Metamfetamin

Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like.

Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig. Av denne grunn fremstår metamfetamin som sterkere enn amfetamin; det innebærer at en trenger lavere dose for å oppnå tilsvarende effekt. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil omdannes i kroppen til amfetamin, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en litt forlenget rus sammenliknet med amfetamin.

Inntak av amfetamin og metamfetamin gir virkninger både på sentralnervesystemet og ellers i kroppen. Virkningene som i det følgende er beskrevet for amfetamin, gjelder også for metamfetamin:

• De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak og vil subjektivt sett kunne forsvinne i løpet av få timer.
• Amfetaminrus kjennetegnes av hevet stemningsleie og økt psykomotorisk tempo. Vanlige symptomer og funn er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet/mangel på søvn.
• Virkninger som økt sjansetaking, redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver samtidig og nedsatt kritisk sans innebærer økt risiko for alvorlige ulykker, for eksempel i trafikken.
• Det sees økt puls, blodtrykk, åndedrett og kroppstemperatur. Pupillene blir ofte store.
• Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan lede til et dødelig utfall. Slike påvirkninger på hjerte-og karsystemet er rapportert selv ved lave doser.
• Amfetamin misbrukes ofte periodevis med intensiv bruk av hyppig gjentatte doser flere dager i strekk. En slik periode innebærer vanligvis svært lite søvn og mat. Ytterligere inntak av amfetamin vil til slutt ikke gi merkbare effekter, og det vil følge en fase preget av utmattelse og stort søvnbehov. I denne fasen kan det oppstå depresjon og/eller forvirring, eventuelt paranoid psykose (skremmende vrangforestillinger om å være forfulgt).
• Kroniske brukere fremstår ofte som angstfylte, søvnige og underernærte. Bruk av amfetamin over lengre tid kan føre til at dosen må økes noe for å oppnå samme egenopplevelse av rus; med andre ord en viss toleranseutvikling for noen av virkningene.

Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve. Ved langvarig misbruk vil det kunne påvises over lengre tid. Nyrene består av en god del fettvev som har samlet opp avfallstoffer^{[trenger referanse]}. Hos personer med avhengighet er det vanlig at dette fettvevet har blitt skadet og nyrebarkens vevsdel har nedsatt funksjon, og det kan ta opp til flere år for nyrenes filtreringsapparat klarer å skille ut avfallsstoffene.^{[trenger referanse]}

• 
  Glasspipe for røyking av metamfetamin. Stoffet kan inntas som tabletter, pulver eller oppløst i væske gjennom munnen, det kan injiseres, røykes eller sniffes.
• 
  Ulovlig laboratorium for produksjon av metamfetamin

  Foto: Drug Enforcement Administration, USA
• 
  En halv kilo metamfetamin beslaglagt på passasjer ved Los Angeles International Airport

• (en) Dextromethamphetamine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons