Indias delstater og territorier

Inndelingen av landet i delstater og territorier reguleres av grunnloven.^[1]

De 28 delstatene er (med nummer som indikerer plassering på kartet til høyre):

Delstater

• 1 Andhra Pradesh
• 2 Arunachal Pradesh
• 3 Assam
• 4 Bihar
• 5 Chhattisgarh
• 6 Goa
• 7 Gujarat
• 8 Haryana
• 9 Himachal Pradesh
• 10 Telangana
• 11 Jharkhand
• 12 Karnataka
• 13 Kerala
• 14 Madhya Pradesh
• 15 Maharashtra
• 16 Manipur
• 17 Meghalaya
• 18 Mizoram
• 19 Nagaland
• 20 Orissa
• 21 Punjab
• 22 Rajasthan
• 23 Sikkim
• 24 Tamil Nadu
• 25 Tripura
• 26 Uttar Pradesh
• 27 Uttarakhand
• 28 Vest-Bengal

Unionsterritorier

De åtte unionsterritoriene er^[1] (med bokstaver som indikerer plassering på kartet til høyre):

• A Andamanene og Nikobarene
• B Chandigarh
• C Dadra og Nagar Haveli og Daman og Diu
• D Jammu og Kashmir
• E Lakkadivene
• F Det nasjonale hovedstasterritoriet Delhi
• G Puducherry
• H Ladakh

Før selvstendigheten

I tiden da India, som inkluderte dagens India, Pakistan og Bangladesh, men ikke Bhutan, Sri Lanka, Nepal eller Sikkim, var underlagt Storbritannia var landet delt opp i to typer områder; provinser i Britisk India og flere hundre fyrstestater («princely states» eller «native states»).

Etter 1947

Ved selvstendigheten i 1947 ble området britene hadde kontrollert delt i delt i to stater, India og Pakistan. Provinsinndelingen ble stort sett beholdt, men provinsen Punjab ble delt mellom India og Pakistan. Bengal var allerede delt i to provinser, der den ene, Øst-Bengal, hadde muslimsk flertall. Denne provinsen gikk til Pakistan og ble til Øst-Pakistan.

Fyrstestatene fikk valget mellom hvilken stat de ville tilhøre. Stater som nølte, som Hyderabadstaten og Kashmir, kunne bli innlemmet i unionen ved hjelp av trusler eller militærmakt. De fleste av disse statene gikk sammen i nye unionsstater, som så ble en del av India. I andre tilfeller ble fyrstestatene slått sammen med de tilstøtende provinsene. Andre fortsatte som egne delstater. Rajputana, Himachal Pradesh, Madhya Bharat og Vindhya Pradesh ble opprettet av flere sammenslåtte fyrstestater, mens Mysore, Hyderabad, Bhopal og Bilaspur fortsatte som egne delstater.

Delstatene i grunnloven av 1950

Den indiske grunnloven av 1950 gjorde India til en forbundsstat av delstater og territorier.^[2] Delstatene hadde mye selvstyre og fullstendige demokratiske rettigheter i unionen, mens unionsterritoriene ble styrt av den indiske regjeringen direkte.

Grunnloven skilte mellom tre områdetyper som fikk navn etter del-bokstavene i det første vedlegget til grunnloven:

Part A states var tidligere guvernørstyrte provinser fra Britisk India, og ble nå styrt av folkevalgte guvernører og delstatsforsamlinger. De ni del A-statene var Assam, Bihar, Bombay, Øst-Punjab, Madhya Pradesh (tidligere Central Provinces and Berar), Madras, Orissa, Uttar Pradesh (tidligere United Provinces) og Vest-Bengal.

Part B states var tidligere fyrstestater. De ble styrt av en folkevalgt forsamling og en rajpramukh, ofte en tidligere herskere, som ble utpekt av Indias president. De ni del B-statene var Hyderabad, Jammu og Kashmir, Madhya Bharat, Mysore, Patiala and East Punjab States Union (PEPSU), Rajasthan, Saurashtra, Travancore-Cochin og Vindhya Pradesh.

Part C states var både tidligere fyrstestatene og provinser som hadde vært styrt av kommissærer utpekt av den tidligere generalguvernøren av India. De ti del C-statene var Ajmer, Coorg, Bhopal, Bilaspur, Delhi, Himachal Pradesh, Kutch, Manipur og Tripura.

Andamanøyene og Nikobarane regnes i grunnloven som en klasse D-stat, et unionsterritorium styrt av en viseguvernør med innskrenket makt utpekt av forbundsregjeringen.

Jammu og Kashmir hadde særskilt status fram til 1957.^{[trenger referanse]}

Etter 1956

Det viste seg snart at de britiske inndelingene, som var skapt mest med tanke på kolonistyresmaktene, ikke alltid var levedyktige. Strid mellom folkegrupper førte til at den indiske nasjonalforsamlingen omorganiserte statsinndelingen med States Reorganisation Act i 1956.

1. november 1956 ble India omorganisert med disse statene og territoriene som følge:

Delstater

• Andhra Pradesh: Andhra ble døpt om til Andhra Pradesh og Telangana-regionen av Hyderabadstaten lagt til.
• Assam: Ingen endringer
• Bihar: Ingen endringer
• Bombay: Saurashtra og Kutch, den marathitalende delen av Nagpur divisjon i Madhya Pradesh og Marathwada-regionen av Hyderabad ble innlemmet, mens de sydlige delene av staten ble overført til Mysore. I 1960 ble staten delt inn i Maharashtra og Gujarat.
• Jammu og Kashmir: Ingen endringer
• Kerala: Travancore-Cochin og Malabar distrikt i Madras ble slått sammen til den nye delstaten Kerala.
• Madhya Pradesh: Madhya Bharat, Vindhya Pradesh og Bhopal ble slått sammen til Madhya Pradesh, mens marathitalende distrikter i Nagpur divisjon ble overført til Bombay.
• Madras: Malabar distrikt ble overført til Kerala og delstaten, som senere ble omdøpt til Tamil Nadu, fikk sin nåværende form.
• Mysore: Utvidet ved innlemmingen av Coorg og kannadatalende områder fra det sydlige Bombay og det vestlige Hyderabad. Staten ble senere omdøpt til Karnataka.
• Orissa: Ingen endringer
• Punjab: Patiala and East Punjab States Union (PEPSU) ble slått saman til Punjab.
• Rajasthan: Rajputana bli omdøpt til Rajasthan, og delstaten Ajmer-Merwara lagt til.
• Uttar Pradesh: Ingen endringer
• Vest-Bengal: Ingen endringer

Unionsterritorier

• Andamanøyene og Nikobarane
• Delhi
• Himachal Pradesh
• Lakshadweep
• Pondicherry
• Tripura
• Manipur

Siden 1956 har flere nye territorier og delstater blitt skilt ut fra eksisterende delstater. Bombay bli delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960 under Bombay Reorganisation Act. Punjab ble delt i 1966 etter språklege og religiøse linjer under Punjab Reorganisation Act, der den hinditalende hindustaten Haryana ble til mens de nordlige distriktene av Punjab ble overført til Himachal Pradesh. Chandigarh, hovedstaden Punjab og Haryana deler, ble et unionsterritorium.

Deler av Assam ble skilt ut til Arunachal Pradesh og Nagaland i 1962, Meghalaya i 1971 og Mizoram i 1972. Unionsterritoriet Tripura ble opprettet i 1963.

De tidligere franske og portugisiske koloniene i India ble annektert av den indiske republikken, som territoriene Pondicherry, Dadra, Nagar Haveli, Goa, Daman og Diu i 1962. I 1975 ble kongedømmet Sikkim innlemmet. Flere unionsterritorier fikk gradvis status som delstater: Himachal Pradesh i 1970, Manipur og Tripura i 1972, Mizoram i 1986, og Arunachal Pradesh og Goa i 1987, med Goa-eksklaven Daman og Diu omgjort til et unionsterritorium.

Nye delstater

I 2000 ble det opprettet tre nye delstater: Jharkhand fra Bihar, Chhattisgarh fra Madhya Pradesh og Uttaranchal fra Uttar Pradesh. Territoriene Delhi og Puducherry har fått utvidede rettigheter til å velge sine egne lovforsamlinger, et steg på veien mot delstatsstatus.

I 2014 vedtok Indias parlament å gjøre Telangana til ny delstat.^[3]

Delstatene blir styrt av selvvalgte lovgivende forsamlinger og regjeringer, som regel med en guvernør og en førsteminister (Chief Minister) på toppen. Unionsterritoriene er derimot direkte underlagt de nasjonale styresmaktene, gjennom en viseguvernør utpekt ut av presidenten i India. Territoriene Delhi og Puducherry har sine egne folkeforsamlinger og ministerråd, men deres makt er begrenset, og enkelte typer lover må godkjennes av presidenten.

Delstatene i India, ordnet etter folketall ved folketellingen i 2011:^[4]

Folketellingen i 2011 viste dette folketallet i unionsterritoriene:^[4]

• Andamanene og Nikobarene: 379 944
• Chandigarh: 1 054 686
• Dadra og Nagar Haveli: 342 853
• Daman og Diu: 242 911
• Det nasjonale hovedstasterritoriet Delhi: 16 753 235
• Lakkadivene: 64 429
• Puducherry: 1 244 464

• Liste over Indias administrative distrikter

• States & Union Territories, Government of India Web Directory
• Artikkel om politisk styre på lavere nivå i India (engelsk)