James D. Watson
James Dewey Watson (født 6. april 1928 i Chicago i Illinois) er en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets dobbel helix struktur, med nukleotider i par (ofte forkortet ATCG).
| James D. Watson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | James Dewey Watson 6. apr. 1928[1][2][3][4]  (96 år)Chicago[2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, genetiker, zoolog, biokjemiker, molekylærbiolog, akademiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker, skribent, biofysiker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Indiana University Bloomington (1948–1950) (studieretning: zoologi, akademisk grad: ph.d.)[2] University of Chicago (1943–1947) (studieretning: zoologi, akademisk grad: Bachelor of Science)[2][5] South Shore High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Salvador Luria | ||
| Ektefelle | Elizabeth Watson (født Lewis) | ||
| Far | James Dewey Watson[6] | ||
| Nasjonalitet | USA[7][2] | ||
| Medlem av | 10 oppføringer Royal Society[2] National Academy of Sciences (1962–)[2][8] Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi European Molecular Biology Organization Academia Europaea (1998–) (tilknytning: AE section Cell and developmental biology)[9] Royal Irish Academy Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–)[10] Reial Acadèmia de Medicina de Catalunya | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer Copleymedaljen (1993)[11] Presidentens frihetsmedalje (1977) Lomonosov-gullmedaljen (1994)[12] Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960)[13] Gairdner Foundation International-prisen (2002) Kommandørridder av Order of the British Empire (2002)[14] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962) (sammen med: Francis Crick, Maurice Wilkins)[2][15][16] Guggenheim-stipendiet (1965)[17] Philadelphia Liberty Medal (2000) National Medal of Science (1997)[18] John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971) EMBO-medlemskap (1985–) Æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona (2005)[19] Utenlandsk medlem av Royal Society (1981)[20] Mendel Medal (2000)[21] Masarykuniversitetets gullmedalje (1998)[22] Æresdoktor ved Hofstra Universitet Guggenheim-stipendiet (1983)[17] Othmer Gold Medal (2005)[23] | ||
| Arbeidssted | Harvard University[2][5] University of Cambridge[2] Cold Spring Harbor Laboratory (1968–2007) (avslutningsårsak: Avskjed)[24][25] National Institutes of Health[2] | ||
| Fagfelt | Biokjemi,[26] genetikk,[26] molekylærbiologi[26] | ||
| Doktorgrads- studenter | Mario R. Capecchi H. Robert Horvitz Peter Moore Joan A. Steitz | ||
| Kjent for | The Double Helix[2][27] Molecular Biology of the Gene[2] | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962 |
Forskning
Etter å ha begynt å arbeide sammen med Francis Crick i 1951, bygde de to videre på arbeid foretatt av Rosalind Franklin og Maurice Wilkins, og sammen klarte de å påvise den «doble skruelinjen» (eng. double helix) som kjennetegner DNA-molekylet; to sukker-fosfat-kjeder er formet som en dobbelt skruelinje med basene ordnet parvis i midten. Resultatet av dette arbeidet ble publisert 25. april 1953, og Watson, Crick og Wilkins vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin for dette i 1962.
Rasekommentarer
I 2007 uttalte Watson at «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres [afrikanere] intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer,» noe som førte til at hans arbeidsgiver Cold Spring Harbor Laboratory (CSHL) gav ham sparken.[28] I ettertid beklaget han uttalelsene.[29] Som følge av økonomiske problemer i etterkant av uttalelsene solgte han nobelprismedaljen sin i 2014. Han ble da den første levende nobelprisvinner som har solgt sin medalje. I januar 2019 uttalte han i et intervju med PBS at «[…] there’s a difference on the average between blacks and whites on I.Q. tests. I would say the difference is, it’s genetic.»[30] Intervjuet fikk CSHLs styreleder Marilyn Simons og administrerende direktør Bruce Stillman til å komme med en uttalelse der de tok avstand fra Watsons meninger.[31] De hevder at hans uttalelser i praksis reverserer beklagelsene han kom med i 2007, og at de dermed så seg nødt til å frata ham de resterende forskertitlene han hadde hos CSHL. Intervjuet ble innspilt sommeren 2018. I oktober 2018 ble Watson innlagt på sykehus etter at han ble utsatt for en bilulykke.[30]
Priser (utvalg)
Referanser
Eksterne lenker
- (en) James D. Watson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James D. Watson på Internet Movie Database
- (en) James D. Watson hos The Movie Database
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962 hos Nobelprize.org
- (en) James D. Watson hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962
- (no) «James D. Watson» i Store norske leksikon