Giorgio Parisi

Giorgio Parisi
Født	4. aug. 1948 (75 år); Roma
Beskjeftigelse	Fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, naturviter
Utdannet ved	La Sapienza
Nasjonalitet	Italia
Medlem av	Det franske vitenskapsakademiet; Accademia Nazionale dei Lincei (1987–); National Academy of Sciences (2003–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences); Accademia delle Scienze di Torino (2022–)
Utmerkelser	16 oppføringer Premio Feltrinelli (1986); Prix des trois physiciens (2011); High Energy and Particle Physics Prize (2015); Max Planck-medaljen (2011); Boltzmann-medaljen (1992); Microsoft-utmerkelsen (2007); Enrico Fermi-prisen (2002); Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2005); Lars Onsager Prize (2016); Diracmedaljen (1999); Wolfprisen i fysikk (2021); Nobelprisen i fysikk (2021); Lagrange-prisen; Pomeranchuk Prize (2018); Wolfprisen (2021); Clarivate Citation Laureates (2021)
Arbeidssted	La Sapienza; Università degli Studi di Roma Tor Vergata
Fagfelt	Kvantefeltteori, statistisk mekanikk, spinn-glass, komplekst system, DGLAP-ligninger, Kardar-Parisi-Zhang-ligningen, fysikk, teoretisk fysikk
Doktorgrads-; studenter	Pierfrancesco Urbani
	Giorgio Parisi på Commons

Nobelprisen i fysikk
2021

Giorgio Parisi (født 4. august 1948) er en italiensk fysiker. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann.^[19]

Parisi fikk nobelprisen for «oppdagelsen av samspillet av uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer fra atom- til planet-skala».^[20]

Biografirediger kilde

Parisi fullførte doktorgrad i 1970 ved La Sapienza i Roma. Han arbeidet som forsker frem til 1981 da han ble professor i teoretisk fysikk ved Università degli Studi di Roma «Tor Vergata». I 1992 ble han professor i kvanteteori ved La Sapienza i Roma.^[21]

Parisi har skrevet over 600 artikler innen partikkelfysikk, statistisk fysikk og kaossystemer. ^[21] Han har også studert dyrs kollektive oppførsel og bidrar i Simons-samarbeidet Cracking the Glass Problem, som forsøker å finne teorier for struktur, eksitasjon og, når glasset knuser, dynamikken i «glassaktige materialer». ^[22]

Parisi har mottatt en rekke priser, blant annet Nobelprisen i fysikk i 2021.

SPublikasjoner i utvalgrediger kilde

Parisi, Giorgio (1988). Statistical Field Theory. Addison Wesley. ISBN 978-0201059854.
Mézard, Marc (1987). Spin glass theory and beyond. Singapore: World Scientific. ISBN 978-9971501150.
Parisi, Giorgio (2006). La chiave, la luce, l'ubriaco. Roma: Di Renzo Editore. ISBN 978-8883231490.
Parisi, Giorgio (2009). Quantum Mechanics. Cambridge University Press. ISBN 978-0521869638.
Parisi, Giorgio (2020). Theory of Simple Glasses. Cambridge University Press. ISBN 978-1108120494.

Referanserrediger kilde

Eksterne lenkerrediger kilde

Offisielt nettsted
(en) Giorgio Parisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]