Vestfrankarriket
Vestfrankarriket (latin Francia occidentalis, òg kjent som regnum Francorum occidentalium) er den eldste danninga av kongeriket Frankrike og var den vestlege delen av Frankarriket. Riket varte frå kring 840 til 987. Det blei oppretta etter delinga av det karolingiske Frankarriket etter at Ludvig den fromme døydde. Aust-vest-delinga sette seg gradvis, og det oppstod skilde kongedøme.[1]
Vestfrankarriket strekte seg lengre sør enn det moderne Frankrike, men ikkje så langt aust, og omfatta ikkje Lorraine, Alsace, nedre Burgund og Provence. I Bretagne og Catalonia (sistnemnde i all hovudsak ein del av Spania) hadde dei vestfrankiske kongane svært avgrensa innverknad. Dei vestfrankiske kongane blei valde av sekulære og geistlege magnatar, og i det halve hundreåret mellom 888 og 936 blei dei valde vekselvis frå karolingarane og robertierane.[2]
Kjelder
Litteratur
- Bradbury, Jim (2007): The Capetians: Kings of France, 987–1328. London: Hambledon Continuum.
- Coupland, Simon (1989): «The Coinages of Pippin I and II of Aquitaine» i: Revue numismatique, 6th series, 31, s. 194–222.
- Koziol, Geoffrey (2006): «Charles the Simple, Robert of Neustria, and the vexilla of Saint-Denis» i: Early Medieval Europe 14 (4), s. 355–390.
- Lewis, Archibald R. (1965): The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050. Austin: University of Texas Press.
- MacLean, Simon (2003): Kingship and Politics in the Late Ninth Century: Charles the Fat and the end of the Carolingian Empire. Cambridge: Cambridge University Press.
- Nelson, Janet L. (1977): «Kingship, Law and Liturgy in the Political Thought of Hincmar of Rheims» i: English Historical Review 92, s. 241–279. Gjenopptrykt i Politics and Ritual in Early Medieval Europe (London: Hambledon, 1986), s. 133–172.
- Richard, Alfred (1903): Histoire des Comtes de Poitou, bind 1 Paris: Alphonse Picard.
- Smith, Julia M. H. (1992): Province and Empire: Brittany and the Carolingians. Cambridge: Cambridge University Press.