Pæreslekta
Pæreslekta (Pyrus) er en planteslekt med trær eller busker i rosefamilien. Den meste kjente arten er pæretreet.
| Pæreslekta | |||
|---|---|---|---|
 Pyrus elaeagrifolia fra Sørøst-Europa | |||
| Nomenklatur | |||
| Pyrus L. | |||
| Populærnavn | |||
| pæreslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Underfamilie | Amygdaloideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 25 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
De er som regel løvfellende, men noen få er halvt eviggrønne. Noen arter har torner. Bladene sitter spredt og er tannete eller helrandete. Blomstene sitter i en klase eller halvskjerm; de har 5 begerblad og 5 hvite, eller mer sjeldent rosa, kronblad. Det er 15–30 pollenbærere med mørkerød eller purpur pollenknapp. Frukten er en kjernefrukt med 2–5 kammer. Frøene er svarte eller brunsvarte.
Pæreslekta er utbredt i Eurasia og Nord-Afrika med flest arter i middelhavslandene, Kaukasia og sørvestlige Kina. Ofte finnes flere arter i samme område; i det forholdsvis lille landet Georgia vokser det eksempel elleve pærearter. Ingen av artene forekommer naturlig i Norge.
Pæretre (P. communis) er en foredlet form av skogpære, som vokser vilt i Europa og Vest-Asia. Det dyrkes som frukttre i Europa, Nord-Amerika, Argentina, Sør-Afrika og Australia. Snøpære (P. nivalis) blir dyrket litt i Europa for fremstilling av pæresider. I Øst-Asia er nashi (P. pyrifolia) den viktigste arten, og der blir også koreapære (P. ussuriensis) og hybriden Pyrus × bretschneideri brukt som frukttrær. Enkelte andre pærearter dyrkes som prydplanter, podestammer og til vindskjerming.
Kilder
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 290–291. ISBN 82-10-01282-7.
- R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger lithografiske anstalt. s. 118. ISBN 82-990430-2-6.
- T. Yamamoto og E. Chevreau (2009). «Pear Genomics». I K.M. Folta og S.E. Gardiner. Genetics and Genomics of Rosaceae. Springer. s. 163–186. ISBN 978-0-387-77490-9. doi:10.1007/978-0-387-77491-6.
- «Pyrus». Flora of China. Besøkt 5. oktober 2016.
- «Pyrus». The Plant List. Besøkt 5. oktober 2016.
- A. Kurtto (2009). «Pyrus». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 5. oktober 2016.
- X. Zheng m.fl. (2014). «Phylogeny and evolutionary histories of Pyrus L. revealed by phylogenetic trees and networks based on data from multiple DNA sequences». Molecular Phylogenetics and Evolution. 80: 54–65. ISSN 1055-7903. PMID 25083939. doi:10.1016/j.ympev.2014.07.009.
Eksterne lenker
- (en) pære i Encyclopedia of Life
- (en) pære i Global Biodiversity Information Facility
- (no) pære hos Artsdatabanken
- (sv) pære hos Dyntaxa
- (en) pære hos ITIS
- (en) pære hos NCBI
- (en) pære hos The International Plant Names Index
- (en) pære hos Tropicos
- (en) Kategori:Pyrus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pyrus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pyrus – detaljert informasjon på Wikispecies
