blant annet for å redusere antall tilreisende deltakere. Bruken av innspilt bakgrunnsvokal var valgfri, og landene kunne velge å bruke både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal om de ønsket det. All hovedvokal måtte fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingen.[47][48] Denne prøveordningen ble videreført i 2022.[49]

Deltakere

Da Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst i mars 2020, så EBU på flere muligheter for deltakelse i 2021. Blant annet vurderte unionen om deltakerlåtene fra 2020 skulle få delta, men besluttet senere at alle deltakerlandene måtte velge nye låter.[3][50] Konkurransereglene sier at deltakerlåtene ikke må ha blitt kommersielt utgitt før 1. september året før konkurransen.[51][52]

Gresk-nederlandske artisten Stefania var én av 26 deltakere fra 2020 som fikk delta i 2021 i stedet.

I oktober 2020 offentliggjorde EBU deltakerlisten for 2021-konkurransen. 41 land sto på listen – de samme som i 2020.[53] I mars 2021 trakk Armenia seg, og deltakerantallet sank til 40 land. Senere samme måned diskvalifiserte EBU Belarus fra konkurransen, siden den belarusiske kringkasteren BTRC ikke var i stand til å levere et bidrag som overholdt konkurransereglene.[54][55] 26 av artistene fra 2020 deltok også i 2021.[56] Flere land – blant dem Norge – arrangerte nasjonale finaler der en valgte nye artister og sanger.[57][58]

Seks land var direktekvalifisert til finalen: vertslandet Nederland og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 33 landene måtte kvalifisere seg gjennom en av de to semifinalene tidligere i finaleuken. De ti beste fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land.

Semifinaletrekningen

I november 2020 besluttet EBU at semifinaleinndelingen fra 2020 også skulle gjelde for 2021. Det ble dermed ikke holdt noen ny semifinaletrekning for konkurransen i 2021.[59]

Den opprinnelige fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Rotterdam 28. januar 2020.[60] Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[61] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalistlandene skulle sende og stemme i. Seremonien ble ledet av programlederne Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.[61]

Semifinale 1

16 land deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai klokken 21.00 CEST. Belarus skulle ha deltatt i denne semifinalen, men ble diskvalifisert fra konkurransen 26. mars 2021.[54] De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen, og er markert med rosa bakgrunn i tabellen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Nederland og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[59] Den endelige startrekkefølgen ble offentliggjort 30. mars 2021 etter alle bidragene var klare.[62][63]

Startnr.LandArtistSangSpråkPlassPoeng
01  LitauenThe Roop«Discoteque»Engelsk4203
02  SloveniaAna Soklič«Amen»Engelsk1344
03  RusslandManizja«Russian Woman»Russisk, engelsk3225
04  SverigeTusse«Voices»Engelsk7142
05  Australia[a]Montaigne«Technicolour»Engelsk1428
06  Nord-MakedoniaVasil«Here I Stand»Engelsk1523
07  IrlandLesley Roy«Maps»Engelsk1620
08  KyprosÉlena Tsagrinoú«El Diablo»Engelsk6170
09  NorgeTIX«Fallen Angel»Engelsk10115
10  KroatiaAlbina«Tick-Tock»Engelsk, kroatisk11110
11  BelgiaHooverphonic«The Wrong Place»Engelsk9117
12  IsraelEden Alene«Set Me Free»Engelsk5192
13  RomaniaRoxen«Amnesia»Engelsk1285
14  AserbajdsjanEfendi«Mata Hari»Engelsk8138
15  UkrainaGo_A«Sjum» (Шум)Ukrainsk2267
16  MaltaDestiny«Je me casse»Engelsk[b]1325
Noter

Semifinale 2

17 land deltok i semifinale 2 torsdag 20. mai klokken 21.00 CEST. De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Storbritannia fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[59] Armenia var opprinnelig trukket til å delta i andre halvdel av denne semifinalen, men landet trakk seg fra konkurransen 5. mars 2021.[64] Den endelige startrekkefølgen ble offentliggjort 30. mars etter alle bidragene var klare.[62][65]

Startnr.LandArtistSangSpråkPlassPoeng
01  San MarinoSenhit med Flo Rida«Adrenalina»Engelsk9118
02  EstlandUku Suviste«The Lucky One»Engelsk1358
03  TsjekkiaBenny Cristo«Omaga»Engelsk, tsjekkisk1523
04  HellasStefania«Last Dance»Engelsk6184
05  ØsterrikeVincent Bueno«Amen»Engelsk1266
06  PolenRafał«The Ride»Engelsk1435
07  MoldovaNatalia Gordienko«Sugar»Engelsk7179
08  Island[a]Daði og Gagnamagnið«10 Years»Engelsk2288
09  SerbiaHurricane«Loco Loco»Serbisk8124
10  GeorgiaTornike Kipiani«You»Engelsk1616
11  AlbaniaAnxhela Peristeri«Karma»Albansk10112
12  PortugalThe Black Mamba«Love Is on My Side»Engelsk4239
13  BulgariaVictoria«Growing Up Is Getting Old»Engelsk3250
14  FinlandBlind Channel«Dark Side»Engelsk5234
15  LatviaSamanta Tīna«The Moon Is Rising»Engelsk1714
16  SveitsGjon's Tears«Tout l’Univers»Fransk1291
17  DanmarkFyr & Flamme«Øve os på hinanden»Dansk1189
Noter

Finalister

Vertslandet Nederland beholdt startnummeret sitt fra i fjor, nummer 23. De øvrige deltakerne ble trukket inn i første eller andre halvdel av showet under en loddtrekning 15. mai 2021.[66] Den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU natt til 21. mai, da alle finalistene var klare.[67][68]

Startnr.LandArtistSangSpråkPlassPoeng
01  KyprosÉlena Tsagrinoú«El Diablo»Engelsk1694
02  AlbaniaAnxhela Peristeri«Karma»Albansk2157
03  IsraelEden Alene«Set Me Free»Engelsk1793
04  BelgiaHooverphonic«The Wrong Place»Engelsk1974
05  RusslandManizja«Russian Woman»Russisk, engelsk9204
06  MaltaDestiny«Je me casse»Engelsk[a]7255
07  PortugalThe Black Mamba«Love Is on My Side»Engelsk12153
08  SerbiaHurricane«Loco Loco»Serbisk15102
09  StorbritanniaJames Newman«Embers»Engelsk260
10  HellasStefania«Last Dance»Engelsk10170
11  SveitsGjon's Tears«Tout l’Univers»Fransk3432
12  Island[b]Daði og Gagnamagnið«10 Years»Engelsk4378
13  SpaniaBlas Cantó«Voy a quedarme»Spansk246
14  MoldovaNatalia Gordienko«Sugar»Engelsk13115
15  TysklandJendrik«I Don't Feel Hate»Engelsk[c]253
16  FinlandBlind Channel«Dark Side»Engelsk6301
17  BulgariaVictoria«Growing Up Is Getting Old»Engelsk11170
18  LitauenThe Roop«Discoteque»Engelsk8220
19  UkrainaGo_A«Sjum» (Шум)Ukrainsk5364
20  FrankrikeBarbara Pravi«Voilà»Fransk2499
21  AserbajdsjanEfendi«Mata Hari»Engelsk2065
22  NorgeTIX«Fallen Angel»Engelsk1875
23  NederlandJeangu Macrooy«Birth of a New Age»Engelsk, sranan tongo2311
24  ItaliaMåneskin«Zitti e buoni»Italiensk1524
25  SverigeTusse«Voices»Engelsk14109
26  San MarinoSenhit med Flo Rida«Adrenalina»Engelsk2250
Noter

Tilbakevendende artister

ArtistLandDeltok iMerknader
Stefania  Hellas2016 (JESC)Representerte Nederland som en del av gruppen Kisses
Destiny  Malta2015 (JESC)Vinner av JESC 2015 med sangen «Not My Soul»
Natalia Gordienko  Moldova2006Representerte Moldova i Eurovision Song Contest sammen med Arsenium.
Senhit  San Marino201116. plass i semifinale 1
Sanja Vučić  Serbia201618. plass i finalen

Sendingene

Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 18. mai, semifinale 2 torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid og ble arrangert i Rotterdam Ahoy. Hver semifinale varte i cirka 2 timer og 5 minutter, mens finalen varte i 3 timer og 56 minutter.[69]

Første semifinale

Showet ble arrangert tirsdag 18. mai i tidsrommet 21.00–23.05 CEST, og 16 land deltok.[70] Semifinalen ble åpnet av fjorårsvinner Duncan Laurence som fremførte låten «Feel Something».[71] Etter at de 16 semifinalistene hadde opptrådt, startet telefonavstemningen. I pausen opptrådte sangeren Davina Michelle og skuespilleren Thekla Reuten med nummeret «The Power of Water», som omhandler Nederlands forhold til vann og hav, inkludert landets mange kanaler og demninger.[72][73] Siden ble finalistene Italia, Tyskland og vertslandet Nederland presentert. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Aserbajdsjan, Belgia, Israel, Kypros, Litauen, Malta, Norge, Russland, Sverige og Ukraina.[74]

Andre semfinale

Showet ble arrangert torsdag 20. mai i tidsrommet 21.00–23.05 CEST, og 17 land deltok. Semifinalen startet med nummeret «Forward Unlimited» av breakdanseren Redouan «Redo» Ait Chitt og sanger-låtskriveren Eefje de Visser.[75][76] Under telefonavstemningen opptrådte ballettdanseren Ahmad Joudeh og BMX-eren Dez Maarsen med nummeret «Close Encounter of a Special Kind».[77] Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Albania, Bulgaria, Finland, Hellas, Island, Moldova, Portugal, San Marino, Serbia og Sveits.[78]

Finalen

Showet ble arrangert lørdag 22. mai i tidsrommet 21.00–00.56 CEST, og 26 land deltok: vertslandet Nederland, de fem store, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Finalen åpnet med den tradisjonelle presentasjonen av årets finalister. Introduksjonen var akkompagnert av musikk produsert av den 16-årige DJ-en Pieter Gabriel, og vertene deltok med sang.[79]

Etter at alle finalistene hadde opptrådt, startet telefonavstemningen. Mens tv-seerne ringte inn og stemmer, opptrådte DJ Afrojack og sangerne Glennis Grace (som representerte Nederland i 2005) og Wulf med nummeret «Music Binds Us». Dette var et spesialskrevet stykke i to deler og ble fremført sammen med et symfoniorkester bestående av unge nederlandske musikere. Orkesteret var satt sammen spesielt for anledningen. Nummeret inkluderte også Afrojacks nyeste singel «Hero».[80][81]

Senere i pausen kom nummeret «Rock the Roof» med seks tidligere Eurovision-vinnere: Lenny Kuhr (1969), Teach-In med vokalist Getty Kaspers (1975), Sandra Kim (1986), Helena Paparizou (2005), Lordi (2006) og Måns Zelmerlöw (2015). De seks fremførte sine respektive vinnerlåter fra toppen av kjente bygninger i Rotterdam.[82] Norske Alexander Rybak (2009) var også planlagt inn i denne sekvensen, men hevdet at arrangørene droppet ham.[83] 2019-vinneren Duncan Laurence fremførte senere vinnersangen sin «Arcade» og sin nye singel «Stars». Opptredenene var forhåndsinnspilt, siden Laurence var isolasjon på grunn av covid-19.[84][85] De siste sekundene av telefonavstemningen ble telt ned med sketsjen «The Human Countdown».

Så fort telefonavstemningen var avsluttet, startet offentliggjøringen av jurystemmene, land for land. Etter at alle 39 fagjuryer hadde avgitt poengene sine, ble deretter alle deltakerlandenes telefonstemmer avslørt i én, samlet bolk.

Norges bidrag

TIX på scenen under juryprøven til første semifinale 17. mai 2021. Foto: Sietske

Norge var representert med låten «Fallen Angel» og artisten TIX (Andreas Haukeland), som vant den norske finalen i H3 Arena lørdag 20. februar. Låten er skrevet av Haukeland selv og ble først lansert med norsk tekst og tittelen «Ut av mørket». I finalen opptrådte TIX med den engelske versjonen, som han hadde skrevet sammen med broren Mathias Haukeland og Emelie Hollow. Som første deltakerland spilte NRK inn et direkteopptak av opptredenen to dager etter den norske finalen.[86] Nødopptaket skulle brukes dersom pandemien gjorde det umulig for TIX å reise til Rotterdam, eller om sykdom gjorde at han måtte i karantene eller isolasjon under konkurransen. Dette gjorde det mulig å gjennomføre Eurovision Song Contest, uansett hvordan smittesituasjonen var under konkurransen.[87]

Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai 2021 og hadde startnummer 9. Sangen kom på tiendeplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed akkurat til finalen lørdag 22. mai. Der opptrådte TIX som nummer 22 av 26.[88] Til slutt endte han på 18. plass med 75 poeng, der 60 av dem kom fra tv-seerne.[89] På scenen hadde Haukeland med seg koristen Johannes Winther Farstad og de fire danserne Eivind André Dundas, John Masaki, Reno Andersen og Bjørnar Reime.[90][91]

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1. Ole Christian Øen kommenterte finalen på P1.[92] Både Stokstad og Øen kommenterte fra Marienlyst på grunn av koronasituasjonen. Før finalen sendte P1 oppvarmingsprogrammet ESC helaften med Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand som programledere.[93] Finalen ble i tillegg sendt på NRK3 som en spesialsending med P3morgen. Kanalverten Silje Skjemstad Cruz leste opp den norske juryens toppoeng.[94]

Avstemning

Resultatene i konkurransen ble avgjort gjennom en kombinasjon av telefonavstemning og fagjuryer, der hver del telte 50 prosent. I både semifinalene og finalene ga deltakerlandene to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett basert på seernes telefonstemmer og ett sett fra en nasjonal fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[95] De fulle resultatene fra semifinalene ble offentliggjort etter finalen.

I finalen ble jurystemmene til de 39 deltakerlandene presentert på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Da jurystemmene var inne, ble deretter seerpoengene fra alle 39 land slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne.[96] Fra 2016 til 2018 ble seerpoengene lest opp fra sisteplass til førsteplass ut fra telefonavstemningen. I 2019 ble dette endret, og seerpoengene startet med landet som hadde fått færrest poeng fra juryene og ble avsluttet med landet har fått flest jurypoeng.[97] Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[98] Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU var oppsynsmann for avstemningen.

Den norske fagjuryen

Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer. Den norske juryen besto av: Aleksander Walmann, Anna-Lisa Kumoji, Kate Gulbrandsen, Rolf Lennart Stensø og sangeren Vilde «VILDE» Johannessen.[99] I finalen ga juryen 12 poeng til Malta, mens norske seere hadde Litauen på topp, etterfulgt av Island, Sverige og Italia.[100]

Seertall

Til sammen fulgte 183 millioner tv-seere de tre sendingene, på linje med de tre foregående konkurransene.[101][102] Tallene baserer seg på 36 tv-markeder i Europa, Israel og Australia.[101] I vertslandet Nederland fulgte 5,4 millioner seere finalen på NPO 1, mens vinnerlandet Italia hadde 4,3 millioner seere på Rai 1. Dette var det høyeste seertallet for finalen etter at Italia kom tilbake til konkurransen i 2011.[101] Også Frankrike som fikk sitt beste resultat på 30 år, noterte det høyeste seertallet på over ti år. 5,5 millioner franske seere fulgte finalen på France 2, noe som var en økning på 19 prosent fra 2019.[101]

Kanalene som sendte finalen, hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 40,5 prosent – over dobbelt som høyt som for en ordinær lørdagskveld. I aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen for finalen 52,8 prosent, en økning på 7 prosentpoeng fra 2019. Markedsandelen for denne aldersgruppen var fire ganger høyere enn det kanalene har på en ordinær lørdagskveld.[101]

I Norge fulgte 1 503 00 seere finalen direkte på NRK1 og NRK TV, tilsvarende en markedsandel på 86 prosent.[103] Dette var det høyeste seertallet siden 2015, og den høyeste markedsandelen siden 2010, da Norge arrangerte finalen.[104]

Poengtavler

Semfinale 1

██ Juryenes ti favoritter

██ Seernes ti favoritter

██ Finalister

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 1[105]
Avgitte poeng
Totalt
LandLitauen27253621281447366
Slovenia3643744536
Russland10677883812651217512117
Sverige3761171016546310124591
Australia812212126
Nord-Makedonia42612
Irland1321332116
Kypros412841044510103285392
Norge238123726438
Kroatia17381051115832257
Belgia10562447210101070
Israel721010812187416312899
Romania51023577126158
Aserbajdsjan84356766247
Ukraina1215545675104108786103
Malta66121212101212121288121051087174
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 1[105]
Avgitte poeng
Totalt
LandLitauen71084121212385631271288137
Slovenia358
Russland87378174102125862675108
Sverige5224310721310251
Australia112
Nord-Makedonia81211
Irland1214
Kypros415466636364441212178
Norge666123212643102641377
Kroatia12251272132753
Belgia104352211534747
Israel2464151054410127553693
Romania351531027
Aserbajdsjan331011746857710825491
Ukraina1210127125867121081274101210164
Malta758810101088712108688612151
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 1JuryeneSeerneTotalt
PlassPoengPlassPoengPlassPoeng
 Litauen86631374203
 Slovenia13361481344
 Russland211741083225
 Sverige69110517142
 Australia14261621428
 Nord-Makedonia161213111523
 Irland15161541620
 Kypros5927786170
 Norge123887710115
 Kroatia105795311110
 Belgia77011479117
 Israel4995935192
 Romania95812271285
 Aserbajdsjan11476918138
 Ukraina310311642267
 Malta117421511325
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Semfinale 2

██ Juryenes ti favoritter

██ Seernes ti favoritter

██ Finalister

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 2[106]
Avgitte poeng
Totalt
LandSan Marino12101101032182222538476
Estland1431317331229
Tsjekkia41655223
Hellas10351287810310612712104
Østerrike44357265173653
Polen1223118
Moldova81227431241356
Island181071036127410812888612140
Serbia4543622543445556
Georgia11
Albania7216365584455102174
Portugal2612571287101878104101010128
Bulgaria51078851210108212126126547149
Finland37652664667677684
Latvia44
Sveits61281287125121271010121238156
Danmark34119
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 2[106]
Avgitte poeng
Totalt
LandSan Marino42233127124242
Estland1317101629
Tsjekkia0
Hellas521258101010821231180
Østerrike234413
Polen1711717
Moldova121212126761212512312123
Island8710510106771761277128612148
Serbia754121114210122768
Georgia33323115
Albania21022121438338
Portugal354375484656510812106111
Bulgaria426644546885423510510101
Finland10108851281010656128610628150
Latvia15410
Sveits6677881075312871067783135
Danmark183136122424384554580
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 2JuryeneSeerneTotalt
PlassPoengPlassPoengPlassPoeng
 San Marino77610429118
 Estland122912291358
 Tsjekkia13231701523
 Hellas51048806184
 Østerrike115315131266
 Polen141813171435
 Moldova105641237179
 Island314021482288
 Serbia9569688124
 Georgia17114151616
 Albania874113810112
 Portugal412851114239
 Bulgaria214961013250
 Finland68411505234
 Latvia16416101714
 Sveits115631351291
 Danmark1597801189
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Finalen

Under er en oversikt over avgitt poeng i finalen.

██ Førsteplass

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

Juryenes poeng i finalen[107]
Avgitte poeng
Totalt
LandKypros37426121742250
Albania2127122
Israel6883641237511554473
Belgia6331563345637361671
Russland7111282110672141024210338104
Malta54781571284756210751058121451123713441267208
Portugal8752577625611210101128687126
Serbia112720
Storbritannia0
Hellas86610113838122471291
Sveits127412101267101087125312121010127812785108121755267
Island108427121081010857338884108641037510198
Spania246
Moldova58101261253
Tyskland213
Finland21327141044101385818183
Bulgaria136164558511265621012824426610140
Litauen1062212641323455
Ukraina45463117610552357128397
Frankrike812103107441281232531241277127761064610561212248
Aserbajdsjan22263582232
Norge2713215
Nederland3231211
Italia51043105612488108266631273126121010108206
Sverige8351044452146
San Marino1251375437
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Seernes poeng i finalen[107]
Avgitte poeng
Totalt
LandKypros82261221244
Albania101071735
Israel1221520
Belgia123
Russland1021616711101267351143544100
Malta53326341283222147
Portugal12288627
Serbia4121241253212311282
Storbritannia0
Hellas7887321228121079
Sveits67312274275154434134257676553665657165
Island1853105101063510556121236471312141058180
Spania0
Moldova671228121223762
Tyskland0
Finland4643712256247846855784683581266477811244218
Bulgaria2588730
Litauen34610124312512122571265104311042713165
Ukraina1212541548567412756810866104101010878106121712425267
Frankrike8510637524126516837610108121046125787258366612251
Aserbajdsjan23121443423433
Norge3104712221114158860
Nederland0
Italia71012101288107108310107681212108778712510106810510103102318
Sverige1181811313342101102363
San Marino33713
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
JurySeereTotalt
PlassPoengPlassPoengPlassPoeng
 Kypros165015441694
 Albania202216352157
 Israel137320201793
 Belgia12712231974
 Russland810481009204
 Malta320814477255
 Portugal7126192712153
 Serbia212098215102
 Storbritannia260230260
 Hellas1091107910170
 Sveits126771653432
 Island519851804378
 Spania246240246
 Moldova1553126213115
 Tyskland253250253
 Finland118342186301
 Bulgaria6140183011170
 Litauen145561658220
 Ukraina99722675364
 Frankrike224832512499
 Aserbajdsjan193217332065
 Norge221513601875
 Nederland (vert)231126[a]02311
 Italia420613181524
 Sverige1746116314109
 San Marino183721132250
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.
Noter

Andre land

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[108] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia. I 2019 ga EBU Australia tillatelse til å delta frem til 2023.[109]

Flere andre land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2021:

Fullverdige medlemmer

  •  Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[110] I november 2019 uttalte regjeringspartiet Demòcrates per Andorra at de ønsker at landet skal returnere til konkurransen, men at økonomi og kostnader må vurderes nøye.[111] I mai 2020 kunngjorde imidlertid den andorranske kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) at de ikke har planer om å delta i 2021.[112][113] I et podkastintervju med nettstedet Wiwibloggs 1. august 2020 fortalte lederen for Demòcrates per Andorra, Susanne Georgi, at hun hadde hatt et møte med statsminister Xavier Espot Zamora. Der hadde de muntlig blitt enige om at Andorra skal vende tilbake til Eurovision Song Contest i 2022, siden de ikke ønsket å returnere i 2021 på grunn av koronaviruspandemien.[114]
  •  Armenia var påmeldt til konkurransen, men besluttet å trekke seg i mars 2021, bare en uke før tidsfristen gikk ut for å levere bidrag.[115] Kringkasteren forklarte fraværet med de politiske urolighetene i landet som eskalerte vinteren 2020–2021.[115] Blant annet opplevde landet kuppforsøk i februar 2021, der kuppmakerne krevde statsminister Nikol Pasjinjans avgang.[116] Urolighetene skyldtes frustrasjon med den økonomiske utviklingen i landet, og utfallet av krigen om Nagorno-Karabakh, der Armenia ble tvunget til å gi fra seg områder til erkerivalen Aserbajdsjan.[116][117]
  •  Belarus skulle ha deltatt, men ble diskvalifisert av EBU siden kringkasteren BTRCs bidrag var i strid med regelverket om ikke-politisk budskap. Se seksjonen «Hendelser» lenger ned i artikkelen for utdypende bakgrunn.[54]
  •  Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. BHRT kunne derfor ikke delta i konkurransen i 2021, og hadde heller ikke anledning til å kjøpe senderettighetene for sendingene.[118]
  •  Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[119] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har utelukket en retur i 2021, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[120]
  •  Marokko har kun deltatt én gang, i 1980, da Nederland også arrangerte konkurransen. I januar 2020 bekreftet konkurransesjef Jon Ola Sand at EBU var i samtaler med den marokkanske kringkasteren Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision (SNRT) om en mulig retur.[121][122] Kommunikasjonssjef i SNRT, Karim Sbai, uttalte derimot i februar 2020 at kringkasteren ikke hadde diskutert en deltakelse i konkurransen.[123] Marokko var ikke blant landene på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.
  •  Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[124][125] Kanalen kunngjorde i september 2020 at den ikke returnerte til konkurransen i 2021.[126]
  •  Montenegro deltok sist i 2019. I oktober 2020 kunngjorde den montenegrinske kringkasteren RTCG at Montenegro ikke kom til å delta i konkurransen i 2021.[127] Landet trakk seg fra konkurransen i 2020 på grunn av dårlige resultater og kostnadene med å delta, og valgte å stå over også i 2021.
  •  Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS sendte finalen på radio i 2018 og 2019, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[128][129] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[130] I august 2020 bekreftet kringkasteren at den ikke deltok i 2021.[131]
  •  Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[132] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, ønsker ikke den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) å returnere til konkurransen.[133][134]
  •  Ungarn valgte å stå over konkurransen i 2020 for i stedet å satse på nasjonale talenter i sangkurransen A dal. Dette var første gang siden 2010 at landet valgte å stå over Eurovision Song Contest.[135] Fraværet kom i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos den ungarske kringkasteren MTVA.[136] Kringkasteren ga ingen offisiell grunn for fraværet, men til det ungarske nettstedet Index.hu sa en anonym kilde i MTVA at konkurransen ble ansett for å være «for homo».[137][138] Ungarn har imidlertid trukket seg ut av konkurransen flere ganger tidligere, blant annet på grunn av svak økonomi. Kringkasteren MTVA er også en liten kringkaster med lave seertall, og fraværet kunne også skyldes økonomi. MTVAs hovedkanal, Duna, hadde en markedsandel på kun 4 prosent i 2018.[139] Ungarns delegasjonsleder fra 2017 til 2019, Lőrinc Bubnó, mente fraværet skyldtes en kombinasjon av økonomi og LHBT-skepsis i landet.[140] I reglene for A dal 2021 var ikke Eurovision Song Contest nevnt[141], og landet var ikke på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.

Land uten aktivt EBU-medlemskap

  •  Kasakhstan: Kringkasteren Khabar fikk partnerstatus i EBU 1. januar 2016.[142] Khabar har sendt konkurransen i flere år og har ytret ønske om å delta.[143] I 2018 deltok Kasakhstan i Junior Eurovision Song Contest, men EBU har avvist at dette åpner for deltakelse i Eurovision Song Contest.[144] Grunnen er at landet ligger utenfor Det europeiske kringkastingsområdet og ikke er medlem av Europarådet.[145][146] Khabar er heller ikke er et fullverdig medlem av EBU. Høsten 2017 fikk også landets Kanal 31 partnerstatus i EBU, og kanalen signaliserte at også den ønsket å delta konkurransen. EBU har også her avvist en deltakelse, siden Kanal 31 ikke er fullverdig medlem av unionen.[147] I oktober 2020 uttalte EBU nok en gang at unionen ikke har planer om å invitere Kasakhstan til konkurransen.[148]
  •  Kosovo: Erklærte seg selvstendig i 2008, men er bare delvis internasjonalt anerkjent som suveren stat. Kosovos kringkaster RTK har i flere år jobbet for at Kosovo skal få delta i konkurransen.[149] Ifølge kanalens tv-sjef har Kosovo hatt støtte fra flere nasjonale kringkastere på Balkan – men både Bosnia-Hercegovina og Serbia har motsatt seg en kosovisk deltakelse.[150] På grunn av uenighetene rundt landets status, har ikke RTK fått fullt medlemskap i EBU, og kanalen kunne derfor ikke delta i konkurransen i 2021.[148][151]
  •  Liechtenstein: Landets kringkaster, 1 FL TV, er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[152] I juli 2020 kunngjorde kanalen at Liechtenstein ikke kom til å debutere i 2021.[153]

Hendelser

Religiøs kritikk mot Kypros' bidrag

Élena Tsagrinoú representerte Kypros. Her fra generalprøven før semifinale 1.

Da det kypriotiske bidraget «El Diablo» (spansk for djevelen) ble utgitt 28. februar 2021, mottok kringkasteren CyBC en rekke truende telefonsamtaler, og over 11 000 skrev under på en underskriftskampanje mot sangen. Kampanjen krevde at kringkasteren trakk «El Diablo» fra konkurransen.[154] Særlig var det tittelen og strofen «I fell in love/ I fell in love/ I gave my heart to El diablo» som vekket harme, og Den ortodokse kirke på Kypros mente sangen var støtende, respektløs og lite representativ for landet.[155] Sangen fikk imidlertid støtte fra CyBC, regjeringen og flertallet av befolkningen på Kypros.[156] Regjeringen avviste også offentlig alle krav fra religiøse og konservative grupper, og kunngjorde at regjeringen respekterer åndelige rettigheter, men også retten til fri kunstnerisk utøvelse og uttrykk.[157]

Diskvalifiseringen av Belarus

I mars kunngjorde Belarus' nasjonale fjernsyns- og radioselskap (BTRC) at gruppen Galasy ZMesta skulle representere landet med sangen «Ja nautsju tebja». Valget ble sterkt kritisert av fan-presse og menneskerettighetsgrupper. Kritikerne mente den belarusiske kringkasteren bevisst valgte en regimevennlig deltaker som «danset etter pipen» til myndighetene.[158] Etter presidentvalget i 2020 var det massive protester og demonstrasjoner mot sittende president Aleksandr Lukasjenko. Valgresultatet og gjennomføringen av valget ble kraftig kritisert av opposisjon og internasjonale organisasjoner, og motstanden mot Lukasjenko økte kraftig i ukene etter valget. Tross den massive motstanden, nektet Lukasjenko å gi fra seg makten eller utskrive nyvalg.

Kritikerne hevdet at det belarusiske bidraget var valgt for å støtte Lukasjenko. Gruppen Galasy ZMesta har tidligere offentlig kritisert demonstrasjonene og gitt sin støtte til presidenten.[159] Nettstedet eurovoix.com kritiserte teksten til bidraget og omtalte den som «en sterk støtte for en regjeringsagenda som knebler sine innbyggere og fengsler sine journalister for å snakke ut om saker rundt grunnleggende menneskerettigheter».[158] Nettstedet kunngjorde samtidig at de ikke kom til å rapportere noe mer rundt Belarus' deltakelse og oppfordret andre nettsteder til å gjøre det samme.[158]

Parallelt krevde menneskerettighetsgrupper, fans og politiske myndigheter at Belarus måtte diskvalifiseres fra konkurransen.[160][161] Det ble lansert flere underskriftskampanjer for å få EBU til å utestenge landet.[162] Den svenske kringkasteren SVT besluttet samtidig å utestenge den belarusiske juryen som skulle ha stemt i Melodifestivalen, på grunn av «situasjonen i landet». Den belarusiske juryen ble i stedet erstattet av en britisk jury.[163][164]

11. mars kunngjorde EBU at det belarusiske bidraget ikke var i tråd med konkurransereglene, og at sangen utfordret konkurransens «ikke-politiske natur». EBU konkluderte med at bråket rundt sangen risikerte å sverte konkurransens rykte, og sa at sangen ikke kunne tillates slik den var. BTRC ble derfor bedt om å endre bidraget eller levere inn et nytt bidrag, ellers risikere å bli diskvalifisert fra konkurransen.[165][166] BTRC og Lukasjenko kunngjorde at de skulle levere et nytt bidrag til konkurransen, men heller ikke dette ble vurdert til å være i henhold til reglene. EBU kunngjorde 26. mars 2021 at siden «BTRC ikke har klart å levere et godkjent bidrag innen den forlengede tidsfristen, vil Belarus dessverre ikke delta i den 65. Eurovision Song Contest i mai».[54] Dette var tredje gang EBU diskvalifiserte et land fra konkurransen. De to første var Georgia i 2009, der sangteksten var et spark til Russland og Putin, og Romania i 2016, siden den rumenske kringkasteren ikke hadde betalt gjelden sin til EBU.[167]

Falske påstander om kokainbruk

Under finalen ble den italienske delegasjonen filmet i green room. På tv bøyde vokalisten i Måneskin, Damiano David, seg ned mot bordplaten. For seerne kunne det et kort øyeblikk se ut som om han sniffet en stripe kokain, selv om det ikke var narkotika på bordet.[168][169] Under pressekonferansen etter seieren spurte en svensk journalist om hva som skjedde, og David avviste påstandene om narkobruk. Han fortalte at bandkollega Thomas Raggi hadde knust et vinglass, og at David bøyde seg ned for å plukke opp glasset. Han kommenterte videre at «jeg driver ikke med dop. Vær så snill, folkens, ikke si sånt».[170][171] EBU ga ut en melding dagen etter der de ville undersøke saken, men bekreftet at det ble funnet knust glass ved det italienske bordet i green room.[172]

Bandet la senere ut en melding på Instagram der de avviste anklagene og understreket at de tar avstand fra narkotika. David tok en frivillig narkotikatest ved hjemkomst i Italia.[173][174] Mandagen etter finalen bekreftet EBU at testen var negativ, og at vokalisten ikke hadde brukt narkotika. Kringkastingsunionen anså dermed saken som avsluttet.[175][176]

Utfordringer rundt covid-19

Australias fysiske fravær

Australias «live on tape»-fremføring under juryfinalen i den første semifinalen.

På grunn av pandemien valgte den australske delegasjonen ikke å reise til Nederland. I stedet for en direkte sceneopptreden ble reserveopptaket som Montaigne gjorde i mars brukt under semifinale 1.[177] De øvrige 38 delegasjonene og artistene var fysisk på plass i Rotterdam, men samtidig underlagt et omfattende test- og smittevernsregime. Blant annet måtte alle testes for covid-19 hver 48. time og opprettholde sosial distansering.[178]

Stand-in for Ukraina

Da Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, meldte frontvokalisten Kateryna Pavlenko i Go_A fra om at hun ikke var i form. Hun ble satt i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testet negativt og fikk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøven. I stedet steppet den nederlandske sangeren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.[179][180][181] Pavlenko tok en PCR-test som viste seg å være negativ, og hun fikk dermed opptre igjen.[182] Van Stijn ble samtidig hyllet for sin opptreden, og særlig for uttalen av den ukrainske teksten. Som takk for innsatsen ble hun invitert til å sitte sammen med den ukrainske delegasjonen i artistenes oppholdsrom under semifinale 1.[183]

Smitte i Polens og Islands delegasjoner

Foran åpningsseremonien Turquoise Carpet søndag 16. mai testet ett medlem hver av den polske og islandske delegasjonen positivt for covid-19.[184][185] Som en konsekvens måtte begge delegasjonene avstå fra arrangementet og i stedet gå i karantene og isolasjon, i tråd med konkurransens smittevernsregler. Delegasjonene fra Romania og Malta måtte også avstå fra åpningen som et «føre var»-tiltak, siden de bodde på samme hotell som de polske og islandske delegasjonene.[44]

De øvrige delegasjonsmedlemmene fra Polen og Island testet negativt, men måtte forbli i karantene frem til juryprøven 19. mai.[186] Like før juryprøven fikk imidlertid ett av medlemmene i den islandske gruppen Gagnamagnið påvist covid-19.[187] De øvrige bandmedlemmene testet negativt og fikk tilbud om å stille på scenen under semifinalen. De avslo tilbudet, siden de ønsket at hele gruppen skulle opptre samlet.[188] I stedet ble opptak fra gruppens andre prøve i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøven, liveshowet 20. mai og finalen 22. mai.[188][189][190][191] Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptrådte live i semifinalen som planlagt.[192]

Smitte i den norske delegasjonen

Duncan Laurence skulle ha opptrådt under finalen, men måtte melde avbud på grunn av covid-19. Her fra konkurransen i 2019. Foto: Martin Fjellanger, Eurovision Norway, EuroVisionary

Dagen etter finalen, da den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Norge, testet én person positivt på covid-19. Personen måtte bli igjen i Rotterdam og isoleres, og delegasjonslederen ble igjen for å ivareta vedkommende.[193]

I dagene etter ankomst i Norge ble det avdekket ytterligere seks covid-19-tilfeller i den norske delegasjonen. Samtlige var allerede i obligatorisk hjemmekarantene etter utenlandsoppholdet, slik det daværende norske regelverket påla dem. TIX var ikke blant dem som fikk påvist smitte.[194] Smitteutbruddet fikk heller ingen konsekvenser for den norske deltakelsen, siden det oppsto etter konkurransen.

Duncan Laurence smittet

Noen timer før semifinale 2 torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at fjorårsvinner Duncan Laurence hadde testet positivt på covid-19. Han opptrådte under semifinale 1, men hadde da en negativ test. Laurence skulle også ha opptrådt under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.[195][196] I stedet ble det vist et forhåndsinnspilt opptak der Laurence fremførte vinnerlåten «Arcade» og hans nyeste låt, «Stars».[197] Han skulle i tillegg ha lest opp den nederlandske juryens toppscore, men ble erstattet av tv-personligheten Romy Monteiro.[198]

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere

De 39 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten. Landene stemte i følgende rekkefølge:[199]

  1.  Israel – Lucy Ayoub (Programleder for 2019-konkurransen)
  2.  Polen – Ida Nowakowska (Programleder for Junior Eurovision 2019 og 2020)
  3.  San Marino – Monica Fabbri
  4.  Albania – Andri Xhahu
  5.  Malta – Stephanie Spiteri
  6.  Estland – Sissi
  7.  Nord-Makedonia – Vane Markoski
  8.  Aserbajdsjan – Ell & Nikki (Vinnere av Eurovision Song Contest 2011; Eldar Qasımov var programleder for konkurransen i 2012)
  9.  Norge – Silje Skjemstad Cruz
  10.  Spania – Nieves Álvarez
  11.  Østerrike – Philipp Hansa
  12.  Storbritannia – Amanda Holden
  13.  Italia – Carolina Di Domenico
  14.  Slovenia – Lorella Flego
  15.  Hellas – Manolis Gkinis (Den yngste poengoppleseren i Eurovision Song Contests historie, med alder på 10 år.[200])
  16.  Latvia – Aminata Savadogo (Latvias representant i 2015)
  17.  Irland – Ryan O'Shaughnessy (Irlands representant i 2018)
  18.  Moldova – Sergej Stepanov (Kjent som «Epic Sax Guy». Moldovas representant i 2010 og 2017 som del av SunStroke Project)
  19.  Serbia – Dragana Kosjerina
  20.  Bulgaria – Joanna Dragneva (Bulgarias representant i 2008 som del av Deep Zone Project)
  21.  Kypros – Loukás Khamátsos
  22.  Belgia – Danira Boukhriss
  23.  Tyskland – Barbara Schöneberger
  24.  Australia – Joel Creasey
  25.  Finland – Katri Norrlin
  26.  Portugal – Elisa
  27.  Ukraina – Tayanna
  28.  Island – Hannes Óli Ágústsson (Kjent som mannen som roper «Syng 'Jaja Ding Dong'» i filmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga)
  29.  Romania – Cătălina Ponor
  30.  Kroatia – Ivan Dorian Molnar
  31.  Tsjekkia – Taťána Kuchařová
  32.  Georgia – Oto Nemsadze (Georgias representant i 2019)
  33.  Litauen – Andrius Mamontovas (Litauens representant i 2006 som del av LT United)
  34.  Danmark – Tina Müller
  35.  Russland – Polina Gagarina (Russlands representant i 2015)
  36.  Frankrike – Carla (Frankrikes representant i Junior Eurovision 2019)
  37.  Sverige – Carola (Sveriges representant i 1983, 1991 (vinner) og 2006)
  38.  Sveits – Angélique Beldner
  39.  Nederland – Romy Monteiro[a]
Noter

Kommentatorer og kringkastere

De fleste landene som sendte konkurransen, hadde også kommentatorer som formidler informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en oversikt over kringkastere og kommentatorer:

LandKringkasterKommentatorerKilde
 AlbaniaRTSHAndri Xhahu (RTSH 1, RTSH Muzikë, Radio Tirana)[201]
 Aserbajdsjanİctimai TeleviziyaMurad Arif og Hüsniyyə Məhərrəmova (İTV)[202]
 AustraliaSBSMyf Warhurst og Joel Creasey (SBS)[203]
 BelgiaVRT og RTBFNederlandsk: Peter van de Veire (Eén)
Fransk: Fanny Jandrain og Jean-Louis Lahaye (La Une)
[204][205][206]
 BulgariaBNTElena Rosberg og Petko Kralev (BNT 1)[207][208]
 DanmarkDRHenrik Milling og Nicolai Molbech (DR1)[209]
 EstlandERREstisk: Marko Reikop (ETV)
Russisk: Aleksandr Hobotov og Julia Kalenda (ETV+)
[210][211]
 FinlandYleFinsk: Mikko Silvennoinen (Yle TV1)
Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos
Russisk: Levan Tvaltvadze
[212][213]
 FrankrikeFrance TélévisionsSemifinaler: Laurence Boccolini (France 4)
Finalen: Stéphane Bern og Laurence Boccolini (France 2)
[214]
 GeorgiaGPBNika Lobiladze (1TV)[215]
 HellasERTJórgos Kapoutzídis og María Kozákou (ERT1)[216]
 IrlandRTÉMarty Whelan (semifinalene på RTÉ2, finalen på RTÉ One)[217][218]
 IslandRÚVIslandsk: Gísli Marteinn Baldursson (RÚV)
Engelsk: Alex Elliott (ruv.is)
[219][220]
 IsraelKanAsaf Liberman og Akiva Novik (Kan 11 og Kan Hinuchit)[221]
 ItaliaRaiSemifinalene: Saverio Raimondo og Ema Stokholma (Rai 4)
Finalen: Gabriele Corsi og Cristiano Malgioglio (Rai 1)
[222][223]
 KroatiaHRTDuško Ćurlić (HRT 1)[224]
 KyprosRIKLouis Patsalides (RIK 1, RIK HD)[225]
 LatviaLTVToms Grēviņš (alle sendinger) og Marie N (finalen) (LTV1)[226]
 LitauenLRTRamūnas Zilnys (LRT televizija)[227]
 MaltaPBSIngen kommentator (TVM)[228]
 MoldovaTRMUkjent (Moldova 1)
 NederlandNOSCornald Maas og Sander Lantinga (NPO 1 og BVN)[229]
 Nord-MakedoniaMRTEli Tanaskovska (MRT 1, MRT 2)[230][231]
 NorgeNRKAlle sendinger: Marte Stokstad (NRK1)
Finalen: Martin Lepperød og Adelina Ibishi (fra P3morgen) (NRK3), Ole Christian Øen (NRK P1)
[92][232][233]
 PolenTVPMarek Sierocki og Aleksander Sikora (TVP1, TVP Polonia)[234]
 PortugalRTPJosé Carlos Malato og Nuno Galopim (RTP1, RTP Internacional)[235][236]
 RomaniaTVRBogdan Stănescu (TVR1)[237][238]
 RusslandPervyj kanalJurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal)[239]
 San MarinoSMRTVLia Fiorio og Gigi Restivo (RTV San Marino)[240]
 SerbiaRTSDuška Vučinić (RTS1, RTS Planeta, RTS Svet)[241]
 SloveniaRTVSLOMojca Mavec (semifinalene på TV Slovenija 2, finalen på TV Slovenija 1)[242][243]
 SpaniaTVETony Aguilar, Julia Varela og Víctor Escudero (semifinalene på La 2, finalen på La 1 og TVE Internacional)[244]
 StorbritanniaBBCSemifinalene: Scott Mills, Chelcee Grimes og Sarah Cox (erstatter for Rylan Clark-Neal) (BBC Four)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
[245][246]
 SveitsSRF, RTS og RSITysk: Sven Epiney (semifinaler: SRF zwei, finalen: SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (semifinaler: RTS 2); Jean-Marc Richard, Nicolas Tanner og Joseph Gorgoni (finalen: RTS 1)
Italiensk: Clarissa Tami (andre semifinale: RSI La 2); Clarissa Tami og Sebalter (finalen: RSI La 1)
[247]
 SverigeSVTEdward af Sillén og Christer Björkman (SVT1)
Carolina Norén (SR P4)
[248][249]
 TsjekkiaČTJan Maxián og Albert Černý (semifinalene på ČT2, finalen på ČT1)[250]
 TysklandARD og NDRPeter Urban (semifinalene på One, finalen på Das Erste)[251][252]
 UkrainaUA:PBCTimur Mirosjnytsjenko (UA:Persjyj)[253]
STBSerhij Prytula (STB)[254]
 ØsterrikeORFAndi Knoll (ORF 1)[255]

Kommentatorer for ikke-deltakende land

LandKringkasterKommentatorerKilde
 CanadaOmni TelevisionAlle sendinger, ingen kommentator[256]
 KasakhstanKhabarMahabbat Esen og Kaldybek Zhaisanbai (alle sendinger)[257]
KosovoRTKUkjent (RTK 1)[258]
 SlovakiaRádio FMDaniel Baláž, Lucia Haverlík, Pavol Hubinák og Juraj Malíček[259]
 SurinamATVDeler av finalen[260]
USAPeacockAlle sendinger, kun strømming. Ingen kommentator[261]
WJFD-FMEwan Spence og Ross Middleton (kun finalen)[262]

Andre utmerkelser

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det også delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[263][264]

KategoriLandSangArtistLåtskrivere
Artistprisen  Frankrike«Voilà»Barbara PraviBarbara Pravi, Igit, Lili Poe
Låtskriverprisen  Sveits«Tout l'Univers»Gjon's TearsGjon Muharremaj, Nina Sampermans, Wouter Hardy, Xavier Michel
Presseprisen  Frankrike«Voilà»Barbara PraviBarbara Pravi, Igit, Lili Poe

OGAE

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[265][266] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen basert på stemmene fra 3500 medlemmer i 43 OGAE-klubber:

LandArtistSangPoeng[267]
 MaltaDestiny«Je me casse»363
 SveitsGjon's Tears«Tout l‘Univers»358
 FrankrikeBarbara Pravi«Voilà»318
 LitauenThe Roop«Discoteque»301
 KyprosÉlena Tsagrinoú«El Diablo»238

Barbara Dex Award

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og uhøytidelig fan-pris som ble delt ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen gikk til det mest iøynefallende, prangende og oppsiktsvekkende kostymet, og baserte seg på stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[268] Under er topp fem-listen som ble stemt frem av fansen i 2021.[269] For første og eneste gang «vant» Norges deltaker den uhøytidelige prisen.[270] Det kom inn 4870 stemmer i avstemningen, noe som var ny rekord.[271] Dette var imidlertid siste gang prisen ble utdelt, året etter kunngjorde songfestival.be at de la prisen på is på grunn av økende kritikk og påstander om at prisen kunne oppfattes som mobbing.[272]

PlassLandArtist
1  NorgeTIX
2  RomaniaRoxen
3  KroatiaAlbina
4  StorbritanniaJames Newman
5  IsraelEden Alene

Andre programmer

Eurovision Song Celebration: Live-On-Tape

EBU kunngjorde 29. mars 2021 at de lager en ny versjon av Eurovision Song Celebration som strømmes via konkurransens offisielle YouTube-kanal. Programmet ledes av Krista Siegfrids og strømmes i to deler 28. og 29. mai. Programmet skal vise alle de 39 reserveopptakene som hvert land måtte sende inn i mars, samt annet bonusmateriale. Som med fjorårets utgave, Song Celebration, får fans sende inn videoklipp der de fremfører favorittbidragene sine.[273][274]

Krista Calling

Krista Siegfrids ledet også Krista Calling, en «bak kulissene»-videoserie som ble strømmet på konkurransens offisielle YouTube-kanal.[275] Serien hadde premiere 28. april 2021 og besto av seks episoder, der den siste ble sendt 21. mai. Serien inneholdt intervjuer med artister og arrangører i Rotterdam.[274][276]

LookLab with NikkieTutorials

Parallelt med hovedkonkurransen var Nikkie de Jager også vert for LookLab with NikkieTutorials, en talkshow-serie på konkurransens offisielle YouTube-kanal. Første sending var 10. mai 2021, og den ble sendt daglig frem til 21. mai. I hvert program var én av deltakerne gjest, og sammen diskuterte de nyheter, rykter og glamour i forbindelse med konkurransen.

Se også

Referanser

Eksterne lenker