Heinrich Rohrer

Heinrich Rohrer (født 6. juni 1933 i Buchs i Sankt Gallen, død 16. mai 2013 i Wollerau i Schwyz^[15]) var en sveitsisk fysiker. Rohrer mottok Nobelprisen i fysikk i 1986 sammen med Gerd Binnig for deres konstruksjon av Scanning tunneling mikroskop (STM). Den andre halvdelen av prisen ble tildelt Ernst Ruska for hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet.

Heinrich Rohrer
Født		6. juni 1933[1][2][3][4] Buchs
Død		16. mai 2013[1][2][5][3] (79 år) Wollerau[6][5]
Beskjeftigelse		Fysiker
Utdannet ved		Eidgenössische Technische Hochschule Zürich[7]
Doktorgrads- veileder		Wolfgang Pauli
Ektefelle		Rose-Marie Egger
Nasjonalitet		Sveits
Medlem av		National Academy of Sciences (1988–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[8] Det russiske vitenskapsakademi Academia Europaea (1991–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[9]
Utmerkelser		Nobelprisen i fysikk (1986) (sammen med: Ernst Ruska, Gerd Binnig)[10][11] Elliott Cresson-medaljen (1987)[12] IBM Fellow Kong Faisals internasjonale vitenskapspris (1984) (sammen med: Gerd Binnig)[13][14] National Inventors Hall of Fame (1994)
Arbeidssted		IBM
Fagfelt		Fysikk
Kjent for		Scanning tunneling mikroskop (STM)
Heinrich Rohrer på Commons

Nobelprisen i fysikk 1986

Rohrer begynte på ETH Zürich i 1951, hvor han studerte sammen med Wolfgang Pauli. Doktoravhandlingen handlet om måling av lengdeendringer i superledere ved magnetfeltinduserte superledende overganger, et prosjekt startet av Jörgen Lykke Olsen. I løpet av forskningen fant han ut at han måtte gjøre det meste av forskningen om natten, etter at byen hadde stilnet, fordi målingene var så følsomme for vibrasjoner.

Studiene ble avbrutt av militærtjeneste i det sveitsiske fjellinfanteriet. I 1961 giftet han seg med Rose-Marie Egger. Bryllupsreisen til USA inkluderte en begrenset forskning på termisk ledningsevne av type II-superledere og metaller sammen med Bernie Serin ved Rutgers University i New Jersey.