Francis Crick

Francis Harry Compton Crick (født 8. juni 1916 Weston Favell i Northamptonshire, død 28. juli 2004 i San Diego i California) var en britisk fysiker og biolog. Han er berømt for å ha bidratt til oppdagelsen av DNA-molekylets struktur.

Francis Crick
Født		8. juni 1916[1][2][3][4] Northampton[5]
Død		28. juli 2004[1][2][4][6] (88 år) La Jolla[5] San Diego[7] tarmkreft
Beskjeftigelse		Biolog, genetiker, fysiker, hjerneforsker, biokjemiker, molekylærbiolog, universitetslærer, biofysiker, skribent
Utdannet ved		University College London[8] Gonville and Caius College[8] Mill Hill School[8] University of Cambridge[8] Northampton School for Boys
Doktorgrads- veileder		Max Perutz[8]
Ektefelle		Odile Speed
Nasjonalitet		Storbritannia[5]
Medlem av		6 oppføringer Royal Society[5] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[5] Det franske vitenskapsakademiet[5] American Academy of Arts and Sciences[5] European Molecular Biology Organization[5] National Academy of Sciences (1969–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		15 oppføringer Fellow of the Royal Society[8] Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960)[8][9] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962) (sammen med: James D. Watson, Maurice Wilkins)[8][10][11] Order of Merit[8] Copleymedaljen (1975)[12][8] Royal Medal (1972)[8] Philadelphia Liberty Medal[8] Gairdner Foundation International-prisen (1962)[8] EMBO-medlemskap[8] Grand Prix Charles-Leopold Mayer (1961)[8] Sir Hans Krebs-medaljen (1977)[8] Albert-medaljen (1987)[8] Croonian Medal and Lecture (1966)[8] Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry Mendel Medal (1966)[13]
Arbeidssted		University of Cambridge[8] Salk Institute for Biological Studies[14] New York University Tandon School of Engineering
Fagfelt		Molekylærbiologi,[15] DNA,[15] fysikk,[15] nevrovitenskap,[15] biofysikk,[15] genetikk[15]
Kjent for		DNA-struktur, bevissthet
Signatur
Francis Crick på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962

Han begynte å studere fysikk ved University College London hvor han ble B.Sc. i 1937. Etter andre verdenskrig begynte han å studere biologi.

I 1951 begynte han å arbeide sammen med James Watson ved Cavendish Laboratory ved University of Cambridge. Ved å bygge videre på røntgenfotografier gjort av Rosalind Franklin, greide de i 1953 å utarbeide en teori for hvordan DNA-molekylet var oppbygd, noe de fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin for i 1962.

I nyere tid har han vært en viktig drivkraft for nye oppdagelser innen molekylærbiologien. Dette inkluderer slikt som den genetiske koden og hvordan proteinsyntesen fungerer. Senere forlot han biologien til fordel for en annen interesse, bevissthet.

Han døde i San Diego av kreft.