Nicolae Ceaușescu
Nicolae Ceaușescu (født 26. januar[16][17] 1918 i Scornicești, død 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias statssjef fra 1967 til 1989.
| Nicolae Ceaușescu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1918[1][2][3][4] Scornicești (Kongedømmet Romania, Olt County)[5] | ||
| Død | 25. des. 1989[1][2][3][4] (71 år) Targoviste | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, skomaker, Romanias president | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Nice-Sophia-Antipolis M.V. Frunzes millitærakademi[6] Academia de Studii Economice din București[6] | ||
| Ektefelle | Elena Ceaușescu | ||
| Søsken | Ion Ceaușescu | ||
| Barn | Zoia Ceaușescu Nicu Ceaușescu Valentin Ceaușescu | ||
| Parti | Det rumenske kommunistpartiet (1937–)[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Romania (–1947) Socialist Republic of Romania | ||
| Gravlagt | Cimitirul Ghencea (București, Romania) | ||
| Utmerkelser | 48 oppføringer Ordenen helt av det sosialistiske arbeid Karl Marx-ordenen Den olympiske orden i gull (1985)[8] Offiser av Æreslegionen Storkors av St. Olavs Orden (–1989)[9] Storkors av Sydkorsordenen Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1979)[10][11] Helt av Den sosialistiske republikk Romania (1971)[12] Den sosialistiske seiers orden Ordinul Steaua Republicii Socialiste România clasa I Oktoberrevolusjonsordenen Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1971) Jugoslavias store stjernes orden Stara Planina-ordenen Serafimerordenen Ridder av Elefantordenen Storkorsridder av Order of the Bath Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkjede av Santiago av sverdets orden[13] Sikatuna-ordenen Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet José Marti-ordenen (1973) Frigjøreren San Martins orden (1974) Leninordenen (1971) Hero of Socialist Labour (1964)[12] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1969)[14] Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Kongerikets kroneorden Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet Honorary Doctorate of University of Buenos Aires Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1969)[15] Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Ordenen Bulgarias tretten århundrer Jugoslavias store stjernes orden Ærestegnet for fortjenester Den sivile fortjenstorden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Elefantordenen Order of the Bath St. Olavs Orden Santiago av sverdets orden Sydkorsordenen Solordenen Den olympiske orden | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Ceaușescu var tredje barn i en fattig bondefamilie som til slutt hadde ti barn. Han gikk fireårig grunnskole i Scornicești, og flyttet da han var ti år gammel til București til sin søster og hennes mann.[18] Der ble han skomakerlærling.
Politiker
Ceaușescu ble medlem av det Det rumenske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon i 1933 og av selve kommunistpartiet i 1936.[18] I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to års fengsel og en bot på 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt år for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett år etter løslatelsen.[19]
Da Nazi-Tyskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene.[20] Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en interneringsleir. Ceaușescu klarte å holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første årene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Târgu Jiu-leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, så som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica.[21] Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen, og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren.[22]
Ceaușescu var fra august 1944 til juni 1945 førstesekretær for Det rumenske kommunistpartiets ungdomsforbund.
I 1946 skal han ha skutt en bankdirektør som nektet å gi penger til kommunistpartiets valgkampanje.[23]
Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister.[24]
I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité og i 1954 i politbyrået som varamedlem.[25]
Generalsekretær, president
I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president, etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (rumensk: «consiliul de stat»). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen.[26] Blant annet fordømte han og avslo å delta i invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.[27][28] Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.[29]
Ceaușescus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[30][31]
Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom.[32] Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate.[33] Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.[34]
I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol.[35] Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște.[36]
Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.[37]
Familien
I 1946 giftet han seg med Elena Ceaușescu, og de fikk tre barn: Valentin (født 1947), Zoia (1949–2006) og Nicu (1951–1996).
Niculina (1914 -1990) var søsteren som han bodde hos i București da han flyttet dit som tiåring. Hun var hjemmeværende og fikk aldri noen politisk stilling senere.[17]
Maria (gift Agachi; 1920- 2007) arbeidet i București ved Electromagnetica-fabrikken, der hun var seksjonssjef.[17]
Hans bror Ion Ceaușescu var, blant annet, visestatsråd i Jordbuksdepartementet og leder for Romanias Akademi for jordbruksvitenskap.[17] Hans bror Ilie Ceaușescu ble stedfortredende forsvarsminister. Han var den eneste av alle søskene som gikk syv år på skolen.[17] Alle andre hadde gått kun fire år.[17] Hans bror Marin Ceaușescu (1916- 28. desember 1989) ledet fra 1974 til 1989 Romanias Handelskammer i Wien. Han begikk selvmord i Wien.[17] Hans bror Nicolae Andruță Ceaușescu ledet det hemmelige politiets offisersskole i Băneasa.[17]
Florea Ceaușescu arbeidet først i Steagul Roșu (kommunistpartiets avis i București) før han gikk over til kommunistpartiets hovedorgan Scânteia.[17]
Costel Ceaușescu (1930- ukjent dødsår) døde ung.[17]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nicolae Ceaușescu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nicolae Ceaușescu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nicolae Ceaușescu på Internet Movie Database
- (fr) Nicolae Ceaușescu på Allociné
- (en) Nicolae Ceaușescu på AllMovie
- (en) Nicolae Ceaușescu hos The Movie Database
- (en) Nicolae Ceaușescu på Discogs
- (en) Nicolae Ceaușescu – Olympedia
| Forgjenger: Gheorghe Gheorghiu-Dej | Romanias president | Etterfølger: Ion Iliescu |