Sebastian Kurz

Bakgrunn

Sebastian Kurz er sønn av gymnaslærer Elisabeth og ingeniør Josef Kurz. Han er enebarn.^[10][11] Han er født og oppvokst i den gamle arbeiderbydelen Meidling i Wien, der en stor del av befolkningen har innvandrerbakgrunn.^[12] Etter avsluttende eksamen i 2004 avtjente han verneplikten i Österreichs Bundesheer og studerte rettsvitenskap ved Universität Wien. Ved siden av studiene arbeidet han for et advokatfirma og et forsikringsselskap.^[13]

Politisk engasjement

Han meldte seg inn i ungdomsorganisasjonen Junge Volkspartei i Wien i 2003. Kurz var delstatsformann i Junge Volkspartei i Wien 2007–2012. Han har vært forbundsformann i Junge Volkspartei og viseformann i Österreichische Volkspartei i Wien siden 2009. Kurz var medlem av Wiens delstatsforsamling og bystyre 2010–2011.^[14]

Minister

I perioden 2011–2013 var han statssekretær for integreringssaker i Østerrikes innenriksministerium, der han ble kjent for krav om tyskkunnskaper før skolealder, tyskopplæring for muslimske religiøse ledere og et forum for dialog med de religiøse lederne.^[15]

Kurz ble EUs yngste utenriksminister og Østerrikes yngste minister noensinne i 2013. Med seg til utenriksdepartementet fikk han det overordnede ansvaret for integreringspolitikken. I 2013 ble Kurz også innvalgt i det østerrikske Nasjonalrådet med rundt 35 700 personlige stemmer, flest av alle kandidater.^[16]

Kurz ble 1. juli 2017 valgt til leder (Obmann) av ÖVP, med 98,7 prosent av stemmene.^[17]

Forbundskansler

18. desember 2017 ble han utnevnt til Østerrikes forbundskansler. Kurz dannet regjering sammen med partiet FPÖ.^[18]

Halvannet år senere, 27. mai 2019, fremmet sosialdemokratene SPÖs parlamentsleder Pamela Rendi-Wagner et mistillitsforslag mot Kurz. Forslaget kom i kjølvannet av den såkalte Ibiza-affæren, der blant andre FPÖs partileder Heinz-Christian Strache var innblandet. Strache gikk i en videofelle, der han tilbød statlige kontrakter mot partistøtte til en russisk kvinne. Både SPÖ, mindre partier og Kurz' tidligere koalisjonpartner FPÖ, som trakk seg fra regjeringen etter at Kurz avsatte FPÖ-statsråd Strache, stemte for forslaget. En midlertidig regjering ble få dager ledet av den tidligere finansministeren Hartwig Löger. Deretter fulgte utnevnelsen av regjeringen Brigitte Bierlein frem til nyvalgene i september 2019. Det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering var blitt felt av et mistillitsvotum – til tross for 185 forsøk siden 1945. Med en varighet på knapt halvannet år var Kurz' regjeringsperiode også blant de korteste i landets historie.^{[19][20][21][22][23][24][25]}

Etter nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019, der ÖVP vant, innledet Kurz regjeringsforhandlinger med partiet de grønne. I januar 2020 presenterte Kurz en regjeringsplattform, og ble 7. januar innsatt som ny kansler.^[9][26][27]

Våren 2021 ble det avdekket en rekke eksempler på at Kurz' styresett var udemokratisk og preget av vennskapstjenester og maktmisbruk.^[28] En viktig kilde til avsløringene var en rekke chatter som Kurz hadde deltatt i, og som politiet hadde funnet etter å ha beslaglagt mobiltelefonen til en av Kurz' nære forbindelser, Thomas Schmid, direktør i Öbag.^[28][29] Kurz trakk seg og ble erstattet som forbundskansler av Alexander Schallenberg den 11. oktober 2021.

Den 3. desember 2021 gikk Kurz av som partileder i ÖVP og ble erstattet av Karl Nehammer.^[30]

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Sebastian Kurz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons