Punktum

Setningsslutt

Punktum indikerer vanligvis slutten på en fortellende setning:

• Alt har en ende, men pølsa har to.

Setninger i imperativ avsluttes ofte med utropstegn, men ikke i bruksanvisninger og rettledninger:

• Vent til lampen lyser og start så motoren.
• Vær vennlig og svar innen utgangen av mars.

Dersom setningen slutter med en forkortelse som inneholder punktum skal en ikke ha dobbelt punktum. Det siste punktumet i forkortelsen skal beholdes dersom det etterfølges av et annet skilletegn enn punktum:

• Jeg kjøper en bok e.l.
• Kan du kjøpe en bok e.l.?

Det skal ikke være punktum i slutten av overskrifter og ikke etter adresser, datoer og titler som er skilt fra resten av teksten.

Når en setning avsluttes med et tillegg i parentes, skal punktumet komme etter parentesen. Dersom tillegget starter etter et punktum, skal det også stå punktum inne i parentesen.

• Alle gikk videre (bortsett fra Ola).
• Nesten alle gikk videre. (Ola var slått ut i første runde.)

Tidsuttrykk og klokkeslett

Punktum kan brukes som skilletegn i tidsuttrykk. En brøkdel av et sekund markeres med et desimalkomma.

• Verdensrekorden er på 1.23.19.
• Verdensrekorden er på 1.43,6.

Den internasjonale standarden ISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.

Klokkeslett kan skrives med fire siffer uten punktum, alternativt med tre eller fire siffer og bruk av punktum:

• Toget går klokka 0920.
• Toget går klokka 9.20.

Ordenstall

Ordenstall markeres vanligvis med et punktum. Regentnummer med romertall skal ikke skrives med punktum:

• Nå sier jeg dette for 101. og siste gang!
• Nasjonaldagen er 4. juli.
• Olav 2. døde i 1030.
• Olav II døde i 1030.

Avbrudd og manglende tekst

En serie på tre punktum kalles en ellipse og er et eget tegn (…).^[1] Ellipse brukes for å indikere et avbrudd eller at noe mangler i teksten. Dersom flere ord mangler, skal det være ett blankt tegn foran ellipsen, men ikke dersom det mangler deler av et ord:

• Det er ok for meg, men …
• Hva i h… er meningen med dette?

Forkortelser

Punktum brukes ofte for å tydeliggjøre en forkortelse, men er strengt tatt ikke nødvendig der det ikke er fare for misforståelser. Ved bruk av punktum skal hvert ledd i forkortelsen avsluttes med punktum:

• H.r.adv. Nilsen prosederte.
• H r adv Nilsen prosederte.

Forkortelser som inneholder flere ord skriver en som regel uten mellomrom, med eller uten punktum etter forkortelsen:

• Telefon, e-post, brev osv er alle nyttige former for kommunikasjon.
• Telefon, e-post, brev osv. er alle nyttige former for kommunikasjon.

Punktum brukes ikke i forkortelser for kjemiske stoffer, i forkortelser for mål og vekt eller for myntenheter:

• H er det kjemiske symbolet for hydrogen.
• Manualen på 120 kg løftet han lett.
• Prisen på 14 kr var helt grei.

Heller ikke skriftene i Bibelen skal skrives med punktum:

• Hun leste fra Joh 3,14.

Initialord av typen FN, NRK og USA skal ikke skrives med punktum.

I datateknologi har punktum en rekke forskjellige bruksmåter. Både i tegnsettet Unicode og i ASCII er punktum representert ved tegnkode 46.

I webadresser og i e-postadresser brukes punktum for å skille mellom elementer i bruker- eller domenenavnet. Symbolet kan da med fordel uttales punkt, istedenfor det engelske dot, som i eksempelet fornavn-punkt-etternavn-hos-firma-punkt-no.

www.example.org

192.168.0.1

post@wikipedia.no

I filnavn skiller et punktum mellom filrot og filsuffiks. Operativsystemene Unix og Linux vil behandle en fil som starter navnet med et punktum som en skjult fil og ikke vise den i standard fil-lister:

document.txt

.login

Flere typer filsystem bruker punktum for å representere den nåværende arbeidsmappen. Tilsvarende vil to sammenstilte punktum representere den mappen som har nåværende arbeidsmappe som delmappe:

.\mappe1\dokument.txt

..\mappe1\dokument.txt

I ulike programmeringsspråk inngår punktum som en viktig del av syntaksen. I C brukes punktum for å aksessere et medlem av en struktur, og C++ bruker punktum for å aksessere medlemmer av en klasse.

• Finn-Erik Vinje (2006). Skriveregler (8 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4. 

• Språkrådet – punktum Besøkt 31. desember 2019